Politikk

Kan Oslo Høyre vinne valget? Vel, de har en ålreit sjanse

Mandag ble frontfigurene klappet inn. Om ett år får vi se om de stemmes inn også.

Den stående applausen varte ganske lenge. Tidligere barneombud Anne Lindboe omfavnet den tidligere Deloitte-konsulenten Eirik Lae Solberg. Sammen skuet de stolt ut over et jublende representantskap på Høyres hus. De var offisielt valgt som Oslo Høyres frontfigurer før kommunevalget neste høst.

Begge stilte seg oppå stolen for å få enda flere klappsalver og sjansen til å vinke litt mer, sende slengkyss og vifte med blomstene. Bare Lindboe trengte stolen. Lae Solberg har som en av sine fremste lederegenskaper at han er så høy. Hele salen ser han alltid, om han sitter eller står.

Sjøl var jeg der i en litt pussig funksjon. Jeg var invitert av Høyre til å sitte i et panel på scenen, etter at nominasjonen var unnagjort. Å velge to folk som ikke har motkandidater er jo litt lite å bruke et helt møte på, så da ble det debatt på kjøpet.

Sammen med Andreas Slettholm i Aftenposten og Sigbjørn Aanes i First House (bedre kjent som eks-veskebæreren til Erna Solberg) skulle jeg diskutere det alle i salen lurte på: Hvordan kan Oslo Høyre få byrådsmakt i 2023. Ja, tittelen var faktisk enda verre: Har Oslo Høyre fortjent å vinne valget?

Akkurat det siste slapp vi heldigvis å framføre noe svar på. Men det første spørsmålet er ikke helt uinteressant: Kan Høyre vinne valget? I tilfelle, hvordan? Det kan jo være nyttig å tenke over. Også for andre enn Oslo Høyre.


På meningsmålingene ligger nå Oslo Høyre rundt 30 prosent. Det er skyhøyt over Arbeiderpartiet, som ligger under 20. Samtidig pleier Oslo Høyre å ligge høyere enn Høyre sentralt. Så først og fremst har Høyre fått et overtak i hele Norge, fordi Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum gjør det så håpløst dårlig om dagen.

Men! Før høyresida dermed slår seg på brystet som en seirende Tarzan, og før venstresida legger seg på et mørkt rom og gråter, så må man huske at høyresida ser veldig annerledes ut enn venstresida i Oslo. På høyre side er det egentlig bare ett parti: Høyre. Fremskrittspartiet, som nasjonalt er viktig, betyr nesten ingenting i Oslo. Venstre er heller ikke særlig viktig, selv om Oslo burde være stedet de får flest stemmer. Jeg mener, Venstre er partiet for middels unge og middels rike folk med «bedre betingelser for gründerbedrifter, nå!» som hjertesak. Men de helt store masser vil vel neppe et sånt krav samle med det første.

Så har du KrF og Folkets Parti. Ingen av dem ser heller ut til å reise de helt store masser til neste år.

På venstresida er Arbeiderpartiet størst, men ikke så mye større enn vennene sine. Både SV, Rødt og MDG (hvis sistnevnte hører hjemme i dette selskapet, det vil vel tida vise), ligger og vaker rundt ti prosent på målingene, pluss minus et par-tre prosent.

Høyre slåss ikke mot trollet Ap. Høyre slåss mot et tre- eller kanskje firehodet venstresidemonster.

Enn så lenge er MDG påkobla venstresida. Sammen med SV og Rødt bør det være greit for dem å skaffe de 30 prosentene som trengs, ved siden av Aps 20.

Samtidig. Da Morten Steenstrup, leder i Oslo Høyre, mandag presenterte sine visjoner og planer for å vinne valget var tallet han trakk fram 35. Hvis Høyre får 35 prosent, så får dæven døtte meg Venstre og Frp til sammen greie 15. Og dermed blir det reint høyresidebyråd. Det er strategien, veien og målet.


Greier de det? En ting som taler for Høyre er regjeringsslitasje. En ting som taler mot, er de to folka som ble valgt i går. Eller i hvert fall spørsmålet om de kan slå Raymond Johansen.

Det høres kanskje slemt ut, men Eirik Lae Solberg og Anne Lindboe er ikke tungvektere som hele partiet har samlet seg rundt i entusiasme. Byrådslederkandidat Solberg har tapt valg før. Etter forrige kommunevalg slutta han som heltidspolitiker. Nå som det nærmer seg valg igjen er han tilbake på topp. Og selv om komiteen er enstemmig og valget ble gjort per akklamasjon, så er det ingen dypt bevart hemmelighet at det fantes andre kandidater til jobben. Og at det var bare så vidt Eirik vant den kampen.

Anne Lindboe er et friskt valg. Tidligere jobb som respektert rikskjendis i det godes tjeneste er ikke noen dårlig ballast for en som vil gjøre kometkarriere i Oslo rådhus. Men en stående vits på mandagens møte var spørsmålet om Lindboe faktisk har stemt Høyre tidligere. Til slutt sa hun at hun «stort sett» hadde gjort det. Hun har foreløpig snakka lite om politikk i offentligheten. Det blir spennende. Men ferdig skåra er det ikke.


Uansett avgjøres vanligvis valg av saker, ikke av fjes på plakater. Eirik Lae Solberg sa mandag at «hvis det er ett ord Oslo Høyre skal vinne byrådsmakt på, så er det Osloskolen». I tillegg er boligpolitikk en klassisk Oslo Høyre-sak som blei trukket fram.

Høyre har klare budskap på begge to. De vil bygge flere og mindre boliger, og de vil ha mer krav og testing i skolen. Venstresidas budskap i de to sakene er litt vanskeligere å få tak på.

Men det skal mye til at de to sakene ligger øverst i pannebrasken på Oslos velgere når det nærmer seg valg. Hvis verden fortsetter som nå ser det ut til at vi kommer til å være blakke, sure og uten framtidshåp også neste høst. Mest sannsynlig enda verre enn nå. Folk har dårlig råd og det er krig i Europa, liksom. Da er det optimistisk å mene at antallet heldagsprøver for byens tiendeklassinger er det viktigste i livene våre.


Nei, Oslo Høyres håp er regjeringas nedtur. Tirsdagens nasjonale meningsmåling fra Vårt Land sender Senterpartiet under sperregrensa og Ap ned mot 20 blank. Høyre er «bare» på 28,2 prosent, men uansett landets uten sammenligning største parti.

Det gir ringvirkninger i Oslo, og svekker Raymond Johansens håp om gjenvalg. For Oslo Høyre er det ikke så farlig om Oslos innbyggere bare kjenner til én Oslo-politiker. Så lenge de ikke stemmer på han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen