Annerledesåret 2020, del 3: – Å bygge opp igjen nasjonens sjel, blir mildt sagt utfordrende

Det skulle bli det store valgåret for Are Tågvold Flaten og de andre i AmerikanskPolitikk.no. De skulle reist på kryss og tvers av USA og dekket det mest skjebnesvangre valget på lang tid.

I stedet ble det podkast og studioopptredener fra Norge. Du har kanskje sett eller hørt Are Tågvold Flaten, Vårin Alme, Henrik Østensen Heldahl eller Sigrid Rege Gårdsvoll kommentere valget.

– Vi var heldige og fikk med oss turer til USA i januar, februar og mars, Vårin kom seg akkurat hjem i mars. Selv rakk jeg drøyt to uker i Iowa og New Hampshire, forteller Are Tågvold Flaten.

Dette er tredje del av Dagsavisens intervjuserie om annerledesåret 2020:

Les del 1: Kristin fikk ansvaret for skoleelevenes sak. Få dager senere stengte Norge (+)

Les del 2: Katrin satte Moria-barna på agendaen: – Det viktigste er at vi har fått gjennomslag politisk

Les del 4:Ingun Øyo Egeland er optimist. Men framtida som restauranteier i Oslo ser bekmørk ut (+)

Avlyst

Han er redaktør for nettstedet AmerikanskPolitikk.no, som han driver i tillegg til jobben som kommunikasjonsrådgiver i et direktorat. Gjengen bak nettstedet er alle USA-nerder som har amerikansk politikk mer som en lidenskap enn en hobby. I 2020 har de samarbeidet med Dagsavisen om å gi ut podkasten «2020» om valget.

– Vi skulle dekke landsmøtene i sommerferien og kombinere det med reiser til vippestater. Så var planen å få med seg samtlige TV-debatter siste måneden og så dekke de siste par ukene før selve valget, sier Flaten.

Selv hadde han planer om å søke litt permisjon og litt ubetalt ferie. Men med nedstengningen ville det blitt for komplisert å dra til USA.

– Jeg har fulltidsjobb og er småbarnspappa i tillegg til nettsiden, så hvis jeg skulle dratt til USA med karanteneregler, ville jeg satt meg selv ut av spill for en stund, ikke minst overfor familien. Det gjorde det lite hensiktsmessig. Men når vi så hvor mye av valgkampen som ble digital, har vi fått veldig mye tilgjengelig på den måten, sier Flaten.

Han mener derfor løsningen likevel har fungert bra.

– Det å være der er noe helt spesielt, man kommer tettere på. Jeg skulle jo ønske jeg kunne vært der. Men for nettsiden vår totalt har det fungert bra. Vi er blitt mer synlige, fordi flere av oss ble huket inn hos TV 2, samt for VG og Dagbladet. Alle var jo tilgjengelige her i Norge.

Les også: 50 år i politikken og et liv preget av en tragedie: Dette er Joe Biden (+)

Neste par ut: Joe Biden og kona Jill flytter snart inn i Det hvite hus. Her fra 14. desember, da valgmannskollegiet hadde bekreftet at Biden var vinner av valget. Foto: Roberto Schmidt/AFP/NTB

Hjalp Biden til seier

Valg ble det – med rekordtall i forhåndsstemming, digitale valgmøter for Biden og flyplasstreff for Trump og tilhengerne.

– Hva var den viktigste konsekvensen av koronaen for valget?

– At Biden vant. Trump ville ha kunnet snakke om økonomien på en annen måte om det ikke hadde vært for korona. Han ville hatt store folkemengder og en helt annen entusiasme, sammenlignet med Biden. Joe Bidens fokus på å komme tilbake til normalen, og hans argumenter for det, ville ikke veid like tungt hvis det ikke var for koronapandemien, sier Flaten.

Han understreker at det ikke var selve epidemien, men Trumps håndtering av den som ble en sentral brikke for at Biden vant.

– Dersom Trump ikke hadde vært Trump, hadde tatt på seg et munnbind i april og konstant snakket om at dette skal vi klare sammen, ville han ikke ha kunnet bli angrepet fra Demokratene på samme måte. I stedet ble kritikken mot ham voldsomt effektiv.

Les også: Nå dør det like mange hver dag av korona i USA som antall ofre etter 11. september-terroren

Slo feil

Dagen før valget kom AmerikanskPolitikk.no med sitt stalltips: Brakseier til Biden. Dette var i tråd med alle målinger og sannsynlighetsberegningene også fra de fremste analytikerne i USA – selv om alle hadde tatt høyde for feilmarginer.

– Noen hårfine vurderinger av enkelte vippestater gjorde at vi bommet på Florida og North Carolina. Men selv om totalen ble ganske mange færre valgmenn enn vi trodde, ble det en komfortabel seier for Biden, sier Flaten.

Som i 2016 bommet på målingene ved at Trumps støtte i enkelte grupper ble undervurdert.

– Målingene skulle bomme enda mer enn i 2016 for at Trump skulle ha mulighet til å vinne. Det gjorde de, men Biden vant likevel, sier Flaten.

Nummen

De spinnville dagene etter valgdagen vil bli pensum i historiebøkene: En sittende president som nektet å godta resultatet, som gikk rettens vei i de statene han hadde tapt.

– Hva har sjokkert deg mest?

– Det er ganske lenge siden jeg er blitt sjokkert over noe Trump har sagt, gjort eller tvitret. Det vil si, jeg skal ikke si at jeg ikke blir overrasket eller sjokkert, men jeg er blitt nummen av alle de normbrytende uttalelsene. Men at såpass mange i hans eget parti har vært så lite villige til å kalle en spade for en spade etter valget, har vært foruroligende, sier Flaten.

Donald Trump har brukt mange timer på golfbanen etter valget. Etterspillet etter valget er uten sidestykke i amerikansk historie. Foto: AFP/NTB

Da valgmannskollegiet hadde avgitt sine stemmer og Joe Biden var erklært vinner, klarte endelig Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, å få seg til å gratulere Biden.

– Han sa det man har visst lenge. Men det at det sies høyt, er et signal om hva han mener er fordelaktig for partiet.

Les også: Fire år med Trump: Dette skjedde med løftene hans

Trumps parti lenge

Nå venter to senatsvalg i Georgia som vil avgjøre om Demokratene kan klare å få kontroll i Senatet.

– Får de ikke kontroll i Senatet, blir det mye vanskeligere for Biden å få ting gjennom. Da kan Republikanerne sette ned en fot i mange saker. Men han kan jo bruke presidentordre på en del, sier Flaten.

– Uavhengig av hvor mye Biden får gjennom, hva blir den største forskjellen nå?

– USA får en mer tradisjonell presidentadministrasjon, det blir mer forutsigbart. Sånn kan det også bli for USAs allierte. Som noen rundt Biden sa: Folk vil kunne stå opp om morgenen uten å være bekymret for hva presidenten har tvitret.

– Ser vi Trump som presidentkandidat igjen om fire år?

– Han har samlet inn mange penger etter valgdagen, og jeg tror han vil snakke om det. Han vil holde partiet i sjakk, få oppmerksomhet rundt taler, bøker og TV-programmer. Om han står på stemmeseddelen neste gang, er noe helt annet. Men han vil uansett gjøre det veldig vanskelig for partifeller som har presidentambisjoner.

– Hvor lenge vil det være «Trumps parti»?

– Det vil gå en god del tid og flere steg bort før Republikanerne kan tas alvorlig som et parti som ikke er Trumps. Men for Biden kan det være positivt og samlende internt i partiet dersom Trump fortsetter å være synlig, sier Flaten.

Målinger viser at flertallet av republikanske velgere er enige med Trump i at han egentlig vant.

– Det er skremmende at det er mulig å undergrave systemet såpass fra en sittende president. At det er USAs president som igjen og igjen sier ting som ikke er sant om et demokratisk gjennomført valg der man ikke har funnet store feil.

Les også: Dette betyr Georgia-valgene over nyttår for Biden

Nedtonet

Nå er det mye snakk om å gå tilbake til «normalen».

– Har Trump og dette valget endret noe for godt i amerikansk politikk?

– Det vil ta ganske lang tid før vi kan snakke om kjedelige presidentvalg igjen. Med det mener jeg at retorikken har blitt så splittende og polariserende, noe som gjenspeiles i holdninger blant velgerne, at tanken om at man skal ha en mer tradisjonell konservativ republikansk kandidat som klarer å mobilisere og forene partiet, virker fjernere nå enn på lenge. Om ikke Trump stiller igjen for Republikanerne, vil det i alle fall være en politiker som spiller på flere av de samme strengene.

– Trump vekker ganske unison fordømmelse og forskrekkelse her i Norge, hvor mange ikke skjønner hvordan nesten halvparten av USAs befolkning kan støtte ham. Hva er det vi nordmenn ikke forstår?

– Trump har snakket om behovet for å komme tilbake til hverdagen og framstilt seg som en som er på side med vanlige folk som sliter. Han har for eksempel sendt ut sjekker med bistand med navnet sitt på. Mange amerikanere har nok også valgt å se bort fra dag-til-dag-tvitring og sett på de større linjene. Og så har metoden hans har vært veldig effektiv når det gjelder å fremme sin egen sak og gjenta ting igjen og igjen, sier Flaten.

20. januar tas Joe Biden (78) i ed som president – som den eldste noen gang og etter nesten 50 år som toppolitiker.

Det bør ikke bli noen tallstrid om hvor mange som stiller opp for å hylle den nye presidenten, som det ble for fire år siden. Det blir en nedtonet seremoni nesten uten publikum. Koronaen vil prege Bidens første tid som president, etter at det allerede splittede folket ble kløyvd i to under pandemien.

– Å oppfylle Bidens visjon om å bygge opp igjen nasjonens sjel, blir mildt sagt utfordrende. Men Demokratene har nok ingen bedre mann enn Joe Biden til akkurat den jobben.

Les også: Dette vil Joe Biden gjøre som president

Åsne Gullikstad

Journalist