Flere menn uten partner og barn: – Ikke et symptom på at likestillingen har gått for langt

---

NYHETSINTERVJUET

• De ideologiske forskjellene mellom unge menn og kvinner øker. Tidligere denne måneden gikk Fpu-leder Simen Velle ut og sa at likestillingen har gått på bekostning av menn.
• – Vi har fått en tinderifisert sexkultur. Noen få menn har tilgang på alle jentene, mens andre menn ikke får seg noe som helst, sa Velle til TV2.
• Helene Aarseth er sosiolog, kjønnsforsker og professor ved UiO. Hun mener vi må passe oss for å diskutere den norske likestillingen i amerikanske rammer.

---

Er det et alvorlig samfunnsproblem at unge menn ikke får ligge?

– Jeg vil si at hele den innrammingen av diskusjonen, med kampen om tilgang til noen goder og fordelingen av disse, er et symptom på at noe er gått galt i samfunnet vårt. Det handler om at man i økende grad forstår samfunnet som en interessekamp mellom grupper, istedenfor å prøve å forstå hvorfor ulike grupper har de problemene de har. Denne innrammingen er veldig destruktiv, alt føres tilbake til enkeltindividets rett til å få mer av kaka. Dette er en feiltolkning og en omskriving av det som er det reelle, underliggende problemet. Vi ser samfunnet ut fra «mine private problemer her og nå». Foreldre i private barnehager er for eksempel opptatt av at staten endrer vilkårene for den barnehagen deres barn går i, og er mindre interessert i hvordan vi vil ordne det med utdanning i vårt samfunn, og det er litt den samme logikken her.

På hvilken måte da?

– Perspektivet innsnevres til å handle om meg og mitt, og vi er ute etter å finne noen som har skylda. I dette tilfellet er det kvinnene og likestillingsstaten. Jeg mener denne måten å forstå samfunnet på er et resultat av flere tiår med markedstenkning og nyliberalistisk feminisme, som handler om at kvinner skal opp og fram. Og det er dels den identitetspolitiske offentlige diskursen vi har, at du skal slåss for dine interesser ved å si at du er krenket og forfordelt, og ikke har fått det du har krav på. Både den nyliberale feminismen fra den amerikanske feminismen og identitetspolitikken handler om en angloamerikansk forståelsesramme som i større grad setter dagsorden for den norske diskusjonen.

Er det sånn at noen menn har tilgang på alle kvinner?

– Det som er interessant her, er at det er en stor gruppe menn som ikke har nære relasjoner, som ikke får partner eller barn. Dette er det store samfunnsproblemet, som er et symptom på at noe er gått i stykker. Men det er ikke et symptom på at likestillingen har gått for langt.

Velle mener også at likestillingen har gått på bekostning av menn. Har han noe rett i det? Gir økt likestilling dårligere kår for gutta?

– Det er to svar på det spørsmålet. Det første er nei. Likestilling i den nordiske velferdsstaten har nettopp handlet om menns tilgang til kjærlighet og nære relasjoner. Den har handlet om å endre den samfunnsordningen som vi hadde i etterkrigstiden, husmorsamfunnet, hvor menn skulle være på jobb og var lite involvert i hverdagsliv og nære relasjoner. Det er det som hele det nordiske likestillingsprosjektet har vært innstilt på å endre, fordi man mente at det var veldig skadelig både for menn, kvinner og barn, og for samfunnet som helhet. Dette forsvant i overgangen fra velferdsstat til konkurransestaten og de nyliberalistiske strømningene i politikk, aktivisme og forskning, på 1990-tallet.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Interessant!

– Den andre delen av svaret er at når Simen Velle snakker om at alt har vært fra kvinnenes perspektiv mens mennene ikke har fått prege likestillingsprosjektet, har han et poeng. For kvinnene har likestillingskampen sammenfalt med deres personlige ønsker. De har kunnet bruke feminismen som en fortelling som gir et svar på deres frustrasjoner og lengsler, men det har ikke mennene kunnet på den måten. For noen tiår siden var situasjonen litt annerledes. Innføringen av fedrekvoten, ble for eksempel tatt imot som en løsning på en utfordring som mange menn følte på. De fikk muligheten til å slå i bordet i forhold til arbeidsgiveren sin: «Jeg har også rett til et hverdagsliv og relasjon til barna». Men i dag er både samfunnet og menns frustrasjoner annerledes.

Hvorfor tror du dette vekker så store følelser hos folk, uavhengig av hva de mener?

– Dette handler om veldig grunnleggende ting for alle mennesker. En tysk sosiolog, Ulrich Beck, sa at i en verden hvor alt endres hele tiden, hvor ingenting er stabilt og du ikke har noen fast tilhørighet, så blir barnet det eneste ankerfeste. Det er det som binder deg til verden, som gjør at det finnes en mening og en trygghet i tilværelsen. Så dette er grunnleggende; ensomhet versus å ha en nær relasjon. Jeg tror alle er enige om det. Samtidig er det ofte fraværende i samfunnets forståelse av seg selv, i måten forskere, journalister og den offentlige samtalen snakker om det på. Det har blitt noe rent privat, og man har fortrengt betydningen av dette i samfunnsutformingen. Men det var dette det nordiske likestillingsprosjektet tok utgangspunkt i. Min tolkning er at dette er som en bumerang som nå slår tilbake.

60 prosent av guttene som deltok i skolevalget sa i en spørreundersøkelse at det er nok likestilling, eller at den har gått for langt. Velle tror dagens feminister må være litt taktisk lurere for å få med seg gutta. Er det løsningen, tror du? Hva bør i så fall kvinner gjøre?

– Igjen, hele den innrammingen er total skivebom. Det handler ikke om hva gutta eller jentene skal gjøre. Det handler om hva som har gått galt. Samfunnet har utviklet seg uavhengig av feminismen og likestillingen, og kunnskap og sosial og emosjonell kompetanse, det å kunne forstå menneskelig samhandling, lese andre mennesker sette seg inn i en annens perspektiv, har blitt en viktig kompetanse i store deler av arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig. Problemet her er at vi har denne splittelsen at jenter og kvinner er mer orienterte mot andre mennesker, relasjoner og ideer, og at det er en utfordring også med tanke på parforhold og privatlivet i dag.

Nær 74 prosent av jentene svarte i samme undersøkelse at likestillingen må føres videre. Kommer disse ulike synene på likestilling til å påvirke denne generasjonens familieliv? Eller jevner det seg ut?

– Når jenter sier at likestillingen ikke har gått langt nok, og gutter sier den har gått for langt, tolker jeg det som uttrykk for at de tenker innenfor den identitetspolitiske rammen: Det handler om kampen mellom to grupper. Så tror jeg disse undersøkelsene og funnene også handler om alder. Kjønnspolariseringen er særlig tydelig i den alderen. Heldigvis er det fortsatt slik her i Norge at fedre skal ha en relasjon til barna sine, og vi har gjort mye bra med tanke på menns tilgang til å være involvert i hverdagslivet og relasjoner. Den debatten vi har nå, den har ikke noe med det å gjøre.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Gjør ikke kvinners økende økonomiske selvstendighet noe med hvilke menn de velger også?

– Jeg tror dette handler om at noen kvinner og menn har kommet i utakt. Mange kvinner ønsker noe annet av nære relasjoner enn det mange menn kan gi. Det handler om en interesse for det relasjonelle, for å gå inn i og dele andres erfaringer og forestillingsverden. Litt som når man leser en roman. Jeg tenker det er litt symptomatisk at færre menn leser skjønnlitteratur enn kvinner. Det handler om å gå inn i en annens verden, fra romankarakterens perspektiv. Man oppøver forestillingsevnen sin, ikke for å bli god i noe, men fordi man har en glede i å finne mening i denne utvekslingen med andre perspektiver. Både gjennom å snakke med venninner og å lese romaner, det er viktig for mange kvinner.

Dersom trenden med ufrivillig barnløse menn fortsetter, eller øker, hva blir konsekvensene for samfunnet da?

– Jeg frykter at den politiske polariseringen kan bli større. Vi kan få en stor gruppe menn, uten høyere utdanning, som går mot høyre, med populistiske måter å forstå verden på. Så har vi en like stor gruppe menn i den andre enden av skalaen. Mange menn jobber i finans, næringsliv, og byråkrati. De tjener mye, og har ofte et teknisk-økonomisk syn på verden. De definerer mye av samfunnet i dag. Begge disse gruppene er menn. De er både «vinnerne» og «taperne» i dagens konkurransesamfunn.

Og den «tinderifiserte sexkulturen»?

– Jeg tror dette med at det bare er menn som sliter med å finne partner ikke stemmer. Mari Skurdal hadde en bra kommentar i Klassekampen om dette, med at selskapene lager algoritmer som maksimerer folks frustrasjon, for å holde dem der lengst mulig. Poenget deres er ikke at du skal finne en partner, men at du ikke skal gjøre det, og dermed bruker mer tid på Tinder. Men «tilgangen» til kjærlighet finnes ikke på Tinder, den finnes først når du logger av.

Les også: Cut the crap, Velle