Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
21 etiopiere venter på å bli uttransportert: – UNHCR fraråder retur
Noen av etiopierne har bodd i Norge i over ti år og har fått barn. En av dem har bodd i landet i 20 år.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
---
Hvem: Mads H. Almaas (51) fra Asker.
Hva: Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Hvorfor: Tiltrådte som ny generalsekretær i NOAS i mars i år.
---
Først og fremst gratulerer med ny jobb! Hvorfor takket du ja til denne jobben?
– Mitt internasjonale engasjement ble vekket da jeg var ganske ung. Jeg tror jeg var rundt tolv år. Helt tilbake til da jeg var med og organiserte Operasjon Dagsverk på ungdomsskolen. Etter hvert hadde jeg siviltjeneste i Norsk Folkehjelp. Det var da jeg bestemte meg for å jobbe med internasjonal solidaritet, og det påvirket mitt valg av studier. Helt fra 1994 til 2024 har jeg jobbet med langsiktig bistand, nødhjelp, flyktninger og demokratistøtte i alle verdens kroker. Etter å ha prøvd å redde verden så synes jeg at det var på tide å rette blikket hjemover, med en erkjennelse av at ting heller ikke er perfekt i Norge.
Men hvorfor akkurat NOAS?
– Det er en organisasjon jeg har fulgt lenge. Jeg mener at NOAS er vår nasjonale samvittighet for flyktninger og asylsøkere i Norge. Med dagens urolige verden, kommer NOAS’ oppdrag til å være desto viktigere i årene framover. Det er viktig at vi behandler asylsøkere i henhold til våre internasjonale forpliktelser og egne lover. Så dette er snakk om vår felles samvittighet.
Hvilken utfordring står vi i nå i asylpolitikken?
– Det er flere, men akkurat nå, så sitter det 21 etiopiere internert på Trandum og venter på å bli uttransportert. Og vi vet at blant dem er det mennesker som kvalifiserer for å få prøvd saken sin på nytt. Samtlige har vært i landet vårt i mer enn ti år, og en av dem har bodd i Norge i 20 år. Flere av dem har fått barn i Norge. NOAS mener at Norge er forpliktet til at flere skal få prøvd sin sak på nytt, spesielt på grunn av hensynet til barnas beste.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at personer som kommer fra områder med konflikt i Etiopia bør gis flyktningstatus, hva tenker du om at Norge nå vil tvangsreturnere de?
– Det er feil å returnere nå og ikke minst brudd på praksis; Norge følger UNHCR’s anbefalinger. Når Norge ikke gjør det, skal det prøves for en såkalt stornemnd. Så langt har dette ikke skjedd. Senest for noen dager siden bekreftet UNHCR for oss at deres vurdering i forhold til retur til Etiopia står ved lag og at de derfor ikke anbefaler retur nå. Også er det jo det menneskelige ved det, å ta foreldrene fra barna er en svært alvorlig inngripen og påfører barna ytterligere traumer. Dette jobber vi med på politisk nivå. Barna skal høres i saker hvor det er snakk om at familien vil bli splittet. I dag er det altfor få barn som blir hørt. Barnas stemme må være en del av den helhetlige vurderingen. I dag gjøres ikke dette så ofte som vi mener at man skal. Dermed svekkes også hensynet til barnas beste.
Denne måned fylte NOAS 40 år. Hvor stort er behovet for en organisasjon som NOAS nå?
– Hvis norske myndigheter hadde fulgt opp sine internasjonale forpliktelser til punkt og prikke, så skulle det jo ikke ha vært behov for oss. Men 40 år senere, så trengs vi fortsatt. Det vi ser nå er at pågangen øker. Mye av det skyldes at det har kommet mange ukrainere til Norge. Vi ser at flere kommuner sliter med å ivareta sine forpliktelser overfor flyktninger, ikke bare ukrainere, og ber dem ta kontakt med oss for informasjon og veiledning.
På hvilken måte da?
– Vi gir ikke bare rettshjelp, men bruker mye tid på å gi råd og veiledning. Vi hjelper de som trenger informasjon om veien videre og hvilke tjenester som finnes, eller realitetsorienterer dem om at alle ting er prøvd. Flere enn før tar kontakt med oss, som sier noe om kapasiteten til kommunene og viser at grunnleggende forpliktelser til å gi råd og veiledning ikke blir innfridd. NOAS er klare til å bidra mer med dette om vi får ressursene til det.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
Men har dere kapasitet til å hjelpe alle som tar kontakt?
– I praksis får vi mindre penger fra år til år. Om vi fikk en million for tre år siden, så får vi fortsatt en million i dag, men en million i dag er ikke like mye verdt som en million for tre år siden. Slik blir de midlene som vi har til rådighet til å bistå mennesker i praksis mindre fra år til år. Vi skulle ønske at vi fikk økte midler spesielt til rettshjelp, informasjon og veiledning. Ikke minst fordi jeg tror at vi vil se en enda større pågang, særlig fra ukrainere som vil søke til oss for å få råd og juridisk bistand, i lys av innstrammingene som allerede er innført og trolig vil forsterkes fremover. Vi kjenner allerede at det kommer, så man kan ikke si at man ikke visste om det.
Men hvor mye mer støtte hadde dere trengt for å møte denne pågangen?
– I praksis skulle jeg ønske å få driftsmidler for fem til åtte årsverk til. Det gir oss kapasitet til å håndtere svingninger, samtidig som vi ivaretar kompetansen vi allerede besitter. 70 prosent av sakene går vi ikke videre med, og gir da kun realitetsorientering og veiledning. Rundt 30 prosent av sakene går vi videre med fordi vi mener at de har rett til en ny vurdering. Og av de sakene så får vi omgjort ca. 61 prosent. Enkelte saker kommer inn for domstolene, men da gjerne prinsipielle saker som er viktig å få avklart, også med tanke på framtidig praksis og lovforståelse. Vi er med på å gjøre disse prosessene bedre ved at folk føler at deres sak har blitt skikkelig opplyst, og at de blir ivaretatt. Samtidig som vi bidrar til en bedre flyt og redusere tiden for å få saken avklart slik at folk skal ikke måtte leve i limbo. Vi håper at myndighetene ser viktigheten og nytten av å sikre økte midler framover slik at vi kan ta vare på vårt oppdrag, til det beste for alle parter.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
Da må vi over til noen faste spørsmål. Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?
– Hmm, den var vanskelig kan jeg komme tilbake til den?
Ja absolutt. Hvem kunne du tenke deg å stå fast i heisen med?
– Jeg vil gjerne ha med meg to personer. Da ville jeg hatt med meg både kommunalminister og justisminister for å snakke om hvorfor den typen rettshjelp, informasjon og veiledning som NOAS tilbyr er viktig å styrke. Du spurte om hvilken superkraft jeg skulle ha hatt, da måtte det bli overtalelsesevne for den kunne jeg da brukt i heisen og overtalt både kommunalminister og justisminister, slik at de umiddelbart ville si at de lover å fikse det allerede i revidert statsbudsjett.
Angrer du på noe i livet?
– Jeg pleier å si at jeg har et likhetsstrekk med Erna Solberg. Vi mener begge at gjort er gjort og spist er spist. Jeg har jo hatt lederstillinger i over 18 år, og uten å virke kynisk vil jeg si at man først og fremst må ha blikket rettet framover og ikke dvele ved det som ligger bak. Det gjør det litt enklere å være i nuet. Men på personlig plan så er det kanskje det at jeg var mye borte fra barna da de var små, i tre og fire måneder i året på grunn av jobb. Jeg har jo ikke vært en fotballpappa. Men de har jo blitt fine voksne, og som også har en interesse for verden og samfunnet rundt seg, så jeg angrer ikke veldig mye på det heller.
Hva gjør deg lykkelig?
– Det er å være i marka eller på fjellet, det prøver jeg å få til minst en gang i uken.
Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?
– Sist jeg gikk i demonstrasjonstog for var Gaza. Og det kunne jeg gjort igjen.
Les også: Fikk opphold etter 15 år: – Livet i mottaket i Norge er ikke noe bedre enn i flyktningleir i Irak
Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert
