Kultur

Immigranten fyller førti

Førti års arbeid med antirasistisk magasin, radio, senter og festival har sørget for at Khalid Salimi ikke hater spørsmålet «hvor kommer du fra?» mer. Mye har nemlig endret seg siden første utgave av Immigranten kom ut i 1979.

– Jeg visste at når folk spurte «hvor kommer du fra», kom det neste spørsmålet til å være «– og når skal du dra tilbake?» Nå er jeg ikke så hårsår lenger. For det andre spørsmålet kommer ikke lenger. Nå ligger det et alminnelig informasjonsbehov bak folks spørsmål om opphav, en nøytral eller positiv interesse. Det er bare en av veldig mange eksempler på alle tingene som har forbedret seg de siste førti åra, sier Khalid Salimi til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet

Mye er blitt bedre på de førti åra som har gått siden han var med å starte magasinet Immigranten, mener Khalid Salimi. FOTO: MIMSY MØLLER

Mye er blitt bedre på de førti åra som har gått siden han var med å starte magasinet Immigranten, mener Khalid Salimi. FOTO: MIMSY MØLLER

1. mai 1979 kom første utgave av magasinet Immigranten ut, laget av en gruppe unge mennesker som kalte seg Immigranten-kollektivet. Khalid Salimi var blant initiativtakerne til det antirasistiske magasinet. Mye har hatt utspring der, inkludert Radio Immigranten, som siden ble Tellus Radio, Antirasistisk Senter, Krisehjelpen, Agenda X, SOS Rasisme og Mela – både festival og kulturhus.

Les også: - Festivaler bygger mangfold, også om mange pågår på likt

Feiring

Tirsdag, feires Immigrantens førtiårsdag med fullt program på Melahuset. Khalid Salimi deler gjerne fra programmet:

– Fakhra Salimi skal innlede om feminisme og antirasisme, som alltid har gått hånd i hånd. Forfatter Camara Lundestad Joof framfører fra boka si «Eg snakkar om det heile tida», og Don Martin og Martin Bjørnesen samtaler om Radio Immigranten/Tellus’ betydning for norsk hiphop. Det blir panelsamtale om de førti åra som har gått, og så skal forfatter Mohamed Abdi snakke om de førti åra som kommer. Knut Nærum kåserer, Anders Heger og Nita Kapoor deler ut Paul Robeson-prisen, og så blir det konsert med Mari Boine. Blant veldig mye annet.

Saken fortsetter under bildet

###

Første nummer av Immigranten, fra 1. mai 1979. FOTO: PRIVAT

Likeverd

Immigranten var et antirasistisk magasin, som særlig tok opp migrasjon, minoriteters posisjon, og kulturelt mangfold. I 1988 ble Immigranten til Samora, en forkortelse for SAmmen MOt RAsisme. I dag heter det Samora Forum.

– Nå i forbindelse med jubileet tenker jeg søren, at vi ikke beholdt navnet. For immigrasjon er fremdeles viktig, og har vært det i uminnelige tider. Men det var retoriske grunner til at vi endret det. Vi ville fokusere på menneskeretter. Lik behandling av folk. Det er derfor boka jeg skrev på åttitallet heter «Mangfold og likeverd». Mangfold alene er ikke nok. Vi må også ha like rettigheter, og selvsagt likt borgeransvar, sier Salimi.

Les også: Politisk melding om integrerering i kulturlivet er ikke nok

Svinefest

På de førti årene som har gått siden første nummer av Immigranten kom i salg, har Norge endret seg radikalt. Khalid Salimi husker godt påskefesten han arrangerte for internasjonale studenter på syttitallet. Bymisjonen hadde lovet å levere mat, noe alle var veldig glade for. Problemet var bare at nær sagt all maten var svinekjøtt ...

– Ingen hadde tenkt på å ta hensyn man i dag ville vært bevisst på. Men nå er det blitt mye lettere å være utenlandsk i Norge. Også i påsken. Nå er det masse folk og mye å finne på. Før var det jo kun vi svartinger som var igjen i byen da. Alle de hvite rømte til fjells, ler han.

Nærradio

Salget av det første Immigranten-nummeret, som var på gata 1. mai 1979, var så bra at Immigranten-kollektivet kunne betale tilbake pengene alle hadde lagt ut for å trykke det, samt lage flere nummer. Og da de første nærradiokonsesjonene i Oslo ble delt ut få år etter, var de blant de første i køen. Radio Immigranten ble siden til Tellus Radio, som har vært viktig særlig for norsk hiphop.

– Vi ville ikke misjonere, men samle fakta, info og kunnskap. Og så ville vi åpne kulturlivet for alle, uansett bakgrunn og utseende. Rasisme er et samfunnsproblem, ikke minoritetsproblem. Det er en viktig forskjell. Det sa jeg til Turid Birkeland da hun var leder for AUF, før hun ble statsråd, at dere i politikken må også ta aktivt tak i dette problemet. Antirasismen er ikke noe jeg kan fronte alene. Og endringen skjedde! Da Benjamin Hermansen ble drept i 2001 sa daværende statsminister Jens Stoltenberg tydelig fra om at rasisme er et norsk samfunnsproblem. Det var en klar bekreftelse på at vi hadde klart å sette det på dagsordenen. Rasisme var blitt noe alle må jobbe mot, sammen, sier han.

Aldri ferdig

Tre punkt har hele tida vært viktig for ham:

– Vi har insistert på at den antirasistiske bevegelsen skal være uten partipolitisk, religiøs eller nasjonal tilknytning. Dette er en sak for å styrke det norske samfunnet. Og på de førti åra har altså veldig mye blitt bedre. Da jeg var ung, hadde vi et enkelt slagord vi brukte når folk spurte hvorfor vi var her. Noe de gjorde hele tida. «Vi er her fordi dere var der», sa vi, med henvisning til kolonitida. I dag blir ikke folk stilt samme spørsmålet.

– Min datter Marina trenger ikke forsvare seg, slik jeg gjorde. Det betyr ikke at all diskriminering er over. Kampen mot rasisme er aldri over. Akkurat som kvinnekampen. De blir aldri ferdig. Rasismen har endret sin karakter. Det er typisk for rasismen, den går etter det som rører seg i samfunnet ellers. Derfor må det antirasistiske arbeidet også endre seg. Som det gjør, sier Khalid Salimi.

Mer fra Dagsavisen