Foreldreløs, men ikke rådløs

Ingen tvil om at filmene til Pixar mistet litt av glansen det siste tiåret, og de har strevd med å gjenfinne magien etter at sjefen John Lasseter selvdestruerte i et selvforskyldt «metoo»-spetakkel. Selskapet har satset stadig hardere på oppfølgere til deres største hits («Toy Story 5» «Coco 2» og «Incredibles 3» er på vei), en slagplan som har vært lukrativ mer enn kreativ. Heldigvis dukker det fra tid til annen opp en «Elio», som påminner oss om at Pixar fortsatt har evnen til å gripe oss.