Nattog til Berlin

Det går ikke et eneste nattog ut av Norge.

Se det for deg: Du legger deg ned for å sove på et tog i Oslo, når du våkner noen timer senere er du i sentrum av København. Dette var virkeligheten tilbake i 1990. Aftenposten kunne før helga beskrive hvordan togtilbudet ut av landet på ingen måte er blitt bedre. Tvert imot, noe var bedre før, deriblant togtilbudet ut av Norge.

Den gang, i 1990, gikk det ni tog i døgnet fra Oslo og ut av landet. Til København, Hamburg og Malmø kunne du komme deg med både morgentog og nattog. Til Gøteborg kunne du komme deg med dagtog og nattog. Snart tre tiår senere er situasjonen denne: Det går nå fem togruter fra Oslo til utlandet, tre til Gøteborg og to til Stockholm. De to siste kjøres av svenske SJ, de tre første av Vy. Å komme deg til København med nattog, eller til Gøteborg eller Stockholm for den del, kan du bare drømme om. Det går ikke et eneste nattog ut av Norge. Skal du komme deg til København på dagtid må du for øvrig bytte tog i Gøteborg, til sammen får du en reise på sju–åtte timer.

Det er flere grunner til at togtilbudet ut av landet er blitt dårligere. Konkurransen fra lavprisfly er en åpenbar grunn. Det er billigere og raskere enn å ta tog. Som vi har beskrevet her i avisen tidligere kommer du deg i dag til 20 land på kontinentet med fly. Skal dette snu kreves det politisk vilje og evne til å styrke jernbanen. For det handler ikke bare om at det er raskere og billigere å fly. I Aftenposten vises det til at NSB og SJ på starten av 2000-tallet samarbeidet for å møte konkurransen fra lavprisfly og ekspressbusser. Det skulles satses. På ekspresstog. De skulle ta deg fra Oslo til København på litt over fire og en halv time. Prosjektet strandet. Uten offentlig støtte klarte det seg ikke i konkurransen med fly.

I juni fremmet MDG et forslag i Stortinget med en ni ønsker for togtilbudet. Deriblant nattog til Berlin. Ekspresstog til København. Flere sovevogner. Det var gode forslag, som dessverre ble nedstemt. Slik demonstrerte stortingsflertallet nok en gang sin manglende politiske vilje til å gi jernbanen et helt nødvendig løft.