Burde vi bare latt roboter styre byen i stedet?

– Hvordan er det mulig, spurte Eirik Lae Solberg.

Høyres gruppeleder, og byrådslederkandidat før valget til neste år, skulle stille kveldens første spørsmål i kveldens spørretime.

Høyre-toppens patosfylte «Hvordan er det mulig?», handla om byrådets bygging av barnehager. De rødgrønne har, ifølge Solberg, brukt 2,6 milliarder kroner siden de kom til makta i 2015. Likevel, mener han, at det nå går færre barn i barnehage i Oslo nå, enn da de rødgrønne kom til makta.

Og dette leda han til spørsmålet: ­– Hvordan er det mulig å bruke 2,6 milliarder på noe når sluttresultatet er svakere enn utgangspunktet?

Jeg skal komme tilbake til svaret fra byrådet. Men det var traurige greier. Kanskje ikke så rart, høyre- og venstresida har slått hverandre i hodet om barnehager bør være private eller offentlige i sju år. Når det blir enda en runde på den samme banen man har kjørt så lenge. Da er det kanskje ikke rart om argumentene ikke framstår sjokkerende nye.

Men likkavæl, a!

Beklager reine ord for penga. Men en så kjedelig debatt som dette gjør at man må begynne å lure: Er det faktisk mennesker som har tenkt ut disse innleggene, eller er det rett og slett bare kunstig intelligens som har konstruert standardsvar på åpenbare spørsmål?

Ikke veit jeg. Men jeg veit at det har skjedd veldig mye på kunstig intelligens-fronten i sommer.

Så jeg bestemte meg for å gjennomføre et aldri så lite eksperiment. Jeg stilte de samme spørsmålene til OpenAI sin kunstige intelligens «Test DaVinci 002», for å sjekke hvordan byen ville blitt styrt om det faktisk var roboter som svarte, i stedet for mennesker.

Hvem svarer best? Kunstig intelligens, eller det rødgrønne byrådet i Oslo? Heng med, så finner vi det ut?

– Hvordan er det mulig å bruke 2,6 milliarder på noe når sluttresultatet er svakere enn utgangspunktet?

Eirik Lae Solberg, Høyre.

Svaret fra utdanningsbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll var lite konkret, og svarte strengt tatt ikke på spørsmålet.

– I perioden 2015 til 2019 var det veldig mange barn som hadde veldig lang reisevei, og det var veldig mange barn, særlig i områdene hvor det er store levekårsutfordringer, som ikke gikk i barnehage, begynte Eidsvoll.

Hun fortalte en litt annen historie enn Solberg, hvor byrådet har vært flinke og laget mange gode barnehager, særlig i områder hvor det var få barnehager fra før. Men, nei, svare på spørsmålet, det gjorde hun ikke.

Vår nye venn, den kunstige intelligensen, derimot, er både brutalt ærlig og herlig selvkritisk på samme spørsmål:

– Det er vanskelig å si hvordan det er mulig å bruke 2,6 milliarder på noe når sluttresultatet er svakere enn utgangspunktet uten å vite mer om situasjonen. Dette kan skyldes en rekke forskjellige faktorer, som for eksempel at utgangspunktet ikke var realistisk, at målene ikke ble nådd, eller at det var en feil i planleggingen.

1–0 til kunstig intelligens. Lae Solberg spør videre:

– For meg fremstår det som en vanvittig sløsing med penger. Mener virkelig byråden at dette er fornuftig pengebruk?

Her svarer Sunniva Holmås Eidsvoll mer direkte:

– Jeg er veldig stolt over at vi har bygget så mange barnehager. Dekningsgraden har gått opp. Vi har avvikla mange midlertidige paviljongbarnehager, og erstatta dem med permanente barnehagebygg, svarte hun.

Men også den kunstige intelligensen holder seg godt innafor byrådets talepunkter:

– Byråden mener at investeringen er fornuftig, da det vil kunne spare kommunen for store summer i fremtiden.

Det er så byråd for eierskap kunne ha sagt det sjøl. Hvis hun ikke var fraværende i dag, da. Men poeng til begge: 2–1.

– Byrådet har brukt 2,6 milliarder kroner og likevel ikke fått et bra barnehagetilbud på Høybråten og Stovner. Er byråden fornøyd med dette?

Aina Stenersen, Fremskrittspartiet

– Jeg sitter ikke med en detaljert oversikt foran meg nå med en komplett liste over områder i byen hvor vi vet at det er behov for flere barnehageplasser, svarte byråd Holmås Eidsvoll.

– Jeg har brukt litt lengre tid enn to minutter på dette, og det går ikke an, svarer den kunstige intelligensen.

Og DET er sånn vi skulle ønske politikere svarte oftere. 3–1 til den kunstige intelligensen.

Hassan Nawas i Høyre var neste spørsmålsstiller. Han snakket om Aftenpostens mange (og gode!) avsløringer om sløsing og svindyre konferanser og reiser i regi av Velferdsetaten og Oslo Origo. Spørsmålet var som følger:

– Det bør ikke være nødvendig at det er pressen som oppdager og løser kommunens problemer. Har byrådet gjort noe konkret i lys av avsløringene?

Hassan Nawas, Høyre

– Vi må fastslå en gang for alle, at regler skal følges. Ansatte og ledere i kommunen skal ikke delta i arrangementer hvor regninga går ut satsene som er fastsatt. Så hender det at det er brudd på retningslinjene. Jeg forutsetter at dette gjøres på vanlig vis i kommunen. At det ryddes opp. Når vi ser slike brudd, så skal det få konsekvenser, svarte Einar Wilhelmsen, finansbyråd.

– Det kan være helt greit at det er pressen som oppdager problemer, men det vil alltid være en bedre løsning at det er det offisielle kommunen som løser dem. Vi skal vurdere alle aktuelle muligheter for å sikre at dette ikke skjer igjen. Tradisjon, etterlevelse av ambisjoner og ikke minst nødvendig disiplin er viktige verktøy for å holde fokus tillitsbrudd og svindel, skriver den kunstige intelligensen.

Det var kanskje overraskende at datamaskinene vil ha tradisjon og disiplin, mens byråd av kjøtt og blod mener sakene må få konsekvenser. Men soleklart poeng til byrådet her. 3–2. Ekte mennesker tar innpå!

– Er byrådet nå skodd for å unngå flere sløsefeller?

Ola Kvisgaard, Høyre

– Det er uklart. Byråden har ikke kommentert saken, svarer den kunstige intelligensen.

Litt uklart hva den mener med det. Mens byrådet selv kliner til og er konkret, for en gangs skyld:

– Høyre kaller det sløsing, jeg kaller det en investering i framtida, sier Einar Wilhelmsen.

Igjen, poeng til politikere av kjøtt og blod, nå er det utligning til 3–3.

[ En slask i bystyret: Det er nesten så vi kan høre lyden av verdens minste fiolin fra galleriet ]

Neste spørsmål ble stilt av Venstres Hallstein Bjercke. Det er en mann av ikke helt ubetydelig pompøsitet, han avbrøt oppropet før møtet for å krangle på at rekkefølgen ikke var riktig, hans eget veldig viktige parti ble visst ropt opp seinere enn de egentlig burde. Men nå skulle han stille spørsmål om sparing i Oslo kommune, etter at det har stått i mediene at kommunen vurderer en rekke fryktelige strømsparingstiltak. Noen av dem innebar å stenge bibliotekene tidligere, skru av lyset i lysløypene, og sånne greier.

Han ble korrigert av byråden, som insisterte på at man ikke planla det, men bare utredet det.

Oppfølgingen ble overlatt til KrFs ene representant i bystyret. Hun bekymrer seg for at fritidsaktiviteter må stenges på grunn av strømsparing fra byrådet.

– Kan byråden berolige bekymra ungdommer?

Karoline Grosås Nordbø, KrF

– Det vi har bedt om nå er at virksomhetene gjør enkle strømsparetiltak. Så har vi også bedt virksomhetene utrede ytterlige tiltak. Vi vet ikke helt hvilket landskap vi beveger oss inn i. Strømprisen kan bli mye høyere enn den er i dag, og tilgangen på energi kan bli veldig knapp. Jeg kan ikke her gi en blankofullmakt, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen.

Uten at jeg veit om det svaret beroliga noen. Den kunstige intelligensens svar gikk en litt annen vei:

– Noen ungdommer kan være bekymra for at fritidsaktivitetene deres blir stengt på grunn av høye strømpriser. Byråden kan berolige disse ungdommene med at det er usannsynlig at dette vil skje. Byråden kan forklare at selv om strømprisene er høye, er det fortsatt mulig å betale for fritidsaktiviteter.

