Latvias utenriksminister Kariņš, som har lansert seg selv som kandidat til å bli generalsekretær i Nato etter Jens Stoltenberg, spår at Russland og president Putin vil «søke nye mål» – uavhengig av hvordan krigen i Ukraina ender.
– Russland kommer ikke til å stoppe. Russland kan bare bli stoppet. Og stopper man Russland i Ukraina, så betyr ikke dét at det er over. Det betyr bare at vi må fortsette, sier Kariņš i et intervju med Financial Times.
– Det er veldig viktig for Nato at vi jobber med en langsiktig strategi for hvordan vi kan begrense Russland, tilføyer han.
[ Peskov om USA-valget: – Putin vil ha en «mer konstruktiv» president ]
Natos rolle mot Russland
Latvia, Estland og Litauen har drastisk økt sine respektive forsvarsbudsjetter etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Kariņš spår at Russland vil «oppføre seg provoserende» mot sine naboland også etter krigen i Ukraina, og at russerne «fortsatt vil være en trussel». Nato må derfor avskrekke en slik oppførsel, mener han.
– Russland prøver fortsatt å så tvil. Men Vladimir Putin har prestert å gi Nato nytt liv, sier utenriksminister Kariņš, som tidligere også har vært Latvias statsminister.
Jørgen Meedom Staun er lektor i internasjonal politikk hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet. Han har russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk som hovedfelt. Staun er forelagt uttalelsene fra Kariņš.
– Jeg er helt enig i at Russlands ambisjoner ikke stopper med Ukraina, sier Staun til Dagsavisen.
– Imperialismen som den politiske og militære eliten i Russland legger for dagen med Ukraina – for eksempel med påstanden om at Ukraina ikke er en «ekte nasjon», men en kunstig og konstruert stat som vil ha det best under Russlands beskyttende vinger – har vi også sett med Kasakhstan og de baltiske statene. Til og med også med Finland, fortsetter han.
[ Forsker hevder Russland har gjort «forbrytelsen over alle forbrytelser» ]
«Finlandisering»
Staun peker på den russiske «stormaktstenkningen» i så måte. Altså ideen om at Russland, fordi det er en stormakt, har rett til å kreve at statene i det såkalte russiske «nære utland» skal føre en politikk som stemmer overens med Kremls ønsker.
– Faktisk har man et begrep som heter «finlandisering» i internasjonal politikk. Det viser til en tilpasningspolitikk overfor Moskva som man så at Finland ble nødt til å føre under den kalde krigen, for å bevare egen selvstendighet, sier dansken.
Dagsavisen har også tidligere omtalt begrepet. Finlandisering refererer til måten et lite eller svakt land kan beholde suverenitet ved å la enkelte politikkområder, typisk innen forsvar og utenriks, være utsatt for betydelig påvirkning fra en mektigere nabo.
– Skal man ta uttalelsene fra offisielt hold i Russland på alvor, og det mener jeg man skal, så er det russisk press på Finland og de baltiske statene. Det har også vært et vesentlig press på landene som var en del av Warszawapakten, først og fremst Polen. Heldigvis er de Nato-medlem, sier Staun.
Mandag sa den tidligere finske statsministeren Sanna Marin at Russland ikke må få vinne i Ukraina.
– For hvis Russland ikke taper, sender det et signal til andre autoritære regimer. Et signal om at dette (krigen, journ.anm.) lønner seg, og at man kan vinne noe selv om man har verdens øyne på seg, uttalte hun under et NHO-arrangement på Rockefeller i Oslo.
[ Skjebneår venter Ukraina i kampen mot Russland ]
---
Fakta om Warszawapakten
- Warszawapakten var en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og landene i østblokken under den kalde krigen. Alliansen ble inngått 14. mai 1955 mellom Albania, Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Øst-Tyskland.
- Opprettelsen var begrunnet som et mottiltak etter at Vest-Tyskland hadde fått full suverenitet og sluttet seg til Nato 5. mai samme år.
- Selv om Warszawapakten offisielt var en forsvarsallianse, ble den i praksis et viktig verktøy i sovjetisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Pakten var et redskap for Sovjetunionen til å holde kontroll over landene i Øst-Europa som var definert som innenfor den sovjetiske sikkerhetssonen (østblokken).
Kilde: Store norske leksikon
---
Jo nærmere Russland og Putin, jo sterkere oppleves trusselen
Så lenge Nato klarer å fremstå som en samlet og effektiv forsvarsallianse der USA forblir den mest vesentlige sikkerhetsgarantien, og så lenge Nato klarer å avskrekke effektivt og troverdig, vil alliansen med all sannsynlighet kunne unngå en framtidig krig mot Russland, mener dansken.
– I hvor stor grad er Krišjānis Kariņš' utspill motivert av Latvias nærhet til Russland?
– Jo tettere et land ligger på Russland, jo sterkere oppleves trusselen. Slik er det generelt i internasjonal politikk. Latvia, Estland og Litauen har i tillegg erfaringen av å bli innlemmet i Sovjetunionen, oppleve deportasjon av store deler av sin befolkning og være en del av Sovjetunionen fram til 1991. Det forsterker helt sikkert opplevelsen av hvor alvorlig man skal ta makthaverne i Kreml, svarer Russland-eksperten.
[ Hevder dette er Putins krigsplan: – Ingen vei tilbake nå ]
Danmark kan bli et mål
Dansken bruker også sitt eget land som eksempel.
– I Danmark er oppfatningen at man ikke er en såkalt «frontlinjestat». Det er for så vidt riktig nok, da både Finland, Polen og de baltiske statene ligger mellom oss og Russland, sier Staun.
Men Danmark vil i en eventuell krig likevel kunne bli et mål for russiske bombefly og missiler, påpeker han – og minner om at Nato-styrker kan settes inn i Østersjøområdet. Danmark og Russland grenser begge til Østersjøen.
– Russland vil for eksempel ha en klar interesse av å blokkere viktige danske streder i en krigssituasjon. Men dette ser ikke ut til å rokke ved den danske trusseloppfatningen. Her har politikerne god tid, og vi kommer først opp på to prosent i år 2030, sier Staun, og viser til at alle Natos medlemmer har som mål å bruke to prosent av landets bruttoinntekter på forsvar.
Har du sett denne? Medvedev freser: – Det vil være en krigserklæring
[ Putins «trilemma»: – Han har ikke sjonglert det særlig godt ]
[ Sanna Marin om Putins krig: – Nå må vi våkne ]
[ Gruppen som vil utfordre Vestens makt: – Svært viktig for Putin ]
