Verden

Atomvåpen-beskjed fra russisk minister: – Veldig viktig

Sergej Sjojgu peker på «strategisk balanse» som årsak til at Russlands president Vladimir Putin krever høyeste nivå av beredskap for atomvåpen.

Tirsdag presenterte Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu landets militære planer for det kommende året. Der tok han blant annet opp atomvåpen som et eget punkt.

– Med tanke på karakteren i de militære truslene vi møter, samt den militærpolitiske risikoen vi står overfor, har vår øverstkommanderende (president Vladimir Putin, red.anm.) gitt oss et antall prioriterte oppgaver, innledet Sjojgu.

– Blant de viktigste av disse oppgavene, er å opprettholde høyeste nivå av beredskap for atomvåpen. Dét gir en strategisk balanse i verden, sa den russiske forsvarsministeren, ifølge nyhetsbyrået AP og svenske Expressen.

In this pool photograph distributed by Russia's state agency Sputnik, Russian President Vladimir Putin and Defence Minister Sergei Shoigu hold talks after an expanded meeting of the Russian Defence Ministry Board at the National Defence Control Centre in Moscow on December 19, 2023. (Photo by Mikhail KLIMENTYEV / POOL / AFP)

---

Fakta om Sergej Sjojgu

  • Sergej Sjojgu er en russisk offiser og politiker. Han har vært forsvarsminister i Russland siden 2012, og er en av president Vladimir Putins betrodde menn.
  • Sjojgu var leder for det russiske sivilforsvaret fra 1991, og fra 1994 minister for Ministeriet for sivilforsvaret, ekstraordinære situasjoner og naturkatastrofer.
  • Sjojgu er født og oppvokst i republikken Tuva. Han er utdannet sivilingeniør og har rang av general.
Russian Defence Minister Sergei Shoigu attends an expanded meeting of the Defence Ministry Board at the National Defence Control Centre in Moscow, Russia December 19, 2023. Sputnik/Mikhail Klimentyev/Kremlin via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY.

Kilde: Store norske leksikon

---

Må sette Russlands eksistens i fare

Den russiske militærdoktrinen sier at atomvåpen kan tas i bruk hvis Russland blir utsatt for et konvensjonelt angrep som setter selve statens eksistens i fare, påpeker John Færseth i sin bok «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023».

«Det betyr i praksis at situasjonen i Ukraina må oppleves eller i alle fall kunne presenteres som en eksistensiell trussel mot den russiske staten», skriver han i boken som kom ut i høst.

Forfatter og medieviter John Færseth.

Det fins i hovedsak to typer atomvåpen. Langtrekkende strategiske våpen med kraftige stridshoder som kan utslette byer på andre kontinenter, og taktiske atomvåpen med kortere rekkevidde og mindre sprengkraft, ifølge NTB.

---

Fakta om atomvåpen

  • Atomvåpen, også kalt kjernevåpen eller kjernefysiske våpen, er våpen hvor sprengvirkningen oppnås ved frigjøring av kjerneenergi. Disse deles i fisjonsvåpen og fusjonsvåpen.
  • Karakteristisk for kjernevåpen er de enormt store energimengdene som blir frigjort.
  • Atomvåpen har kun blitt benyttet i konflikt ved én anledning, da USA slapp to atombomber over Hiroshima og Nagasaki i august 1945.

Kilde: Store norske leksikon

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Rand-rapport om atomvåpen

I september publiserte tenketanken Rand National Defense Research Institute en analyse der de vurderte det som plausibelt at Russland vil ta i bruk atomvåpen «hvis de ønsker å endre situasjonen fundamentalt» i krigen i Ukraina. Rand pekte imidlertid på tre årsaker til at Vladimir Putin foreløpig ikke har villet eskalere ytterligere:

  • Bekymring for Natos reaksjon og militære kapasitet.
  • Bekymring over øvrige reaksjoner utover Vesten, deriblant fra Kina og leder Xi Jinping.
  • Den russiske oppfatningen om at landets mål i Ukraina er oppnåelige uten å ta i bruk atomvåpen og risikoen for påfølgende reaksjoner.

Russlands president har lenge truet Vesten med eskalering dersom støtten til Ukraina økes.

– Blir det en tredje verdenskrig, vil det ikke være noen vinnere. Ei heller USA, sa han i fjor sommer.

Russlands president Vladimir Putin holdt torsdag sin årlige pressekonferanse. Foto: Aleksandr Zemliantsjenko / Pool via AP / NTB

– Sannsynligheten for atomkrig er ikke veldig stor

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), uttalte seg i slutten av oktober til Dagsavisen om russiske atomtrusler:

– Sannsynligheten for det (atomkrig) er ikke veldig stor, men fordi konsekvensene av atomvåpen-bruk er så fryktelige kan man ikke avvise det. Dermed er Vesten nødt til å la det påvirke beslutningene som gjøres. Samtidig kan man ikke la seg presse av en trussel om atomvåpen. Men det vil være en tabbe å fjerne det fra egne taktiske vurderinger, sa han.

Og i fjor sommer sådde den svenske generalen Joakim Paasikivi tvil om hvor reelle Putins og Russlands atomtrusler faktisk er.

– For hvert eneste nye (våpen) system man (fra Vestens side, red.anm.) har sendt til Ukraina, har det vist seg at «de røde linjene» kun var innbilte. Den russiske atomtrusselen er blitt mindre troverdig. Man kan ikke se helt bort fra den, men man har ropt ulv, ulv for mange ganger, sa Paasikivi til svenske SVT.

Joakim Paasikivi ved Den svenske försvarshøgskolan.

Høsten 2022 uttalte tidligere CIA-sjef David Petraeus at et svar fra Nato, og da spesielt USA, kan være å «ta ut enhver russisk konvensjonell styrke vi kan se og identifisere» dersom Russland bruker atomvåpen i Ukraina.

Har du sett denne? Ekspert om Putins offensiv: – Vi vil få se en stillingskrig



Mer fra Dagsavisen