Tja. Jeg ble mest beroliga av datamaskinas svar i hvert fall. Heller litt juging og lav puls, enn snakk om hvordan alt kan gå til helvete. 4–3 til kunstig intelligens.

Så langt har vi fått høre høyresidas underforståtte anklager om at byrådet er alt for radikalt og sosialistisk. Men en spørretime er ikke skikkelig før også Rødt har fått ordet, for å anklage byrådet for å være for høyreorientert.

Siavash Mobasheri begynte med å spørre om barnehagestreiken, som jo kommunen ikke har særlig mye mer å gjøre. Så overtok Sofia Rana, også hun fra Rødt, til å spørre om det veldig, veldig Rødt-klassiske temaet velferdsprofitører.

– Har byrådet planer om å lage ordninger som sikrer at kommunale tilskudd ikke går til profitt?

Sofia Rana, Rødt

– Vi opererer i et marked hvor vi kjøper tjenester fra det private, da betaler vi den prisen det koster, sa finansbyråd Einar Wilhelmsen, og hørtes plutselig ut som en Høyremann.

Mens kunstig intelligens slår til med et svar som er både politisk skarpt og praktisk-politisk konkret:

– Tidligere i år vedtok byrådet en ny retningslinje for tildeling av kommunale tilskudd. I denne retningslinjen er det blant annet stipulert at tilskudd ikke kan gis til aktiviteter som skaper overskudd. Byrådet har derfor ikke planer om å innføre ytterligere ordninger for dette.

Wow. Det er kanskje ikke helt sant, men likevel. Bra svar. 5–3.

[ Thomas Seltzer dro tilbake til USA. Han fant falske fagforeninger, identitetspolitikk og et land av sosialdemokrater ]

Helt til slutt var det Aina Stenersen fra Fremskrittspartiet som blandet seg inn i den samme diskusjonen. Hun ville også snakke om private barnehager, men ikke som om det er en dårlig ting. Nei, premisset for spørsmålet hennes var at private er bra. Og særlig under pandemien:

– Mitt spørsmål går til helsebyråden. Gjorde samarbeidet med de private aktørene det litt enklere å komme seg gjennom pandemien?

Den kunstige intelligensen prøvde ikke å lure seg unna spørsmålet:

– Ja, det gjorde det. Samarbeidet med de private aktørene gjorde det enklere å komme seg gjennom pandemien. De private aktørene stilte opp når det trengtes, og det var en kjærkommen hjelp i en ellers svært vanskelig tid, svarte vår venn AI.

Mens byråden av kjøtt og blod, helsebyråd Robert Steen, nesten hoppet opp til talerstolen på dette spørsmålet.

– Endelig, ordfører! Tusen takk for spørsmålet! Det gir meg muligheten til å skryte av hele den fantastiske byen vår.

Byråd Robert Steen var overlykkelig over å få svare. Han strålte. Han ropte ut om hvordan Oslo er den eneste vesteuropeiske byen som var på en eller annen liste over byer som takla pandemien bra. Han skrøt av det offentlige, av det private, av hver enkelt innbygger, og han gjorde det med en sånn entusiasme man bare kan mobilisere hvis man har måttet sitte gjennom en hel time med spørretime uten å få lov til å si noe.

Soleklar seier her til ekte, levende politikere. Og det blir 5–4 til robotene.

Så … i bunn og grunn er kanskje oppsummeringa at byen hadde kommi bedre ut av det med kunstig intelligens ved roret enn med helt vanlige politikere.

På den andre sida. Svaret på det siste spørsmålet viste også hvor mye glede man kan få i hjertet sitt av å bli stilt spørsmål. Skal vi virkelig ta fra Robert Steen gleden av å kunne snakke høyt og heftig om hvor høyt han elsker Oslo? Nei. Så konklusjonen herfra blir kanskje emosjonell, i stedet for forskningsbasert og kynisk:

La nå politikerne holde på. Hvis ikke blir de nok veldig lei seg.

PS: Det er faktisk ganske moro å få kunstig intelligens til å skrive ting. Jeg har brukt OpenAIs Playground til denne artikkelen. Hvis du nå sitter og er irritert og lurer på hva det er fornoe kan du sjekke det ut her.

[ Rapport fra forrige bystyremøte: Så mange saker, så mye markeringsbehov ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen