Det begynte med Iran og Irak-krigen i 1980. Da flyktet et betydelig antall iranske kurdere over grensen til Irak. Gjennom 80- og 90-tallet fortsatte tusenvis av kurdiske familier å flykte til – Irak.
– Våre besteforeldre og faren vår flyktet til flyktningleiren Al-Tash i Irak, og vi to ble født der, forteller brødrene Behzad (35) og Sherzad Salimi (36).
Al Tash-leiren åpnet i 1982. Flere av flyktningene som bodde der fikk flyktningstatus av FN. Det fikk også de to brødrene.
Ut av Irak
Krigen i Irak gjorde forholdene i leiren enda vanskeligere og til slutt måtte alle beboerne der flykte videre. Til slutt valgte brødrene å reise gjennom smuglerveien for å komme ut av Irak. Valget endte for Norge fordi guttene allerede hadde familie her.
– Jeg husker ikke så mye av reisen og har fortrengt den, men det var vanskelig uten så mye mat og drikke. Vi reiste i to måneder før vi kom til Norge. Heldigvis var onkelen vår her. Han tok imot oss og senere ble vi plassert i mottak, sier Behzad.
Dagsavisen møter brødrene i Fredrikstad, hjemme hos en søster. Tre av søstrene og foreldrene fikk opphold lenge før de to brødrene, selv om de kom til Norge etter brødrene sine. Salimi-brødrene har flere søsken som endte opp andre steder i Europa og de fikk også opphold mye tidligere.
For Behzad og Sherzad skulle kampen for å få oppholdstillatelse ta 14 år og ni måneder.
Les Utlendingsnemndas (UNE) svar lenger ned i saken.
Behzad er nå 35 år gammel og Sherzad er 36 . Brødrene har levd som flyktninger hele livet, og de legger ikke skjul på at det har vært vanskelig.
Selv om begge nå har fått opphold, er stemningen fortsatt litt nedstemt. Beskjeden om opphold kom for bare en måned siden.
– Hvordan var det å få beskjeden om at dere nå har fått innvilget opphold?
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Hadde vi fått opphold etter ett år, hadde vi nok reagert annerledes og gledet oss over det. Det tok oss nesten 15 år, og det å leve i usikkerhet uten noen mål og mening tærer på. Da jeg fikk beskjeden føltes det som en tomhet. I flere år har vi levd i et fengsel med en åpen dør. Men på en annen måte er jeg selvsagt fornøyd, sier Behzad og legger til:
– Livet i mottaket i Norge er ikke noe bedre enn flyktningleir i Irak. Ja det var tryggere, men vi hadde fortsatt ikke rett på helsehjelp, skole eller arbeid. Alt som må til, slik at livet går videre. Livet var satt på pause.
Til tross for at brødrene ikke har fått noen form for norskopplæring, kommuniserer de godt på norsk.
– Det lærte vi ute på fotballbanen, forteller Sherzad.
[ Nye asylmottak over hele landet: – Kommer på kort varsel ]
Spørsmål om de er statsløse
Sherhzad bekrefter at det har vært vanskelig å holde motet oppe. De har levd i usikkerhet siden de ble født.
Som kurdere fra Iran som er født i flyktningleir i Irak, sto de uten noe land å returnere til, ifølge dem selv.
– Vi ble kasteballer mellom landene. Vi var statsløse.
Brødrene kunne ikke legge fram pass eller andre iranske dokumenter. Som dokumentasjon på identiteten har de fremlagt irakisk flyktningkort, og at de var oppført på farens UNHCR flyktningbevis.
Derfor mener UNE at brødrene er iranske borgere. Det vises til at barn av iranske fedre er iranske statsborgere etter iransk lovgivning. Farens identitet er ansett sannsynliggjort og de har bevist sitt slektskap til han gjennom DNA-bevis. Derfor er de heller ikke å anse som statsløse etter UNEs syn.
[ Hvorfor får de dobbel straff? ]
Relasjoner til KDPI
Både faren og brødrene har vært aktive i det iransk-kurdiske motstandspartiet KDPI.
Behzad er kurdisk folkesanger og opptrer på arrangementer for ulike kurdiske partier ved å synge blant annet kurdiske kampsanger. Sherzad bistår i organiseringen av brorens opptredener. Familien har en lang historie med å støtte partiet og faren har vært peshmerga og deltatt i kamphandlinger, forteller brødrene.
Men UNE mener brødrene ikke har noen offisielle roller i KDPI og derfor ikke har utmerket seg på en slik måte at de ved retur til Iran, på bakgrunn av denne aktiviteten, vil risikere reaksjoner fra iranske myndigheter som kan karakteriseres som forfølgelse.
Det til tross for at det på Landinfo sine sider står at medlemskap eller tilknytning til partiet KDPI kan straffes med dødsstraff eller lange fengselsstraffer i Iran. Likevel avslo UDI retten til oppholdstillatelse.
[ Une ga opphold til flere i 2022 – nesten én av tre asylsaker ble omgjort ]
Internasjonale forpliktelser
Brødrene tok til slutt kontakt med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), som gir gratis rettshjelp i asylsaker.
– Her så vi klart at UNE ikke har gjort jobben sin og at vedtaket var uriktig, sier Jon Ole Martinsen, som er seniorrådgiver i NOAS.
Han viser til FNs konvensjon om statsløse, som skal sikre statsløse tilgang til statsborgerskap. Selv om konvensjonen kom på plass i 1954, så mener Martinsen at Norge ikke etterlever sine internasjonale forpliktelser i samsvar med konvensjonen.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) gjorde en kartlegging av Norges etterlevelse av statsløskonvensjonen i 2015. Her kommer de med klare anbefalinger til endringer i regelverket for at Norge skal oppfylle forpliktelsene etter konvensjonen, deriblant å få på plass en prosedyre for å avklare om man er statsløs eller ikke og også innføre en bestemmelse om opphold for statsløse.
– Her har Norge ikke fulgt opp, og fortsatt etterlever vi ikke våre forpliktelser og har en strengere praksis enn andre land, sier Martinsen.
Flere slike saker
Han forteller videre at han jobber med flere lignende saker.
– Jeg har en som har ventet nesten 17 år, en i 13 år og en i 8 år. Det er klart at man må endre praksis her. Både forvaltningen må lære av sakene her og så må politiske beslutningstakere nå følge anbefalingene fra UNCHR i 2015, sier han og legger til:
– Det er et stort behov for mer rettshjelp for denne gruppen. Dette viser denne saken hvor man da vinner fram etter 14 år og 9 måneder og to ganger i domstol. Vi må få på plass de nødvendige endringene som må til for at vi kan følge våre internasjonale forpliktelser, sier han.
Etter at NOAS sendte inn nok en omgjøringsbegjæring i 2021, innvilget UNE brødrene opphold i oktober i år, men i vedtaket presiserer UNE at brødrene får oppholdstillatelse på grunnlag av bestemmelsen i utlendingsforskriftens § 8–7.
Det betyr at brødrene har gjort alt de kan for å muliggjøre retur, men at det likevel ikke er mulig å returnere. Med dette mener de at det ligger sterke menneskelige hensyn på grunn av praktiske returhindringer som klagerne selv ikke rår over. Men UNE opprettholder at brødrene ikke er statsløse eller risikerer forfølgelse av myndighetene i Iran.
Derfor mener NOAS fortsatt det er feil konklusjon og i strid med statsløskonvensjonen.
NOAS håper nå på endring i praksis hos UNE og at politiske beslutningstakere gjør de nødvendige endringer for at Norge etterlever sine forpliktelser.
[ Justisministeren nektet UDI å gi asyl til alle afghanske kvinner ]
Ikke enig med NOAS
Enhetsleder Terje Østraat i UNE er ikke enig med NOAS.
– UNEs forståelse av konvensjonen er i tråd med domstolenes forståelse. Vi kan ikke se grunnlag for å endre vår praksis. Spørsmålet om Norge etterlever sine forpliktelser etter konvensjonen gjennom sin lovgivning, må rettes til lovgiver, sier han.
På spørsmålet om hvorfor det har tatt 14 år 9 måneder før de kom med en endelig avgjørelse i saken til Salimi-brødrene, sier han:
– Brødrene fikk endelig avslag på sin asylsøknad i 2013. UNEs siste avgjørelse ti år etter er basert på nye opplysninger i saken.
De nye opplysninger er at brødrene rett og slett ikke kan returnere til Iran siden det ikke er praktisk mulig for dem.
Brødrene Behzad og Sherzad Salimi har også lurt på hvorfor både mor og far og søster fikk opphold før dem. Til det svarer Østraat i UNE slik:
– Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker til andre klagere, men de øvrige familiemedlemmene fikk opphold på et annet grunnlag enn brødrene har fått tillatelse på.
[ Ekspert frykter Trump-gjenvalg i USA: – Putin stirrer på klokka ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Fagbevegelsen i USA er en fallen storhet. Nå har den begynt å ulme igjen (+) ]
