Alt som er lov, er ikke nødvendigvis bra

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi blir daglig eksponert for reklame for kosmetikk og kroppspleie i sosiale medier. Særlig i feeden til unge bugner det av tips, råd og anbefalinger fra influensere som skryter uhemmet av produkter som gir glans, fukt eller fylde. 

Men få snakker om hva produktene faktisk inneholder, og det er problematisk.

Vi er i kontakt med en cocktail av kjemikalier hver eneste dag. Mange er helt ufarlige, men noen gir grunn til bekymring. Det hormonforstyrrende stoffet bisfenol A, for eksempel, ble nylig funnet i emballasje til barnemat, selv om det har vært forbudt i slike produkter siden 2018. 

Dette understreker hvor vanskelig det er å holde skadelige stoffer unna forbrukerne – selv i strengt regulerte markeder. 

Produksjonen av kjemikalier har eksplodert de siste tiårene. Ifølge Det europeiske miljøbyrået (EEA) økte den globale kjemikalieproduksjonen fra 1,2 til 2,3 milliarder tonn i årene mellom 2000 og 2017. 

I dag er rundt 100.000 kjemikalier i bruk i EU – men vi har god kunnskap om mindre enn 10 prosent av dem. 

I reklame for ulike skjønnhets- og hygieneartikler på Instagram og TikTok blir vi servert fortellingen om at for eksempel produkter med silikon beskytter håret, gjør det glansfullt og mykt, og så videre. 

Eller at solkremen er lett å smøre på, holder seg fin under sminken, og ikke gjør huden blank.

Produktene markedsføres etter hvilken funksjon de har, men går sjelden dypere i å forklare hvilke kjemikalier som bidrar til denne funksjonen, og eventuelt andre mer negative egenskaper ved disse. 

3 for 2 i klesbutikken? Nei, takk

Som for eksempel at silikoner brytes langsomt ned i naturen, kan hope seg opp i levende organismer, og mistenkes for å være både hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige. 

Samtidig viser undersøkelser at flertallet av forbrukere ønsker å unngå skadelige stoffer – særlig når det gjelder produkter til barn og skjønnhets- og hygieneprodukter. 

Men informasjonen er ofte fraværende eller umulig å forstå, med ingredienslister som minner mer om eksamen i kjemi enn hudpleie. 

Ta denne listen med kjemikalier som man kan finne i hverdagsprodukter, for eksempel: 

• Dehydroacetic acid sodium salt
• C12-20 ACID PEG-8 ESTER
• Octamethylcyclotetrasiloxane
• Natriumhydrogenkarbonat

Er det trygt? Er det skadelig? 

Det er i alle fall helt urealistisk å forvente at folk skal kunne kjemi for å kjøpe sjampo, solkrem og andre hverdagsprodukter. 

– Forbud mot plastsugerør har vært vellykket

Det må bli enklere å ta gode valg – hva må da til? 

1. Strengere regelverk og kontroll. Det må bli slutt på at produkter med potensielt skadelig innhold fortsatt blir produsert og tilbys i markedet. Regelverket må skjerpes, både i Norge og i EU. Og det må kontrolleres hyppigere enn i dag. 

2. Tydeligere markedsføring. Mange produkter smykker seg med grønne og «naturlige» påstander uten belegg eller tilstrekkelig dokumentasjon. Hele 8 av 10 nordmenn mener bedrifter overdriver hvor miljøvennlige produktene deres er. Bedrifter må kommunisere tydelig og troverdig.

3. Vis sunn skepsis. Forbrukere bør oppfordres til å stille spørsmål om produktene de handler – særlig når de handler utenfor EU, hvor regelverket for kjemikalier er svakere. 

4. Øke andelen miljømerkede produkter. Bruk det offisielle miljømerket Svanemerket som kompass i produktutvikling, og sikre et større tilbud av miljømerkede produkter.

Barneprodukter fra Temu inneholdt farlige miljøgifter

Regjeringen lanserte nylig en oppdatert handlingsplan for et giftfritt miljø, som skal styrke innsatsen mot skadelige kjemikalier, med regulering og tiltak som skal redusere kontakten med stoffer vi bør unngå.

Men å endre lover tar tid, og at noe er lov betyr ikke nødvendigvis at det er bra – verken for helsen vår eller naturen. Derfor bruker Svanemerket et føre-var-prinsipp, som betyr at der det er begrunnet mistanke om at stoffet kan være skadelig, tillates det ikke. 

Vi kan ikke overlate folkehelsen og miljøet til trender på sosiale medier eller forbrukerne alene. Derfor må både myndigheter, produsenter og merkevareeiere ta sitt ansvar. 

Det kan ikke være en heldagsjobb å ta gode valg, det må bli enklere.

– Har trua på en framtid med færre miljøgifter