– Fra et polsk synspunkt er Russlands angrepskrig i Ukraina slett ikke slutten av det Vladimir Putin planlegger.
Det sier Tomasz Smura til Dagsavisen. Han jobber for den ledende polske tankesmia Casimir Pulaski Foundation, og har sikkerhetspolitikk som spesialfelt.
Før helgen gjestet han Oslo og Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) for å snakke om sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler som møter land som Polen etter at russerne invaderte Ukraina i 2022. Polen er selv grensenabo til Russland, og bruker store penger på eget forsvar.
– Etter at Russlands angrep begynte, bestemte Polen seg for å ruste ytterligere opp. For eksempel ble 500 nye stridsvogner bestilt kort tid etter invasjonen, sier Smura, og legger til at flere lignende investeringer er på vei fra polsk side.
Mange leser også: Generalen tordner mot Putin: – Uakseptabelt
Putin: – Hvorfor skulle vi gjøre det?
I det omdiskuterte intervjuet med Tucker Carlson i februar, avfeide Vladimir Putin selv at Russland har planer om ytterligere angrep etter krigen i Ukraina.
– Hvorfor skulle vi gjøre det? Vi har ingen interesse av verken Polen, Latvia eller noen andre steder. Det er bare trusselspredning, sa Putin, og la til at det bare vil være aktuelt «dersom et av landene angriper Russland først».
Men det er ingen grunn til å stole på dette utspillet, mener Tomasz Smura. Slik han ser det er krigen i Ukraina bare en del av presidentens strategi for å gjenopprette maktbalansen fra en svunnen russisk storhetstid. Dermed er det all grunn til å forvente mer aggresjon, ifølge eksperten.
– Russland oppfatter Nato som den viktigste trusselen. Fra polsk side tror vi at det neste steget Russland tar – hvis vi lar krigen i Ukraina avsluttes på russernes betingelser – blir å undergrave Natos artikkel 5. Det kan bety at Russland vil angripe det svakeste punktet i Nato-strukturen, som helt klart er Baltikum (Estland, Latvia og Litauen, journ.anm.), sier Smura.
Natos artikkel 5 sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.
Tror på russisk angrep mot Nato
I en meningsmåling fra CBOS-instituttet (Center for Public Opinion Research) i Polens hovedstad Warszawa i april, svarte totalt 57 prosent av respondentene at de tror på et russisk angrep på et Nato-land i løpet av de neste tre til åtte årene. 43 prosent svarte at et angrep fra Russland på et Nato-land er «ganske sannsynlig», mens 14 prosent svarte at de mener et slikt angrep er «svært sannsynlig».
28 prosent svarte på den andre siden at et angrep er «ganske usannsynlig», 4 prosent «svært usannsynlig» og 11 prosent svarte «vanskelig å si».
NTB har tidligere omtalt at Polen føler seg sterkt truet av Russland og bruker store summer på forsvar. Tall fra Nato viser at Polen i 2023 brukte 3,9 prosent av BNP på militær opprustning. Polens president Andrzej Duda har uttalt at Nato-landene bør bruke minst 3 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar, ikke 2 prosent som i dag.
– Så når Putin sier at Russland ikke har noen interesse av å angripe Baltikum eller Polen, så tror verken polske myndigheter eller det polske folket på det?
– Akkurat. Fra Polen ser vi på de russiske handlingene som et klart forsøk på å undergrave enheten i Vesten, svarer Tomasz Smura.
Den polske eksperten er ikke alene når det gjelder advarsler om Russlands videre planer. Dagsavisen har omtalt flere lignende utspill tidligere, fra blant andre USAs forsvarsminister Lloyd Austin, fra Estlands utenriksminister Margus Tsahkna, Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt og fra EUs utenrikssjef Josep Borrell.
– For meg synes det veldig klart at hvis Ukraina taper denne krigen, så kommer ikke Vladimir Putin til å stoppe, sa Estlands utenriksminister til Dagsavisen nylig.
– Putin ønsker å gjenopprette Sovjetunionen og det russiske imperiet. Det er akkurat det han jobber med nå, sa Tsahkna.
– I 2012 sporet Putin inn på å ideen om å skape en ny versjon av et storrussisk imperium, noe som til slutt førte til Ukraina-krisen, sa Carl Bildt i høst.
Les også: Kaos, fiender og hevn. Slik kan en ny Trump-periode se ut (+)
Forsker: – Nato er langt sterkere militært
Tony Ingesson, universitetslektor i statsvitenskap ved Lunds universitet i Sverige, har poengtert at Nato kan agere raskt på russisk aggresjon, men at de baltiske landene ikke har stor militærmakt.
– Og dét begrenser hvor lenge de kan holde ut. Så Nato kommer aldri til å ha tiden på sin side ved et russisk angrep (på de baltiske landene). Russland kan på sin side «kraftsamle» seg i forkant, med sin geografiske fordel, sa Ingesson.
Vladimir Putin vet imidlertid at et angrep på Nato er noe helt annet enn Ukraina, påpekte Nupi-forsker Karsten Friis til Dagsavisen.
– Både på grunn av artikkel 5, men også fordi Nato er langt sterkere militært og økonomisk. Jeg ser derfor ikke angrep på Baltikum som et umiddelbart scenario, men noe som vil kunne komme om noen år om Putin-regimet fortsetter å utvikle seg i negativ retning – og om de vinner fram i Ukraina, sa Friis.
Har du sett denne? Lavrov tordner: – Prøver å stoppe oss med alle midler
Les også: Ekspert: – Putin er persona non grata. Og det vet han (+)
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
- I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
- En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
- I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
- I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.
(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)
---
