Glem ikke Benjamin!

Det er tjue år siden femten år gamle Benjamin Hermansen ble drept i et uprovosert og rasistisk angrep på Åsbråten på Holmlia.

Av Johanne Bergkvist

Kvelden fredag 26. januar 2001 gikk femten år gamle Benjamin Hermansen en rask tur ut for å møte vennen Hadi. Benjamin hadde vært hjemme fra skolen, og hadde fortsatt på seg den grønne pysjbuksa da han trosset sludden. Vennene møttes utafor Sparbutikken på Åsbråten.

Les debattinnlegget: «Jeg var 13 år da Benjamin Hermansen ble drept..»

Samme kveld bestemte tre medlemmer av den nynazistiske gruppa Boot Boys seg for å ta en kjøretur fra leiligheten i Martin Linges vei på Bøler. Målet var å «ta» noen «utlendinger» natt til den internasjonale minnedagen for Holocaust. De kjørte gjennom Lambertseter og Hauketo. 23.30 kjørte de inn på rundkjøringa på Åsbråten på Holmlia, og da de to guttene så de glattbarberte hodene på mennene som kom ut av bilen, sa Benjamin:

«Tenker du det samme som meg?».

«Nynazister», svarte Hadi, og begge la på sprang.

Men Benjamin ble innhentet, kastet i bakken og knivdrept.

Saken fortsetter under bildet.

Minnestunden ved Søndre Holmlia Fritidssenter med bilde av den livsglade Benjamin Hermansen som ble drept bare femten år gammel 26. januar 2001. Foto: Stein Marienborg

Minnestunden ved Søndre Holmlia Fritidssenter med bilde av den livsglade Benjamin Hermansen som ble drept bare femten år gammel 26. januar 2001. Foto: Stein Marienborg

På 1990-tallet herjet nynazister på Østlandet. I Oslo fikk de fotfeste på Bøler, Skullerud og Nordstrand. På Nordstrand var de over hundre personer fram til prosjektet «Exit» fikk redusert den organiserte nazismen her på slutten av 1990-tallet, mens på Bøler fikk miljøet sin storhetstid i 2000 med et titall uniformerte menn med en krets av rundt femti tenåringer rundt seg.

Les reportasje: 20 år siden Benjamin ble drept: – Drapsmannens kniv tok et liv, men rørte også ved noe annet

De drev våpentrening i Østmarka, kledde seg i militærstøvler og pilotjakker, tagget nazistiske slagord, tok beslag på badeplassen ved Nøklevann og var i krig med Blitzhuset. Innvandrere ble heilet etter og innehaveren av Bøler Kafé og Restaurant på Bølersenteret ble truet på livet. Flere kebabsjapper ble påtent. Bare måneden før Benjamin ble drept samlet bydelen tusen mennesker i en antinazistisk demonstrasjon.

Benjamin hadde norsk mor og far fra Vest-Afrika, og mora Marit fortalte om hverdagsrasismen eller ubetenksomheten sønnen opplevde. Når han ble spurt om hvor han var fra, svarte han at han var født på Ullevål. Nå ble han drept bare for sin hudfarge. Det brutale rasistiske drapet rystet Norge. Spontane fakkeltog ble holdt over hele landet. Ungdommer samlet seg på Holmlia, og tusen mennesker møtte opp på Stovner mandagen etter drapet. 40 000 møtte på Youngstorget til en rekordstor markering 1. februar. 135 organisasjoner stilte seg bak og fakkeltoget var den største demonstrasjonen i Norge siden frigjøringen.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Benjamin Hermansen ble gravlagt fra Holmlia kirke 6. februar. Minnestunden var privat. Likevel hadde nærmere tusen mennesker møtt for å ta avskjed med Benjamin. Mange måtte stå utenfor kirka. Artistene Noora Noor og Briskeby sang «Song to Benjamin». Men bare familie og venner fulgte kista helt til kirkegården på Klemetsrud. Begravelsesdagen ble markert med flagg på halv stang og ett minutts stillhet på 4.000 skoler landet rundt.

Drapet skapte frykt blant ungdommene på Holmlia. Var det trygt for dem å gå ut? De opplevde å ikke bli tatt på alvor av politi og myndigheter. Men de reagerte også på omtalen av Holmlia som getto. Før drapet hadde de aldri følt seg utrygge i området de bodde i. Tryggheten og stoltheten måtte gjenvinnes. 1. november 2001 ble en byste av Benjamin laget av billedhugger Ivar Sjaastad avduket på åstedet med teksten «Glem ikke» etter ønske fra Benjamins venner.

Saken fortsetter under bildet.

40.000 møtte i fakkeltoget uka etter det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen. Ikke siden frigjøringa i 1945 hadde så mange mennesker vært samlet i en massedemonstrasjon i Norge som 1. februar 2001. Foto: Gustav P. Jensen

40.000 møtte i fakkeltoget uka etter det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen. Ikke siden frigjøringa i 1945 hadde så mange mennesker vært samlet i en massedemonstrasjon i Norge som 1. februar 2001. Foto: Gustav P. Jensen

I januar 2002 ble Ole Nicolai Kvisler og Joe Erling Jahr dømt for drapet og Veronica Andreassen for medvirkning. Dette året ble Benjaminprisen opprettet til minne om Benjamin og gis til skoler som arbeider godt mot rasisme og diskriminering. Prisutdelinga skjer i forbindelse med den internasjonale Holocaustdagen 27. januar. Prisen består av et diplom, 250 000 kroner og en miniatyr av bysten av Benjamin Hermansen som står på åstedet på Holmlia.

Les også: Før hatet Khalid spørsmålet «hvor kommer du fra?» – det gjør han ikke lenger (+)

Kilder: Antirasistisk senter, klipparkiv og «Holmliadokumentet 04.11.01», Oslo byarkiv, Privatarkiv Dag Hotvedt, «Fakkeltog etter Holmliadrapet», Nasjonalbiblioteket, aviser, NRK, Hele historien, «Drapet på Benjamin Hermansen».

Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv.