Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og tre måneders fengsel.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Innenriks
Stortinget flyr mer og mer
De samme politikerne som snakker høyt om å redusere klimautslippene, reiser mer og mer med fly i Norge.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
I perioden 2015-2018 økte antallet flyreiser som stortingsrepresentantene gjorde innenlands, med hele 17 prosent.
Så mange flyreiser har toppolitikerne gjennomført i Norge de siste fire årene, ifølge Stortingets administrasjon:
* 2015: 6.659.
* 2016: 6.919.
* 2017: 7.064.
* 2018: 7.805.
Det tilsier i gjennomsnitt 46 flyreiser innenriks per stortingsrepresentant i fjor. Til sammenligning reiser hver nordmann tre ganger innenriks i året, og det er mest i Europa, ifølge tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat.
Leder: Nattog til Berlin
Ingen togreiser
Mye av Stortingets reisevirksomhet skjer i tilknytning til arbeidet de 12 stortingskomiteene gjør. Transport- og kommunikasjonskomiteen, som totalt omfatter 15 stortingsrepresentanter, er en av dem.
– Hvor mange reiser gjennomførte komiteen innenlands i fjor?
– Sju reiser, svarer komiteens leder, Helge Orten (H).
– Hvor mange av disse reisene ble gjennomført med tog?
– Ingen, men vi benytter selvfølgelig tog til for eksempel Gardermoen. Tog har også vært benyttet i forbindelse med andre komitéreiser ved andre anledninger.
Hovedsakelig bruker komiteen likevel fly og buss på reisene sine. Fly var det foretrukne transportmiddelet på seks av fjorårets sju reiser, kan Orten også opplyse.
Næringskomiteen, som også teller 15 medlemmer, gjennomførte fire innenlandsreiser i fjor.
– Alle reisene involverte flyreiser for representantene som ikke bor lokalt, opplyser komiteens leder, Geir Pollestad (Sp).
Geir Pollestad (Sp)
Les også: SJ vil trille fram øl og vin
Også helikopter
Kommunal- og forvaltningskomiteen, som teller 14 medlemmer, gjennomførte seks reiser i fjor. Fire av dem ble gjennomført med fly, opplyser komiteens leder, Karin Andersen (SV). På de to siste brukte komiteen buss. Dermed fikk Vy heller ikke nyte godt av denne komiteens reisevirksomhet.
Lene Vågslid (Ap), leder av den 11 representanter sterke Justiskomiteen, forteller om to reiser i fjor. På begge ble det brukt fly og ikke tog, men med litt buss underveis.
Erlend Wiborg (Frp)
Arbeids- og sosialkomiteen nøyde seg med én reise i fjor. Turen gikk til Rogaland og det ble brukt både fly, helikopter og buss, men ikke tog, forteller komitéleder Erlend Wiborg (Frp).
Familie- og kulturkomiteen gjennomførte tre reiser i Norge, den ene av dem med fly, de to andre med buss, opplyser komiteens leder Kristin Ørmen Johnsen (H).
Reportasje: Er vi på vei inn for landing nå? (+)
Forsvarer flybruken
Den samlede markante økningen i stortingsrepresentantenes bruk av fly i Norge, har skjedd til tross for at Norge entusiastisk støttet Parisavtalen som det ble enighet om i desember 2015. Avtalen innebærer forpliktende mål om store utslippskutt for å begrense den globale oppvarmingen.
Likevel forsvarer flere av komitélederne på Stortinget flybruken.
– Det er generelt en utfordring at klimautslippene fra transport og flytrafikken øker. Derfor bør vi prøve å reise på mest mulig klimavennlig måte når det er mulig. For mange stortingsrepresentanter er det likevel vanskelig, om ikke umulig, å unngå bruk av fly, særlig for dem med lang reisevei til hjemstedet. Tog er jo ikke et alternativ hvis man pendler fra Finnmark, sier Lene Vågslid.
For den som måtte lure – Finnmark har fem av de totalt 169 stortingsrepresentantene.
– Svært uheldig
Erlend Wiborg forteller at hans komité bruker det transportmiddelet «som er mest hensiktsmessig ut fra tidsbruk og økonomi».
– Jeg tror ikke at verdens klimautfordringer reddes ved at Stortinget reduserer sin reisevirksomhet, sier Wiborg.
– Alle må fly mindre, sier Karin Andersen.
– Når det er sagt, så er det svært viktig at vi politikere kjenner til hele landet og omverdenen. For kommunalkomiteen er det avgjørende å kjenne til kommune-Norge, tilføyer hun.
Karin Andersen (SV)
Geir Pollestad erkjenner at «all bruk av fossil energi og transport bidrar til klimagassutslipp.
– Men det ville også vært svært uheldig om næringskomiteen kun besøkte steder vi kunne nå med tog/trikk, tilføyer han.
Hvis det hadde vært tilfellet, måtte komiteen hans ha nøyd seg med de 3.848 kilometerne med jernbane vi har, i tillegg til trikk her og der. Alle landets fylker har jernbane, med unntak av Troms og Finnmark, opplyser Bane NOR.
– Store avstander
– For transport- og kommunikasjonskomiteen er det viktig å besøke alle fylkene. På grunn av store avstander er fly ofte eneste reelle alternativ, men kombineres med andre reisemåter innenfor fylkene, sier Helge Orten.
Men avstandene i Norge har vel ikke blitt lengre siden 2015? Og stortingsrepresentantene har jo ikke blitt flere. Så hva kan da forklare at de reiste så mye mer med fly i fjor enn i 2015?
– Det kan jo skyldes at Stortingets komiteer er mer oppsøkende og aktive, gjetter Henrik Asheim, leder av Finanskomiteen, som gjennomførte ingen innenlandsreiser i fjor.
– Det er stor etterspørsel etter deltakelse på konferanser, seminarer, tilstedeværelse på arrangementer, ulike jubileum og så videre. Det gjenspeiler en økt aktivitet rundt i landet, Kommune- og regionreformen har nok også medført en del ekstra reisevirksomhet, svarer Kristin Ørmen Johnsen.
– Jeg har inntrykk av at det er mange småbarnsforeldre blant stortingsrepresentantene, som er avhengige av å reise raskt og ofte hjem for å kunne tilbringe tid med familien, er Lene Vågslids teori.
– Det er behov for ny kunnskap og veldig mange som ber oss om å komme. Det er behov for mye mer reising, men både tid, krefter og klimautslipp begrenser det, sier Karin Andersen.
