Neil Young ristet Bergen med intensitet og kjærlighet

Nok pop nå. Neil Young åpnet den største låvedøra for den buldrende, rasende og ruvende rocken, som kun han selv er i stand til å stilne innimellom, i de stundene da musikken hans er på sitt ømmeste. Under trærne på Plenen i Bergen skapte han det rene gullrushet fra en av musikkhistoriens sterkeste kataloger, en imponerende sammensatt rekke sanger, og som passende nok åpnet med «Heart Of Gold». Neil Young kom til Bergen med hjertet utenpå skjorta. Innenfor lyste det røde lønnebladet bak påskriften Canada.

Først kun han alene med gitaren og munnspillet på en scene som i god Neil Young-ånd var spekket med lydremedier som ser ut som de er funnet på den berømmelige låven i siste liten, og som sikkert er det også. Og idet han kommer på scenen går en vindfull og grå sommerlig dag i Bergen over i høstlig pissregn, eller yr som de sikkert sier der i byen, men vått ble det.

Han måtte jo si noe i forkant av «Be The Rain», for regnet pøste ned. Det var akkurat som om Neil Young ville kompensere for det elendige føret for 10.000 publikummere, med å kjøre et konsertsett som speilet en hel karriere, særlig den mest rocka delen, men selvsagt ispedd noen av de ypperste balladene som er skapt innenfor gitarrocken.