Nyheter

Annerledesåret 2020, del 1: – Plutselig endte unge opp med ingenting

Kristin Schultz ble enstemmig valgt til leder for Elevorganisasjonen. Få dager etter stengte Norge, og elevers skolehverdag ble snudd på hodet. Nå tør hun knapt ha forhåpninger for 2021.

Det var i ferd med å bli vårlig i lufta, da det plutselig eksploderte. Viruset fra Kina dominerte riktignok nyhetsbildet i ukene før. Debatten raste om hvor lenge skoler og barnehager kunne holdes åpne, nyhetene viste dramatiske scener fra andre land, og en økende uro preget de fleste. Butikker gikk tomme for havregryn og dopapir.

Det var akkurat rundt den tida da Erna Solbergs regjering innførte de strengeste tiltakene Norge har hatt i fredstid at Kristin Schultz ble valgt til leder for Elevorganisasjonen. En halv uke før nedstengingen, 9. mars, ble hun enstemmig valgt. Helt fersk var hun ikke, for hun hadde vært nestleder siden 2019 og aktiv gjennom skoletiden i Lofoten. Men nå hadde hun flyttet til Oslo og fikk ansvaret for å snakke skoleelevenes sak i et år som ikke har lignet noe annet for nettopp denne gruppen.

Dette er første del av Dagsavisens artikkelserie om annerledesåret 2020,.

Les del 2: Katrin satte Moria-barna på agendaen: – Det viktigste er at vi har fått gjennomslag politisk

Les del 3: Are skulle dekke valget i USA. Så endret koronapandemien på alle planene 

Les del 4: Ingun Øyo Egeland er optimist. Men framtida som restauranteier i Oslo ser bekmørk ut (+)

På soverommet

Den brå nedstengingen har fått hard medfart, særlig på grunn av hvordan den rammet barn og unge. Over natta mistet mange sårbare unge nødvendig tjenestetilbud. Skolen og vanlige møter med venner ble erstattet med hjemmeundervisning og digitale møter. Dagsavisen skrev om Jonas på 16 år som satt fra morgen til kveld på rommet sitt med skolearbeid, fordi oppgavene var for mange.

En av dem som reagerte på denne saken, var nettopp Kristin Schultz.

Bakgrunn: Jonas (16) sitter alene på rommet morgen til kveld med lekser

Illustrasjonsfoto: Thomas Brun/NTB

– Stemmen deres blir ikke hørt. Isteden kastes elevene tilbake på soverommet, der de blir enda mer distansert og demotivert for skolearbeidet, sa hun til Dagsavisen 6. mai.

Hun er fortsatt bekymret for elevene hun representerer.

– Jeg er bekymret for dem som ikke har klart seg godt på hjemmeskole og som har fått store opphold i læringen sin. Jeg tror det kan ha varige konsekvenser for dem. Og selv om vi har snakket om dette, så har ikke disse elevene fått nok oppmerksomhet, sier Schultz.

– Det sies ikke noe om hvordan de skal få hjelp eller hvordan de skal følges opp. Når dette nå har skjedd, må vi få på plass retningslinjer som stiller krav til skolene og som gir elevene rettigheter.

Akseptere en 2-er

Den største frykten til Schultz er at skolene skal bruke tankegangen om at mange av elevenes dårlige karakterer grunner i dårlig arbeid hos eleven, og at dette blir en hvilepute når man skal avdekke hvem som har fått kunnskapshull.

– Man må følge opp hver enkelt, finne ut hva de mangler og sørge for at de får med seg det de skal i løpet av skoleåret. Utfordringen er å få til det uten at elevene blir utbrent. De skal tross alt ta igjen masse samtidig som at de skal ta til seg ny kunnskap.

Etter over ni måneder med smitteverntiltak og tilpasset undervisning, er Skole-Norge slitent. Lærernes organisasjon, Utdanningsforbundet, har slått alarm om lærere som har jobbet gratis overtid og som er utslitt. Skolelederne gikk tidlig i høst ut med varsler om kutt i driftsbudsjetter fordi kompensasjonen til kommunene var usikker. Foreløpig har kunnskapsminister Guri Melby (V) forsikret om at skolene skal bli kompensert, om at de skal ha råd til vikarer og at det skal prøves ut et samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, slik at lærerstudenter og studenter i andre relevante fag kan avlaste lærerne.

Illustrasjonsfoto: Lise Åserud/NTB

Psykisk helse i fritt fall

Schultz forteller at mange elever har opplevd å måtte ta større ansvar for egen læring i 2020. For noen har det vært positivt. De har lært mye om seg selv og hvordan de lærer best. Men for andre har det vært katastrofe. Enda verre er det at personale som arbeider med tjenester rettet mot barn og unges psykiske helse, er blitt omdisponert til å drive smittesporing.

– Det er urovekkende å se hvordan elevenes psykiske helse har rast under korona. En ting er at man får det generelt dårligere under en pandemi og at man er borte fra venner. Men noen sliter allerede med vold hjemme eller andre belastninger. Tjenestene som skal hjelpe barn og unge i sånne situasjoner har i utgangspunktet vært for dårlige. Men plutselig endte unge opp med ingenting. Alt dette har man snakket om. Men ingen spør om det går bra nå. Dette er essensielle støttesystemer som regjeringen sier at skal prioriteres. Da er det alvorlig at realiteten i kommunene er en annen.

Har du lest vår serie "Slik formes skolen"? Les her

Et 2020 som har vært vanskelig for mange, er over. Men Kristin Schultz tør ikke å ha forhåpninger for 2021.

– Helt ærlig: Jeg tør ikke. Hver gang håpet har kommet, så øker smitten. Vi hører snakk om vaksine og lys i enden av tunnelen. Jeg forstår optimismen, men jeg kommer til å ta høyde for det verste framover, helt til jeg får bevist det motsatte. Det får heller bli en positiv overraskelse, sier hun.

Mer fra: Nyheter