Verden

Rasende Putin: – Dere prøver å rane oss

Russlands president tordner igjen mot Vesten i fersk tale.

I tirsdagens tale, som nyhetsbyrået AP ser i sammenheng med at Putin forventes å kunngjøre at han stiller til gjenvalg neste år, går Putin igjen til frontalangrep. Medier som Sky News og ABC News har også omtalt saken.

– Vi forsvarer sikkerheten til vårt folk. Vi forsvarer vår rett til å være Russland – en sterk, uavhengig makt, sa Putin, ifølge nyhetsbyrået. Han la til at USA og dets allierte prøver å «stykke opp og rane» Russland.

Russian President Vladimir Putin attends a plenary session of the World Russian People's Council, dedicated to the 30th anniversary of the founding of the organisation, via videoconference at the Bocharov Ruchei residence in the Black Sea resort of Sochi, Russia, Tuesday, Nov. 28, 2023. (Mikhail Klimentyev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)

Fordømt av Vesten

Det er nesten 650 dager siden Russland og Putin gikk til fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. Ukrainerne og landets allierte i Vesten har fordømt invasjonen som en uprovosert aggresjon.

– Vi kjemper nå for friheten. Ikke bare for Russlands frihet, men for hele verden, sa Putin til tilhørerne på møtet som var organisert av den russisk-ortodokse kirken.

Putin la til at Russland nå går i bresjen for «å skape en mer rettferdig verdensorden», og at en stabil verdensorden ikke er mulig uten et sterkt og uavhengig Russland. Han gjentok, som han har gjort ved flere anledninger tidligere, beskyldninger om det han mener er «russofobi» fra Vestens side – altså en irrasjonell frykt for russere.

Nupi-forsker: – Moralsk sett er krigen i Ukraina er ganske svart-hvitt

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sa nylig til Dagsavisen at det er et kjent narrativ fra Kreml at Russland «demoniseres» av Vesten.

– Men etter fullskala-invasjonen av Ukraina er det liten tvil hvor ansvaret ligger. Ikke bare for angrepet, men også for krigsforbrytelser, kidnapping av barn og så videre. Slik sett er denne krigen ganske svart-hvitt moralsk sett, sa Friis til Dagsavisen.

Nupi-forskeren pekte på at det er Russland som har framprovosert Natos handlinger etter annekteringen av Krim i 2014.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Fra 1990 til ganske nylig ble europeisk forsvar kraftig kuttet, opp mot 80 prosent mange steder. Det var først etter Russlands angrep i 2014 at man sakte begynte å øke igjen. Trenden snudde først rundt 2018. Det var heller ikke Nato-baser hos de «nye» medlemmene før etter 2014. De kom som et resultat av russisk aggresjon, sier Friis.

Færseth: – Tradisjon i Russland og Sovjetunionen å tenke slik

Forfatter og medieviter John Færseth, som er aktuell med boken «Spesialoperasjon. Ukraina og Russland 2004-2023», har uttalt til Dagsavisen at i KGB-apparatet der Putin «kommer fra», var det en utbredt idé om at hvis det var motstand mot Sovjetunionen og kommunistregimet i østeuropeiske land, så måtte det skyldes Vestens renkespill.

– Alt dette er tankegods som Vladimir Putin har med seg, og som preger hvordan han tenker. Det går tilbake til tsar-tiden og Sovjetunionen, og du finner det også uttrykt i et essay Putin skrev i 2021, sa Færseth.

– Dessuten er det en tradisjon i Russland og Sovjetunionen for å tenke at man er omgitt av fiender som ønsker å ødelegge dem. Og at Ukraina har blitt «manipulert» til å vende seg bort fra Russland som en del av dette, mener forfatteren.

Tirsdag sa den danske krigseksperten Jørgen Meedom Staun til Dagsavisen at det ikke kommer til å bli noen fred i Ukraina. Den saken kan du lese her.

Forfatter og medieviter John Færseth.

Les mer om Vladimir Putin og krigen i Ukraina her

Mer fra Dagsavisen