Nyheter

21 etiopiere venter på å bli uttransportert: – UNHCR fraråder retur

Noen av etiopierne har bodd i Norge i over ti år og har fått barn. En av dem har bodd i landet i 20 år.

Mads H. Almaas er den nye generalsekretær i NOAS. Han tiltrådde 1.mars i år.
Mads H. Almaas er den nye generalsekretær i NOAS. Han tiltrådte 1.mars i år.
Publisert Sist oppdatert

---

Hvem: Mads H. Almaas (51) fra Asker.

Hva: Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Hvorfor: Tiltrådte som ny generalsekretær i NOAS i mars i år.

---

Først og fremst gratulerer med ny jobb! Hvorfor takket du ja til denne jobben?

– Mitt internasjonale engasjement ble vekket da jeg var ganske ung. Jeg tror jeg var rundt tolv år. Helt tilbake til da jeg var med og organiserte Operasjon Dagsverk på ungdomsskolen. Etter hvert hadde jeg siviltjeneste i Norsk Folkehjelp. Det var da jeg bestemte meg for å jobbe med internasjonal solidaritet, og det påvirket mitt valg av studier. Helt fra 1994 til 2024 har jeg jobbet med langsiktig bistand, nødhjelp, flyktninger og demokratistøtte i alle verdens kroker. Etter å ha prøvd å redde verden så synes jeg at det var på tide å rette blikket hjemover, med en erkjennelse av at ting heller ikke er perfekt i Norge.

Men hvorfor akkurat NOAS?

– Det er en organisasjon jeg har fulgt lenge. Jeg mener at NOAS er vår nasjonale samvittighet for flyktninger og asylsøkere i Norge. Med dagens urolige verden, kommer NOAS’ oppdrag til å være desto viktigere i årene framover. Det er viktig at vi behandler asylsøkere i henhold til våre internasjonale forpliktelser og egne lover. Så dette er snakk om vår felles samvittighet.

Hvilken utfordring står vi i nå i asylpolitikken?

– Det er flere, men akkurat nå, så sitter det 21 etiopiere internert på Trandum og venter på å bli uttransportert. Og vi vet at blant dem er det mennesker som kvalifiserer for å få prøvd saken sin på nytt. Samtlige har vært i landet vårt i mer enn ti år, og en av dem har bodd i Norge i 20 år. Flere av dem har fått barn i Norge. NOAS mener at Norge er forpliktet til at flere skal få prøvd sin sak på nytt, spesielt på grunn av hensynet til barnas beste.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at personer som kommer fra områder med konflikt i Etiopia bør gis flyktningstatus, hva tenker du om at Norge nå vil tvangsreturnere de?

– Det er feil å returnere nå og ikke minst brudd på praksis; Norge følger UNHCR’s anbefalinger. Når Norge ikke gjør det, skal det prøves for en såkalt stornemnd. Så langt har dette ikke skjedd. Senest for noen dager siden bekreftet UNHCR for oss at deres vurdering i forhold til retur til Etiopia står ved lag og at de derfor ikke anbefaler retur nå. Også er det jo det menneskelige ved det, å ta foreldrene fra barna er en svært alvorlig inngripen og påfører barna ytterligere traumer. Dette jobber vi med på politisk nivå. Barna skal høres i saker hvor det er snakk om at familien vil bli splittet. I dag er det altfor få barn som blir hørt. Barnas stemme må være en del av den helhetlige vurderingen. I dag gjøres ikke dette så ofte som vi mener at man skal. Dermed svekkes også hensynet til barnas beste.

Denne måned fylte NOAS 40 år. Hvor stort er behovet for en organisasjon som NOAS nå?

– Hvis norske myndigheter hadde fulgt opp sine internasjonale forpliktelser til punkt og prikke, så skulle det jo ikke ha vært behov for oss. Men 40 år senere, så trengs vi fortsatt. Det vi ser nå er at pågangen øker. Mye av det skyldes at det har kommet mange ukrainere til Norge. Vi ser at flere kommuner sliter med å ivareta sine forpliktelser overfor flyktninger, ikke bare ukrainere, og ber dem ta kontakt med oss for informasjon og veiledning.

På hvilken måte da?

– Vi gir ikke bare rettshjelp, men bruker mye tid på å gi råd og veiledning. Vi hjelper de som trenger informasjon om veien videre og hvilke tjenester som finnes, eller realitetsorienterer dem om at alle ting er prøvd. Flere enn før tar kontakt med oss, som sier noe om kapasiteten til kommunene og viser at grunnleggende forpliktelser til å gi råd og veiledning ikke blir innfridd. NOAS er klare til å bidra mer med dette om vi får ressursene til det.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Men har dere kapasitet til å hjelpe alle som tar kontakt?

– I praksis får vi mindre penger fra år til år. Om vi fikk en million for tre år siden, så får vi fortsatt en million i dag, men en million i dag er ikke like mye verdt som en million for tre år siden. Slik blir de midlene som vi har til rådighet til å bistå mennesker i praksis mindre fra år til år. Vi skulle ønske at vi fikk økte midler spesielt til rettshjelp, informasjon og veiledning. Ikke minst fordi jeg tror at vi vil se en enda større pågang, særlig fra ukrainere som vil søke til oss for å få råd og juridisk bistand, i lys av innstrammingene som allerede er innført og trolig vil forsterkes fremover. Vi kjenner allerede at det kommer, så man kan ikke si at man ikke visste om det.

Men hvor mye mer støtte hadde dere trengt for å møte denne pågangen?

– I praksis skulle jeg ønske å få driftsmidler for fem til åtte årsverk til. Det gir oss kapasitet til å håndtere svingninger, samtidig som vi ivaretar kompetansen vi allerede besitter. 70 prosent av sakene går vi ikke videre med, og gir da kun realitetsorientering og veiledning. Rundt 30 prosent av sakene går vi videre med fordi vi mener at de har rett til en ny vurdering. Og av de sakene så får vi omgjort ca. 61 prosent. Enkelte saker kommer inn for domstolene, men da gjerne prinsipielle saker som er viktig å få avklart, også med tanke på framtidig praksis og lovforståelse. Vi er med på å gjøre disse prosessene bedre ved at folk føler at deres sak har blitt skikkelig opplyst, og at de blir ivaretatt. Samtidig som vi bidrar til en bedre flyt og redusere tiden for å få saken avklart slik at folk skal ikke måtte leve i limbo. Vi håper at myndighetene ser viktigheten og nytten av å sikre økte midler framover slik at vi kan ta vare på vårt oppdrag, til det beste for alle parter.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Da må vi over til noen faste spørsmål. Hvilken superkraft skulle du gjerne ha hatt?

– Hmm, den var vanskelig kan jeg komme tilbake til den?

Ja absolutt. Hvem kunne du tenke deg å stå fast i heisen med?

– Jeg vil gjerne ha med meg to personer. Da ville jeg hatt med meg både kommunalminister og justisminister for å snakke om hvorfor den typen rettshjelp, informasjon og veiledning som NOAS tilbyr er viktig å styrke. Du spurte om hvilken superkraft jeg skulle ha hatt, da måtte det bli overtalelsesevne for den kunne jeg da brukt i heisen og overtalt både kommunalminister og justisminister, slik at de umiddelbart ville si at de lover å fikse det allerede i revidert statsbudsjett.

Angrer du på noe i livet?

– Jeg pleier å si at jeg har et likhetsstrekk med Erna Solberg. Vi mener begge at gjort er gjort og spist er spist. Jeg har jo hatt lederstillinger i over 18 år, og uten å virke kynisk vil jeg si at man først og fremst må ha blikket rettet framover og ikke dvele ved det som ligger bak. Det gjør det litt enklere å være i nuet. Men på personlig plan så er det kanskje det at jeg var mye borte fra barna da de var små, i tre og fire måneder i året på grunn av jobb. Jeg har jo ikke vært en fotballpappa. Men de har jo blitt fine voksne, og som også har en interesse for verden og samfunnet rundt seg, så jeg angrer ikke veldig mye på det heller.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å være i marka eller på fjellet, det prøver jeg å få til minst en gang i uken.

Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?

– Sist jeg gikk i demonstrasjonstog for var Gaza. Og det kunne jeg gjort igjen.

Les også: Fikk opphold etter 15 år: – Livet i mottaket i Norge er ikke noe bedre enn i flyktningleir i Irak

Les også: Rita og Morten mister tre millioner i pensjon: – Det er så bittert

Les også: Rebecca ble angrepet på Gardermoen: – Var livredd

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS