Blåmandag for venstresida i Hellas

Venstresida i Hellas må lete etter nye løsninger etter at Syriza tapte regjeringsmakta. Det kan bli vanskelig, tror Hellas-kjenner.

I går ble Kyriakos Mitsotakis tatt i ed som ny statsminister i Hellas. Søndag gikk partiet hans, høyrepartiet Nytt Demokrati, av med seieren i valget på ny nasjonalforsamling.

Partiet får nesten 40 prosent av stemmene, og med 158 plasser har de flertall aleine.

Med greskortodokse prester til stede ble Hellas' nye statsminister tatt i ed mandag. Foto: Louise Gouliamaki/NTB scanpix

Venstreradikale Syriza, som har styrt Hellas siden 2015, blir nest største parti med rundt 31 prosent av stemmene.

Knefall for EU

Da Syriza ble valgt i 2015, var det med løfter om å utfordre EU og kreditorene, og å bli kvitt spareprogrammene. Det klarte de ikke.

Etter to redningspakker i 2010 og 2012, kom den tredje på plass i 2015. Reformer, privatiseringer og kutt var kravene for å få et nytt lån.

– Når regjeringen ikke har fulgt opp valgløftene sine, og ikke fikk en slutt på gjeldskrisa og kuttpolitikken, er det nesten overraskende at de fikk så høy oppslutning som de gjorde, sier Ellen Engelstad, redaktør i Manifest Tidsskrift og forfatter av boka «Syriza–Den greske våren og kampen om Europas sjel».

I tillegg til strenge krav fra kreditorene, har regjeringen slitt med den høyeste arbeidsledigheten i EU.

Les også: Slåss for å holde EU samlet

Hva nå?

Analytikere påpeker at det nå kan se ut til at Hellas er tilbake i en form for topartiløsning.

– Jeg tror det kan stemme. Syriza kan ha vært et blaff og kan ha utspilt sin rolle, sier Engelstad til Dagsavisen.

Samtidig ser hun ikke for seg at sosialdemokratiske PASOK, som er det andre store partiet som sammen med Nytt Demokrati har dominert gresk politikk i flere tiår, skal klare å reise seg til gamle høyder igjen.

– Framover tror jeg det vil bli mer stabilt på høyresida, med Nytt Demokrati som ledende, sier Engelstad.

Hun er mer usikker på hva som vil skje på venstresida, der det er mange aktører som prøver å hevde seg.

– Jeg tror venstresida vil slite med å samle seg og bli troverdige igjen. Velgerne er sveket. Syriza burde fulgt det de lovte, eller lovet mindre. Nå er det vanskelig for hele venstresida å hevde noe med troverdighet, fortsetter hun, og legger til at det kan ende med en langvarig krise.

Les også: – Dette er en enorm belastning for Hellas

Økt privatisering

Nytt Demokrati og Mitsotakis har lovet å senke skattene, mer privatisering av offentlige tjenester og har planer om å reforhandle med kreditorene for å sikre økte investeringer i landet. Flere arbeidsplasser er også blant løftene.

jublet: Kyriakos Mitsotakis jublet for valgseieren. FOTO: NTB SCANPIX

Kyriakos Mitsotakis jublet for valgseieren. Foto: Petros Giannakouris/NTB scanpix

Engelstad beskriver Nytt Demokrati som et klassisk høyreparti, og hun frykter at de kommer til å kutte i de velferdsgodene som fortsatt finnes.

– Da blir det mer ulikhet igjen, og mer av den samme kuttpolitikken som ikke har virket. De er fortsatt diktert av EU, som setter stramme rammer for enhver regjering, sier Engelstad.

For vanlige grekere er det særlig nye arbeidsplasser og bedret økonomi som er det viktigste, tror hun.

Syriza lovet tidlig å slå hardt ned på korrupsjon, etter avsløringer om triksing med tall under tidligere regjeringer.

Engelstad tror ikke grekerne har glemt at nettopp søndagens valgvinner har stått for noen av kontroversene.

– Jeg tror bare ikke velgerne hadde så mange andre alternativer. Det er vanskelig å stemme på et annet parti på venstresida som lover det samme som Syriza. Det er forsøkt, men fungerte ikke. Da er alternativet å få Nytt Demokrati tilbake igjen, sier hun.

Les også: Greske reformer vedtas i ekspressfart

Forpliktelser til EU

Alexander Zlatanos Ibsen, politisk rådgiver for Høyre på Stortinget og forfatter av boka «Gresk blod. Et nærbilde av Hellas», er enig i at valgresultatet var som ventet.

– Det som er mest interessant, er at Hellas er tilbake til et topartisystem. Flere av småpartiene forsvant, sier han til Dagsavisen.

Med flertall aleine har Nytt Demokrati flere muligheter til få gjennomslag, sier han. Samtidig er landet fortsatt under avtale med kreditorene, så det økonomiske handlingsrommet er ikke så stort.

– Men de kan få vridd den økonomiske politikken over til å bli mer næringsvennlig, sier Ibsen, og legger til at partiet har mulighet til å få gjennom flere mindre reformer.

Mitsotakis kommer fra en prominent politisk familie, og faren hans har også vært statsminister. Siden den nyvalgte statsministeren selv har erfaring fra bank, er han en outsider, samtidig som han er en del av etablissementet, mener Ibsen.

– Kanskje det kan hjelpe med tanke på korrupsjon. Dessuten er det stor bevissthet rundt korrupsjon, kanskje enda mer enn før den økonomiske krisa. Den fikk flere problemer fram i lyset, fortsetter han.

Les også: – Det kunne gått galt for oss også

 

Fakta om valget i Hellas

* Hellas holdt valg på ny nasjonalforsamling søndag 7. juli. Om lag 9,9 millioner grekere kan stemme.

* Nasjonalforsamlingen har 300 plasser. Det største partiet får en bonus på 50 plasser. Sperregrensen er på 3 prosent.

* Høyrepartiet Nytt demokrati (ND) har fått 39,85 prosent av stemmene. Dermed får partiet 158 plasser.

* Partiet ledes av Kyriakos Mitsotakis (51), som er utdannet ved Harvard i USA, og som tidligere har vært konsulent for McKinsey. Faren hans har vært statsminister, og søsteren har vært ordfører i Aten, et verv nevøen hans har i dag.

* Venstreorienterte Syriza, som ledes av Alexis Tsipras (44), får 31,53 prosent av stemmene. Det gir 86 plasser i nasjonalforsamlingen. Før valget hadde partiet 144 plasser.

* To nye partier deltok i valget: Mera25, som ledes av tidligere finansminister Yanis Varoufakis, og Gresk løsning, et russiskvennlig og nasjonalistisk parti. Partiene får henholdsvis ni og ti plasser.

* Gresk løsning håpet å ta stemmer fra det nynazistiske partiet Gyllent daggry, som var tredje største parti ved forrige valg. Sistnevnte får ingen plasser denne gangen.

* Søndagens valg var det første på ny nasjonalforsamling etter at 17-åringer fikk stemmerett i Hellas.

(Kilde: NTB)