Verden

Ekspertens dystre spådom: – Det blir ingen fred i Ukraina

Det er ønsketenkning hvis Vesten tror at Volodymyr Zelenskyj og co. kan gå tilbake til «normalen» som den var før Vladimir Putins invasjon begynte, sier dansk ekspert. Han støttes av norsk Nupi-forsker.

– I mine øyne er det ingen mulighet for varig fred, ei heller for å vende tilbake til tingenes tilstand slik de var før fullskala-invasjonen av Ukraina i februar i fjor. «Business as usual» er utelukket, sier Jørgen Meedom Staun til Dagsavisen.

Han er lektor i internasjonal politikk ved Institut for Strategi og Krigsstudier hos det danske Forsvarsakademiet. Staun forsker primært på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Før helgen skrev tyske Bild at Tyskland og USA angivelig jobber med en «hemmelig plan» for å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til fredssamtaler med Russland og president Vladimir Putin.

En del av planen innebærer nedskalering av våpenstøtten til ukrainerne, hevder avisen. Også The Telegraph har omtalt saken.

– Zelenskyj må innse at det ikke kan fortsette som dette, sier en kilde til Bild.

Jørgen Meedom Staun er lektor i international politik hos Institut for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.

Frykter valgseier til Donald Trump

Danske Staun mener saken overordnet sett virker troverdig.

– Det er åpenbart at det er et stigende press på Zelenskyj for å skalere ned de offisielle målene Ukraina har i krigen, som jo innbefatter full ukrainsk suverenitet over hele landets territorium, Krim-halvøya inkludert. Det er et press på ham for å akseptere forhandlinger med Russland allerede nå, med sikte på en enighet om fred noenlunde langs den nåværende kontaktlinjen mellom landene, sier Jørgen Meedom Staun.

Frykten for at Donald Trump skal vinne 2024-valget i USA er en av faktorene som ligger bak planen til president Joe Biden og Tysklands statsminister Olaf Scholz, tror forskeren.

– Trump har gjentatte ganger uttalt at han kan avslutte krigen på 24 timer hvis han vinner valget, ved å lage en avtale med Putin om Ukraina. Men også Demokratene kan gjennom valgkampen bli presset til å tone ned dagens støtte.

FILE - Surrounded by Army cadets, President Donald Trump watches the first half of the 121st Army-Navy Football Game, Dec. 12, 2020, in West Point, N.Y. When New York's Adult Survivors Act expired on Friday, Nov. 24, 2023, more than 3,700 legal claims had been filed, with many of the last few coming against big-name celebrities and a handful of politicians, such as Trump. (AP Photo/Andrew Harnik, File)

Og hvis Bilds kilder stemmer, vitner det ifølge Staun om at Tyskland ikke har tenkt å «ta over» den største støtterollen hvis USA trekker seg tilbake.

– Tyskland er jo det landet i Europa som nå leverer mest økonomisk og militær støtte til Ukraina, peker Staun på.

Zelenskyj under press

Ser man saken i sammenheng med uttalelsene som den ukrainske forsvarssjefen Valerij Zaluzjnyj kom med til The Economist i starten av november, nemlig at krigen har gått over til å bli en utmattelseskrig, så vitner det om et behov for en endring i Ukraina-strategien, mener dansken.

– Det er behov for at Ukraina «graver seg ned», slik at man i det minste kan holde på det man har nå.

– Men Ukraina og Zelenskyj står i en meget vanskelig situasjon, legger han til.

.

Han tror det er uenigheter innad i Ukrainas regjering rundt videre strategi i krigen på veien videre.

– Samtidig er dét i så fall helt «etter boken». Når man har vært i krig i halvannet år og er presset, ville det jo vært utrolig hvis det ikke var uenighet. Men eventuell intern uenighet – hvis det er det – vil jo øke det enorme presset på Ukrainas president, som jo om noen har symbolisert hele Ukrainas motstand mot den russiske invasjonen, poengterer Staun.

«Væpnet fred» mellom Ukraina og Russland?

Problemet i den danske forskerens øyne, er at det ikke er mulig for Ukraina å oppnå fred med Russland.

– I hvert fall ikke hvis man forstår ordet «fred» i sin egentlige forstand, som jo handler om fred og fordragelighet og ingen fare, sier han og fortsetter:

– Russland startet jo krigen med formål om å nedkjempe og underlegge seg Ukraina, som ifølge Vladimir Putin ikke er en «ekte nasjon», men kunstig skapt. Og store deler av Ukraina ligger på territorium som Russland har mistet i de periodene i historien da landet var svakt. Det er essensen av essayet Putin skrev i 2021, om «den historiske enhet mellom russere og ukrainere».

Russian President Vladimir Putin attends the Collective Security Treaty Organization (CSTO) summit in Minsk, Belarus, November 23, 2023.  Sputnik/Sergey Guneev/Kremlin via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE WAS PROVIDED BY A THIRD PARTY.

En våpenhvile kan kanskje være en mulighet, tror forskeren. Og kanskje på toppen av det, en avtale som for en lengre periode fryser konflikten langs den nåværende kontaktlinjen.

– Men Russland og Putin vil bruke en slik periode til å omgruppere og befeste seg, og å forberede seg på neste angrep. Det samme vil ukrainerne. Dermed blir det i så fall en «væpnet fred», der det meste vil handle om når krigen bryter ut igjen, mener Jørgen Meedom Staun.

Friis: – Ikke i Putins interesse

Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) understreker til Dagsavisen at han ikke kjenner til «den hemmelige Ukraina-planen» som Bild beskriver.

– Men både Olaf Scholz og Joe Biden har hele tiden vært uklare på hva sluttmålet for krigen er. Scholz har dessuten nektet å donere de svært potente Taurus-missilene til Ukraina. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg snakker også om at Ukraina må oppnå en best mulig forhandlingssituasjon – ikke om full frigjøring, sier Friis til Dagsavisen.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Problemet er bare at et ensidig press på Ukraina for å forhandle nettopp vil undergrave forhandlingsposisjonen deres, poengterer Nupi-forskeren.

Friis er forelagt danske Jørgen Meedom Stauns uttalelser om situasjonen.

– Staun har gode poenger. Det må to til for å danse, og Vladimir Putin vil ganske sikkert ikke gjøre noe før tidligst etter valget i USA om et år – i håp om at Trump vinner.

Det er heller ikke i Putins interesse å inngå en avtale, fordi det Russlands president frykter mest er et demokratisk og fremgangsrikt Ukraina. Hans mål er å ødelegge landet, sier Friis.

– Da må angrepene fortsette, slik de har gjort siden 2014. Vestlig strategi må derfor, tross kamphandlingene, motvirke dette ved å bidra til økonomisk og sosial fremgang i Ukraina.

Les mer om krigen i Ukraina her

Nyeste fra Dagsavisen.no: