– Det er på tide å sende Vladimir Putin en sterk og klar beskjed om at vi ikke aksepterer det han gjør, sier Rajmund Andrzejczak i et intervju med CBS.
Ukrainerne har de siste månedene slitt på slagmarken. De er underlegne både når det gjelder våpen og antall soldater, og de har bedt vestlige land om å få bruke våpnene de har fått, mot mål inne i Russland, ifølge NTB. I det siste har særlig russiske angrep mot Kharkiv nordøst i Ukraina gjort spørsmålet aktuelt.
I kjølvannet av dette fulgte nylig Tyskland etter USA i å gi Ukraina klarsignal for slik våpenbruk, noe også Norge har åpnet for.
Vladimir Putin: – Et farlig steg
Etter et Nato-møte i Praha nylig, bekreftet USAs utenriksminister Antony Blinken til pressen at Ukraina hadde fått tillatelse til å bruke våpen de har fått av USA, mot mål på russisk territorium. Endringen i USAs praksis skal ha kommet nettopp som følge av Russlands angrep mot grenseregionen Kharkiv.
Russlands president Vladimir Putin har på sin side svart at dette er «et farlig steg» fra Vestens side. Putin antydet dessuten at Russland kan komme til å forsyne andre land med langtrekkende våpen som en konsekvens.
Men Rajmund Andrzejczak mener Nato-landene ikke må la seg skremme av sabelraslingen fra Kreml.
– Putin og Russland invaderte et suverent land som Ukraina, noe som er helt uakseptabelt, sier generalen.
Les også: – Jeg tror ikke på «worst case»-scenarioet om Trump (+)
– Ukraina må vinne krigen
Andrzejczak mener det ikke er nok «å tegne røde linjer hjemmefra» fra Vestens side. Et kraftfullt signal må sendes til Kreml, og det må støttes opp av handling slik at ukrainerne får mer hjelp til å stanse de russiske invasjonsstyrkene.
– Vi må hjelpe Ukraina til å vinne denne krigen. Da må de kunne få bruke våpnene til å angripe mål inne i Russland, og uten begrensninger, forklarer generalen, som ga seg i det polske militæret i fjor.
Flere land har tidligere sagt nei til å samtykke til det, i frykt for å bli en direkte part i krigen.
– Du vinner jo ikke krigen med luftvern, du beskytter deg med luftvern. Det er viktig at man tillater Ukraina å bruke vestlige og avanserte våpen bak fiendens linjer, og det vil ofte være bak fiendens linjer inne i Ukraina, men også i Russland, for eksempel mot utskytningsramper, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide til NTB nylig.
Har du sett denne? Ekspert: – Putin kjenner seg isolert
Putin, Nato og eskalering
Professor Gerard Toal, som jobber for Virginia Tech i USA, er blant dem som advarer mot potensiell eskalering av krigen i kjølvannet av våpen-beskjeden til Ukraina.
– Det er to farer ved en opptrapping som den USA og Tyskland nå har sagt ja til, for å tillate Ukraina å angripe russiske baser og mål «nær grensen», har Toal uttalt til Dagsavisen.
– Den første er at de røde linjene uthules. Hva er en «base», og hva innebærer egentlig «nær grensen» nå? Hvem bestemmer og definerer det? spurte han.
Det andre er utilsiktede konsekvenser, forklarte Virginia Tech-professoren.
– La oss si at et (ukrainsk) angrep dreper et besøkende medlem av den russiske regjeringen, eller en høytstående general, rett over på russisk side. Amerikanske våpen har altså da drept en høytstående russisk militær tjenestemann i Russland. Det kan bli sett på som en krigshandling.
– Husk også at Ukraina, av forståelige grunner, motiveres av å få Nato inn i krigen fordi de tror det vil hjelpe dem til seier raskere, sa Toal.
Mange leser også: Trump truer med Nato-exit. Men det ligger en forklaring bak (+)
Les også: Bruker «gummistrikk-plan» mot Putin: – Vi er smartere nå
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Advarer: – Putin kan gå mot Natos «svake punkt»
---
Fakta om krigen i Ukraina
- Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
- Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
- Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
- Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
- Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
- Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
- Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
- FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
- 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.
(Kilder: FN, The New York Times, NTB)
---
