Verden

Det dør like mange hver dag av korona i USA nå som antall 11. september-ofre

Mens koronabølgen i Vest-Europa er lavere nå enn ved forrige topp, er USAs høyere enn noen gang. I desember har det flere dager dødd like mange som antall ofre 11. september 2001.

Flere dager den siste uka har over 3.000 mistet livet av covid-19 hver eneste dag i USA. Det er høyere daglige dødstall enn noen gang tidligere i epidemien i USA. 

– Det er omtrent like mange som døde 11. september, og omtrent like mange som døde i Pearl Harbor. Det er mer enn antallet som dør av kreft og hjertesykdommer hver dag, som normalt er de største dødsårsakene i USA, påpeker Donald McNeil jr, vitenskaps- og helsereporter for The New York Times i avisens podkast The Daily.

Les også: Afrika har relativt lave koronadødstall. Her er ekspertenes forklaringer (+)

Høyere enn noen gang

I terrorangrepene mot USA 11. september 2001 døde 2.996 mennesker. I det japanske angrepet mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor på Hawaii 7. desember 1941 døde 2.403 mennesker. Begge er tragiske merkedager i amerikansk historie.

Nå er det denne størrelsesordenen kurven over døde av covid-19 i USA viser hver eneste dag. Flere dager før helgen var tallet over 3.000, ifølge en oversikt fra Worldometers. De siste dagene er tallet noe lavere, men kurven for gjennomsnittet de siste par uker peker fortsatt oppover. Under forrige bølgetopp i USA i april døde drøyt 2.700 på den dagen med det aller høyeste tallet.

Denne uka passerte USA 300.000 koronadødsfall totalt i hele pandemien.  Det er omtrent 760 ganger så mange koronadødsfall som Norge har totalt,  selv om USA har «bare» litt over 65 ganger så mange innbyggere som Norge.

– Hvis ingenting skjer, er vi på vei mot 500.000 døde innen slutten av vinteren, sier Donald McNeil jr.

Av de 300.000 som er døde så langt, var omtrent 60.000 personer, altså en femdel, under 65 år. Uproporsjonalt mange var av afroamerikansk eller latinamerikansk bakgrunn.

Hver eneste uke registreres mer enn en million nye smittetilfeller i USA. Flere enn 100.000 ligger på sykehus.

Les også: Paulos mor døde av covid-19: – Hun lyttet til president Bolsonaro (+) 

Ikke lik Europas kurver

I likhet med land i Vest-Europa hadde USA sin første bølge i våres, før det gikk ned litt i sommer. Både i Europa og USA har det økt kraftig igjen i høst. Men situasjonen er likevel ikke lik: Mens høstens kurve over døde er lavere i land som Storbritannia, Frankrike, Spania og Belgia enn den var i forrige bølge, er den altså høyere enn noen gang i USA. I USA var epidemien i vår først og fremst konsentrert noen få steder i landet, særlig i New York, mens den nå har spredd seg ut over alle 50 stater.

I alle disse landene er kurven over registrerte smittede imidlertid langt høyere nå enn i våres.

I Øst-Europa har smitten og dødstallene eksplodert i høst, men i motsetning til USA og Vest-Europa hadde disse landene knapt noen første bølge i vår i det hele tatt.

Les også: I Kina er livet nesten normalt igjen. Her er hvordan det gikk til (+) 

Vaksine eneste håp

På grunn av svake og mange steder nærmest fraværende tiltak mot å spre smitte, er det nå vaksinen som vil være nøkkelen til å få ned smitten i USA. Mandag denne uka var vaksineringen med koronavaksinen fra Pfizer/BioNTech i gang. En sykepleier på Long Island utenfor New York fikk den første dosen.

Dr. Michelle Chester(R), rolls up the sleeve of Sandra Lindsay, a nurse at Long Island Jewish Medical Center, before she is inoculated with the Pfizer-BioNTech Covid-19 vaccine at Long Island Jewish Medical Center, on December 14, 2020 in the Queens borough of New York. - The rollout of the Pfizer and BioNTech vaccine, the first to be approved by the Food and Drug Administration, ushers in the biggest vaccination effort in US history. More than 299,000 Americans have been killed by the virus, including over 35,000 residents of New York state. (Photo by Mark Lennihan / POOL / AFP)

Sykepleier Sandra Lindsay ved Long Island Jewish Medical Center fikk vaksinen fra Pfizer-BioNTech mandag. Foto: Mark Lennihan/AFP/NTB

– Jeg tror dette er våpenet som vil få slutt på denne krigen, sa guvernør Andrew Cuomo i New York.

I USA vil de første vaksinene gå til beboere på sykehjem og helsepersonell som er særlig utsatt for smitte.

– Vi valgte dette

USA fikk en økning av smittetilfeller etter høytiden Thanksgiving, da mange reiste rundt i landet for å besøke familie. Anthony Fauci, landets øverste smittevernrådgiver, har advart om at USA vil oppleve en «bølge oppå bølgen» etter Thanksgiving og oppunder jul.

Det er ingen nasjonale tiltak i USA, bare retningslinjer, og det er opp til hver enkelt stat å avgjøre sine restriksjoner.  Generelt har det vært lite inngripende koronatiltak i mange amerikanske stater de siste månedene, bortsett fra at stadig flere stater har bedt folk om å ta på munnbind.

Mange delstater har verken særlige restriksjoner når det gjelder munnbind eller stengte tjenester, og svært få stater har bedt folk om å holde seg hjemme. Graden av tiltak varierer altså svært mye fra stat til stat. Blant statene som har aller strengest tiltak for øyeblikket er California, som både har munnbindpåbud, stengte forretninger som ikke er essensielle og portforbud i enkelte områder.

Koronatiltakene er blitt sterkt politisert, og mange delstater har ansett det som viktigere å holde økonomien i gang enn å dempe smittespredningen. President Donald Trump har vært den fremste målbæreren for det siste. Joe Biden har sagt han vil ha sterkere nasjonal innsats, og vil be om at folk bruker munnbind i 100 dager etter at han blir president.

Smitte- og dødsbølgen som nå skyller over USA er et bevisst valg, mener mange eksperter.

– Det var ikke nødt til å bli så mange døde, sier David Hayes-Bautista, professor i medisin ved University of California i Los Angeles, til The New York Times.

– Vi valgte, som land, å ta foten av gasspedalen. Vi valgte det, og det er tragedien.

Les også: Kan bli krav om vaksinebevis for å komme inn på fly, pub og fotballkamp

Mer fra Dagsavisen