Nyheter

De har skrevet Tillitsmannen på nytt: – La oss ha det hyggelig mens vi redder verden

Jonas Bals og Helga Pedersen tok arbeiderbevegelsens viktigste bok og skreiv den en gang til. Bare med litt mer om Metoo, denne gangen.

– Hvem tror dere egentlig at dere er?

– Haha. Vi tror ikke vi er Einar Gerhardsen. Men har ikke blitt skrevet en sånn bok siden Gerhardsen. Så vi tenkte at … noen måtte gjøre jobben, sier Helga Pedersen.

Den tidligere toppolitikeren har vært både nestleder og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, i tillegg til fiskeriminister. Nå er hun ordfører i Tana. Og burde kunne både et og annet om å lede møter og drive politikk.

Jonas Bals er rådgiver i LO. Han var også på et tidspunkt en lysende stjerne i Arbeiderpartiet, og skreiv blant annet en samtalebok med Jonas Gahr Støre i 2014. Nå skriver han stadig bøker ved siden av LO-jobben. Blant annet «Streik», som kom i fjor.

Sammen har de to bestemt seg for å skrive det nærmeste sosialdemokratiet kommer Bibelen 2. Eller nærmere bestemt «Tillitsvalgt – håndbok i organisasjonsarbeid». Boka er en slags oppfølger til den norske arbeiderbevegelsens kanskje aller viktigste klassiker: «Tillitsmannen», en bok Einar Gerhardsen skreiv i 1930.

Siden har Gerhardsens bok blitt oppdatert og reutgitt en masse ganger. Men nå tar altså de to på seg jobben å skrive en skikkelig oppfølger.

Politikk satt på anbud?

– Hvordan fungerer egentlig lokaldemokratiet i Ap og LO om dagen?

– Man kan ikke ta for gitt at dette skal tusle og gå. Det gjør det ikke av seg sjøl. Men man snakker jo om Arbeiderpartiets valgkampmaskin. Det er jo bare helt vanlige mennesker og lokallag, sier Helga Pedersen.

Det er ikke LO eller Ap som gir ut denne boka. Gerhardsens original var gitt ut av Arbeiderpartiet og LO i fellesskap. I dag gis boka ut på Res Publica, forlaget tilknytta tenketanken Agenda. Det kan kanskje stå som et bilde på ett eller annet litt viktig.

– Nå om dagen er kanskje også politikkutviklinga satt ut på anbud, til tenketanker?

Helga Pedersen avviser nølende den tanken.

– Men vi trenger mer kraft i politikkutvikling i organisasjonen. Det er et veldig stort ansvar for dem på grasrota. Å faktisk melde seg på. Å rekke opp hånda. Det går begge veier. Du kan ikke bare sitte og vente på at andre skal be deg om å gjøre noe, sier hun.

Bokcovre

– Da arbeidsfolk først begynte å organisere seg var det ikke fordi noen ba dem om å gjøre det, sier Jonas Bals.

– Mange ganger er jeg tett på å … kanskje ikke miste trua … men se litt mørkt på ting. Hvis du da går på et vanlig Ap-lagsmøte da, så går du ut igjen som et lykkeligere menneske. Jeg blir ofte slått av den samla kunnskapen og kompetansen som finnes, sier han.

Men Bals innrømmer i det minste at alt ikke står perfekt til.

– Da hadde det ikke vært noe vits å skrive boka. Dette er en bok jeg kunne tenke meg var fint å ha. Men også fordi folk jeg treffer har mange spørsmål. Hvordan gjør man det her. Og mange spør ikke, de bare lurer litt.

Hyggelig å redde verden

For akkurat som originalen er Tillitsvalgt en praktisk bok. Den handler om hvordan man leder møter, om forskjellige fingertegn for replikker, hvordan sette strek og gjennomføre en komplisert avstemning. I tillegg til hvordan å drive et lokallag sånn til vanlig. «La oss ha det hyggelig mens vi redder verden», skriver de i boka.

– Det er jo et behov for å utvikle partiorganisasjonen. Greier du ikke få folk inn i et møtelokale, så har du ikke forutsetningene for å utvikle politikken, sier Pedersen.

– Hvis du som organisasjon slår deg på brystet og tenker at du er i mål, så er det noe feil. Men vi har fortsatt et fundament. Og det går an å bygge nye, spennende og morsomme ting oppå det.

– Når jeg spør folk om de vil bli medlemmer, så blir de livredde for å havne i kommunestyret. Folk må få være med på den måten de er komfortable med. Men vi må også bygge en organisasjon som ikke bare handler om å bekle roller.

Boka innleder med et historisk kapittel. Om hvordan Arbeiderbevegelsen på slutten av 1800-tallet gjorde politikk til en deltakersport, ikke en tilskuersport.

– Er politikk en deltakersport i dag?

– Det er for mange som ikke er med. Vi bør få med flere, både politisk og i fagforeningsarbeid. Det norske samfunnet er basert på at folk deltar, sier Helga Pedersen.

– Men det er også fort gjort å gå seg vill i en forestilling om at det var så lett før. Du skal ikke lese mange protokoller fra fordums tider før du ser at folk reiv seg i håret over akkurat det samme som vi gjør i dag. Dette er ting som aldri kommer av seg selv. Det var ikke sånn at arbeidsfolk på tredvetallet rant ned møtelokalene bare fordi de ikke hadde Netflix, sier Jonas Bals.

– Vi er ikke der nå. Men vi må unngå en utvikling der politikk er for de spesielt interesserte, sier Pedersen.

– I mange land ser du jo at flertallet av arbeidsfolk sitter hjemme og ikke stemmer ved valg en gang. Alternativet til deltakersport er tilskuersport. Der er det skuespillerne og sirkusdirektørene som dominerer, sier Bals.

«Struktur er frigjørende»

Boka handler også litt om Metoo og seksuell trakassering. Et åpenbart kapittel i dag, men kanskje ikke like åpenbart for nesten hundre år sida da originalen blei skrivi.

– Har situasjonen blitt noe bedre siden Metoo-debatten for fem år sida?

– Det ville vært veldig rart hvis fem år med bevissthet rundt dette ville vært nok, sier Bals.

– Det er jo ikke sånn at arbeiderbevegelsen begynte å jobbe med dette i 2017. Men det som skjedde i 2017 har satt et helt annet fokus på det. Det er som hersketeknikkene. Det er jo noe man har vært bevisst på veldig lenge. Men det brukes jo fortsatt, sier Helga Pedersen.

Portrett av Helga Pedersen og Jonas Bals i nærheten av Youngstorget.

På samme måte som Gerhardsen er altså forfatterne opptatt av formen på møtene. At ting går ryddig for seg. At ikke møteplagere ødelegger. At folk holder seg til taletida. Sånne ting. «Struktur er frigjørende», skriver de til og med.

– Jeg husker det nesten som en kroppslig erfaring å komme på et fagforeningsmøte første gang. Med struktur. Det var så frigjørende. Det er så lett å ta skjønne. Når det er vi tar en beslutning, for eksempel.

– Hvis du vil påvirke varig, så må du gi ting en fast form, sier Jonas Bals.

– Og vi må ha taletid, legger Helga Pedersen til.

– Vi har med en del sånne helt praktiske ting, sier Bals.

– Hvis du ikke tar disse tinga alvorlig, og også det med seksuell trakassering, så sitter du med en organisasjon av folk som bare ikke har noe annet å gjøre, pluss psykopater og møteplagere. Du har ikke lyst til at samfunnet skal styres av dem, sier han.

Diktopplesning eller godbit

I Gerhardsens original står det mye om både fester og kulturelle aktiviteter i den ene og den andre anledning. I oppfølgeren er det kutta ned.

«Det er gjerne arbeidshestene i organisasjonen som går på styremøtene. Husk å gi hesten en godbit nå og da, enten bokstavelig talt, eller i form av en diktopplesning eller noe annet hyggelig som kan gi styremøtet litt ekstra piff», skriver forfatterne

– Hva for noe? ikke noe synging?

– Jeg er veldig for arbeidersanger. For det første er det noe med at tekstene forteller hva vi står for. Men det har også en praktisk funksjon. Folk er kanskje nervøse. Du kommer i gang. Dikt er kanskje ikke like vanlig. Men folk må ha noe igjen for å gå på møter. Det er noe med å være et sted det er kjekt å være, sier Helga Pedersen.

– Hvis du setter av litt tid til å fortelle historier, så vil alle også stort sett være enige i at det er med på å gi møtene en ekstra dimensjon. Så må man anpasse, sier Bals.

– Noen ganger kan det være en veldig dårlig idé å sette i gang med synging også, sier Pedersen.

– Når i huleste kan det være feil?

– Nei … hvis du har et lokallagsmøte, og det er flere som aldri har vært på møte før. Og ingen har noe forhold til sangene unntatt sekretæren og lederen. Og bare en av dem kan synge. Det er ikke alt du kan sette opp en formel for, sier hun.

– Står det noe skikkelig tåpelig i Gerhardsens bok, synes dere?

– Tja, den opprinnelige utgaven har veldig mye som står seg godt. Men det lugger jo allerede i tittelen, sier Jonas Bals.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen