Nyheter

Annerledesåret 2020, del 2: – Vi ødelegger barnas framtid, ikke bare her og nå

2020 ble året da barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk satte Moria-barna på agendaen.

I desember i fjor hadde Katrin Glatz Brubakk akkurat kommet hjem fra feltarbeid for Leger uten grenser på den greske øya Lesvos. I flyktningleiren Moria hadde barnepsykologen møtt hundrevis av barn og sett og opplevd hvor sjuke de ble av boforholdene i leiren.

Da hun kom hjem for å feire jul, ble hun slått av hvor stille det var om Moria i Norge. Flyktningleiren var kjent, men det var så lite prat om menneskene som bodde der. Etter at den såkalte flyktningkrisen i 2015 hadde lagt seg, var det få som snakket om båtene som fortsatte å komme til de greske øyene og alle de tusenvis som bodde og fortsatt bor under svært kummerlige forhold i midlertidige leire.

– Jeg hadde med meg alle historiene fra disse barna, og jeg visste at det fortsatt pågikk, men da jeg kom hjem til Norge, var det likevel som om det var borte. Det var ingen oppmerksomhet om det her, sier Brubakk.

Da bestemte hun seg for å starte aksjonen som etter hvert utviklet seg til en av dette årets store politiske saker. Sammen med sanger Marthe Valle lagde hun oppropet: «Evakuer barna fra Moria.»

Dette er andre del av Dagsavisens intervjuserie om annerledesåret 2020.

Les del 1: Kristin fikk ansvaret for skoleelevenes sak. Få dager senere stengte Norge (+)

Les del 3: Are skulle dekke valget i USA. Så endret koronapandemien på alle planene 

Les del 4: Ingun Øyo Egeland er optimist. Men framtida som restauranteier i Oslo ser bekmørk ut (+)

Vekket engasjement

De begynte med å sende e-post til justisministeren og ba om to ting: Norge må ta initiativet til å finne felleseuropeiske løsninger, og Norge må bidra i å hente mennesker fra Moria som Hellas har bedt om.

– Vi visste hvor vi ville på starten av 2020, men vi kunne ikke vite hvordan det skulle bli, sier Brubakk.

Så starta snøballen å rulle. Oppropet engasjerte biskoper, fagforeninger og kommuner som sa seg klare til å ta imot barn, i tillegg til tusenvis av folk fra hele landet.

I februar dro Brubakk ned til Moria-leiren igjen, og da fikk hun ideen om å samle inn barnesko, ett par for hvert barn som bodde i Moria-leiren, for å synliggjøre hvor mange de er. Hun posta et innlegg på Facebook da hun var på Lesvos, og responsen kom umiddelbart. Etter kort tid hadde de samla 20.000 par sko, mange flere enn de i utgangspunktet trengte.

– Det var så utrolig vakkert å se. Den stillheten og frustrasjonen jeg hadde opplevd, ble erstatta av et uforløst potensial hos folk som var helt nydelig, sier Brubakk.

Les også: Gresk leir får kritikk: - Moria var helvete for oss, men dette er verre (+)

En av mange aksjoner i år fra gruppa som jobber for at regjeringa skal hente flere barn til Norge. Statuer i Frognerparken er ikledd redningsvester med navn og alder på barn i Moria flyktningleir. Foto: Jil Yngland / NTB

En av mange aksjoner i år fra gruppa som jobber for at regjeringa skal hente flere flyktningbarn til Norge. Statuer i Frognerparken er ikledd redningsvester med navn og alder på barn i Moria flyktningleir. Foto: Jil Yngland / NTB

Digitale protester

Skoene skulle plasseres utenfor Stortinget, det skulle være appeller og en masse folk samla til markering. Men så kom 12. mars, og koronaen stengte ned landet. De måtte finne på noe nytt. Løsningen ble å sette ut skoene på Ulvøya utenfor Oslo sentrum. 1. april ble 7.500 par med barnesko lagt ut på stranda, og over 30.000 mennesker fulgte demonstrasjonen på nett.

I løpet av året har aksjonsgruppa vokst til fem personer, noen av dem har aldri møttes fysisk. Den første, store digitale demonstrasjonen er blitt etterfulgt av mange mindre. De har tent lys for hvert barn, samla inn overskrifter, satt redningsvester på statuer, hengt opp bannere og mye mer.

– Det viktigste er at vi har fått gjennomslag politisk. Vi har lykkes med å sette barna i Moria på agendaen. Jeg er trygg på at om vi ikke hadde gjort det, hadde ikke dette vært på agendaen for noen av partiene, sier Brubakk.

Hun snakker med Dagsavisen på telefon fra Lesvos. Brubakk er nå på sin niende tur til Moria siden 2015. Hun blir værende helt til påske.

Les også: - Barna i Moria har mista håpet

Blir sjuke av Moria

Katrin G. Brubakk har vært feltarbeider i mange kriser, men aldri før har hun jobba så intenst med noe over så lang tid. Moria er blitt så altoppslukende fordi det skjer på europeisk jord, sier hun.

– Lidelsen her er så påtrengende. Hver gang jeg er her, så ser jeg hvor sjuke folk blir av å bo her. Folk har med seg vanskelige historier, men det går ikke en dag uten at pasienter forteller meg at problemene starta i Moria. Den store forskjellen for meg er at i Europa har vi et valg og et ansvar for å gjøre noe med det. Det at barn begynner å selvskade seg etter at de er kommet hit, en åtteåring prøver å henge seg og ei lita jente blir forsøkt voldtatt, viser at så langt har Europa valgt fryktelig dårlig.

Hvordan Norge skal hjelpe og hvor mange mennesker Norge skal ta imot, har stått i sentrum for de politiske diskusjonene om Moria i år.

I mai bestemte regjeringa at Norge skal hente ut 50 migranter fra Hellas, forutsatt at åtte til ti andre europeiske land gjør det samme. I høst ble det klart at kravet var oppfylt, og rett før jul kom beskjeden om at de 50 personene Norge har sagt ja til å ta imot fra Moria, er plukket ut. De kommer trolig til Norge i januar og februar, ifølge Vårt Land, som først skrev om saken.

En rekke kommuner har sagt seg villige til å ta imot flere flyktninger og har protestert overfor regjeringa på at de ikke får mulighet til det.

I september brant den opprinnelige Moria-leiren ned. De fleste migrantene som bodde der er plassert i nye midlertidige leire på de greske øyene. Foto: Petros Giannakouris/NTB

I september brant den opprinnelige Moria-leiren ned. De fleste migrantene som bodde der er plassert i nye midlertidige leire på de greske øyene. Foto: Petros Giannakouris/NTB

Les også LEDER: Feigt om Moria

Brannen ga nytt håp

I september brant Moria-leiren ned. Flyktningene som Brubakk jobber med nå, bor i en ny, midlertidig leir på Lesvos. Brannen ga mange nytt håp, den skapte en forventning om at EU kunne starte på nytt og gjøre det annerledes, forteller hun.

Ved første øyekast ser den nye leiren ryddigere og mer ordentlig ut med teltene i sirlige rekker, men ifølge Brubakk er leveforholdene her om mulig enda verre enn i den opprinnelige Moria-leiren.

– Det er uklart hvor lenge de skal bo her, men at det blir hele vinteren, er det ingen tvil om.

Sanitærforholdene er forferdelige, det finnes ikke rennende, varmt vann eller dusjer, teltene kollapser i vintervinden, manglende drenering lager store vanndammer mellom teltene, og det finnes ingenting annet å gjøre enn å vente. Verst er det for barna.

– Barn trenger struktur, forutsigbarhet og opplevelsen av å være trygg. Ikke bare mangler det i dag, men de tilbys det motsatte. Alt er uforutsigbart. Og de er kronisk redde, sier Brubakk.

Barnepsykologen har i mange intervjuer det siste året advart mot de langsiktige, varige konsekvensene for barna av å leve som de gjør i Moria.

– Hjernen deres er påslått i alarmtilstand til enhver tid. Det gjør at utviklingen stopper opp, alt handler om å overleve. De lærer ikke nye ting eller å håndtere følelseslivet. Jo lenger de bor sånn, jo lenger vil det påvirke dem. Vi ødelegger barnas framtid, ikke bare her og nå. Det er det utrolig smertefullt å være vitne til.

Det ble julefeiring i Moria for Katrin Glatz Brubakk i år. Å forlate folk i nød for å reise hjem til Norge og pynte til jul, ble en for smertefull kontrast i fjor. Hun ville ikke det igjen.

– Nå kan jeg være her og ivareta folk. Det blir en jul med det som er julas budskap.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen