– Skog er så mye mer enn tømmer

Hun er redd for at de som kommer etter oss ikke vil få oppleve skog slik den faktisk ser ut fra naturens side, hvis det ikke handles nå.

---

NYHETSINTERVJUET

• Ordet «skogvern» og formuleringen «vern av skog» har allerede blitt brukt i over 200 nyhetssaker så langt i år, ifølge medieovervåkingsselskapet Retriever.
• NRKs «Oppsynsmannen» har også ført til at langt flere har fått øynene opp for betydningen av å bevare viktige skogsområder, ikke minst takket være Anne Sverdrup-Thygesons deltakelse i programserien.
• Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, hvor hun både forsker og underviser rundt temaer som artsmangfold, naturgoder, skog og naturkrise.
• Sverdrup-Thygeson har også skrevet flere bøker som er oversatt til mer enn 25 språk. Hennes nyeste bok heter «Skogen» med undertittelen «Om trær, folk og 25.000 andre arter».

---

– Sammen med 166 andre forskere har du bedt regjeringen om å gjennomføre en registrering og kartfesting av den skogen som ennå ikke har vært flatehogd – også omtalt som «naturskogen», innen utgangen av 2025. Hvorfor er det så viktig at regjeringen gjør dette?

– Fordi vi vet at nettopp mangelen på slik naturskog med gamle og døde trær, er årsaken til at 40 prosent av alle norske arter er truet av utrydding. Samtidig vet vi at vi mister mellom 1 og 2 prosent av denne skogen hvert eneste år. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil vi se irreversible tap av naturverdier i norsk skog.

– Da du debatterte med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i NRKs programpost Dagsnytt 18 om dette, responderte han på tidsfristen du og de andre forskerne har foreslått, med at «det får vi komme tilbake til». Hva tenker du om det svaret?

– Nettopp fordi det stadig hogges i de beste delene av den gjenværende naturskogen, har vi ikke tid til å somle mer nå. Betydningen av slik skog har vært godt kjent lenge, og en slik kartlegging er heller ikke særlig komplisert. Det handler om vilje og prioriteringer.

(Etter at Dagsavisen intervjuet Anne Sverdrup-Thygeson om dette, har klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen kunngjort at naturskogen i Norge skal bli kartlagt, og at det skal skje i løpet av inneværende år, journ. anmrk.)

«Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene», skriver 167 forskere i et opprop, der de ber om at de siste naturskogene må registreres og kartfestes. Foto: Tor Sandberg

– Hva gjør flatehogst med artsmangfoldet?

– En flatehogst fjerner alle trærne, med unntak av de få som gjensettes av miljøhensyn. Dermed forsvinner livsmuligheten for mange arter som lever sammen med eller på levende trær. Som sopprot-soppene – de som fletter sine sopptråder sammen med trærnes røtter og hjelper dem med næring. Og når trærne i et skogbestand felles og fraktes vekk, blir det logisk nok ikke verken gamle trær eller døde trær i det skogbestandet.

– Det er svært uheldig, for nettopp disse gamle og døde trærne er vesentlige for artsmangfoldet. Her yrer det av småkryp, sopp, lav og moser. En tredjedel av alle arter i norsk skog trenger nettopp døde trær for å leve, i mange ulike former.

– Dessuten endres mikroklimaet – det blir det varmt og tørt på en hogstflate. Mange arter forsvinner også av den grunn.

Les også: «Pensjonsbibelen»: Eksperten gir deg alt du må vite

– Selve flatehogsten er bare én del av dette regimet, som gjerne handler om å få fram nytt trevirke så effektivt som mulig. Andre deler kan handle om markberedning, planting, fjerning av lauvtrær, tynning, eventuelt gjødsling eller sprøyting. I sin mest intensive form gir dette arealer med jevngamle trær på geledd, arealer som har mer preg av en åker for dyrking av gran enn dette myldrende, varierte økosystemet en intakt skog faktisk er.

[ – Husdyrgjerder er et effektivt tiltak ]

– Bør vi bli redde når arter blir borte fra skogsområder?

– Jeg vil gjerne vri litt på det – jeg syns vi skal fryde oss over det fantastiske økosystemet en intakt skog er, i all sin blad- og barnålsgrønne bredde, med alle sine små, slimete, skalldekte, spirende, mangebeinte, makeløse organismer. Og tenke at dette er så fascinerende og ikke minst så viktig at vi ikke kan la det gli mellom fingrene på oss og forsvinne.

– Jeg ønsker meg en enda større heiagjeng for skogen, folk som vil sikre at også de som kommer etter oss kan få oppleve skog slik den faktisk ser ut, fra naturens side.

– Slik du ser det – finnes det noe verre enn flatehogst?

– Altså, min største frustrasjon når det gjelder skog, er kunnskapsmangelen som råder. Jeg ønsker meg en bredere fortelling om skog. En fortelling der skogbruk bare er ett perspektiv blant mange. For selvsagt skal vi drive skogbruk – sannsynligvis også med flatehogst, i årene som kommer.

Les også: Bipolar: – Jeg brukte alkoholen som medisin

– Men skog er så mye mer enn tømmer. Og skogen må også bevares som hjem for artsmangfold og truede arter, som karbonlager og som et sted for fascinasjon, inspirasjon og rike naturopplevelser.

– Jo større press vi legger på skogarealene, desto viktigere blir det at mange flere har kunnskap om hvordan det står til i skogen, om de valgene som gjøres der og alternativene. Bare slik kan vi få en bred og demokratisk samtale om hvordan vi skal finne en bedre balanse mellom disse hensynene. Derfor har jeg brukt de siste to årene på å skrive en bok om skogen – om trærne, om oss mennesker og om de 25.000 andre artene som lever i norsk skog.

– Hvor mye av skogen i Norge har blitt flatehogd?

– Mellom 50 og 60 prosent av den produktive barskogen. På Østlandet er mer enn 70 prosent av den produktive skogen flatehogd etter krigen, da «moderne» flatehogst ble den dominerende hogstformen. På resten av arealet står det skog som ble etablert før krigen, men som i varierende grad er påvirket både av hogster mer enn 100 år tilbake i tid, og/eller av andre inngrep enn flatehogst etter krigen.

– I snitt i landet er om lag 30 prosent av den produktive skogen under barskoggrensa det vi kaller «naturskog», forstått som skog som verken har blitt flatehogd eller vært utsatt for andre hogstinngrep etter krigen.

– Disse prosentanslagene er basert på Landsskogtakseringen, som er en utvalgskartlegging, en slags stikkprøvekontroll. Den gir dermed ikke oversikt over hvor disse skogene befinner seg. Og det er nettopp derfor vi må kartlegge naturskogen. Uten en slik kartlegging kan vi ikke vite hvor de viktigste naturskogsområdene er, ei heller sikre dem. Kartleggingen kan foregå trinnvis og bør starte i de rikeste skogene i lavlandet på Østlandet.

– Har du selv kunnskap om hvordan tømmerhogsten foregår?

– Jeg har jobbet ti år i en skogeierorganisasjon som skogøkolog, så ja, jeg vil mene jeg har en grei overordnet forståelse av det. Doktorgraden min handlet om skogbrukets miljøhensyn. Jeg har også, helt konkret, vært med i en hogstmaskin under skogsdrift og synes det var interessant å se ved selvsyn hvor effektivt et hogstaggregat er. De eldste grantrærne i Norge er over 500 år gamle, de eldste furuene oppunder det dobbelte. Likevel tar det bare ett minutt å felle, kappe og kviste et slikt tre.

– Det spriket i tid sier noe om vår evne til rask og omfattende påvirkning av naturen, og noe som gir grunn til ettertanke, vil jeg mene.

[ – Helt nødvendig å stanse frislippet av natur ]

– I 2016 varslet Solbergregjeringen i stortingsmeldingen «Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring», at den ville gjøre noe som minner om det du ønsker at nåværende regjering skal gjøre – nemlig å «kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne.» Vet du hva som kom ut av det?

– Ja. En rapport – uten forfattere og uten referanser, ført i pennen av embetsverket selv. Fagmiljøene ble ikke involvert. Rapporten presenterer en del tall, for eksempel for arealet flatehogd skog, som ligger langt unna det skogforskerne til NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi, journ. anmrk.) har kommet fram til og publisert i andre, faglige rapporter.

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

– I tillegg ble det laget en kartoversikt på nett, over skog eldre enn 100 år. Dette kartet er overhodet ikke tilstrekkelig som grunnlag for å finne de biologisk mest verdifulle skogene, av flere grunner. Kartet er kun basert på data samlet inn for skogproduksjonsformål – ikke med tanke på vernekvaliteter. Dataene dekker langt fra all skog. De oppdateres heller ikke når skog hogges, og gir dermed et feilaktig bilde av gjenværende eldre skog. Kartet er ikke nok som grunnlag for vurdering av verneverdi. Det er mange flere elementer og strukturer som må tas med for å vurdere vernekvalitet.

– Men dataene kan, sammen med andre kart og oversikter – inkludert fjernmålingsbaserte data for naturskog, inngå som et grunnlag for å grovsortere arealer. De må så feltkartlegges med fagøkologisk personell uten bindinger til næring eller miljøorganisasjoner, for å finne fram til de viktigste arealene for artsmangfoldet. Slikt forberedende kartarbeid kan og må gjøres raskt, slik at feltkartleggingen kommer fort i gang. Ellers risikerer vi at de beste naturskogene blir hogd i mellomtiden.

– I 2021 besluttet EU å forby all hogst i det som er igjen av gammelskogene og naturskogene der. Samtidig er det et EU-krav at all slik skog skal kartlegges innen 2025 og vernes innen 2030. Skulle du ønske at Norge var med i EU?

– Jeg skulle ønske at Norge nå er sitt ansvar bevisst og sørger for å kartlegge og sikre disse skogene. Et tiltak som et samlet forskermiljø fremmer som helt avgjørende for å sikre skogens naturkvaliteter og de truede artene der, kan ikke overses eller snakkes bort med fagre ord av politikerne.

– Da klima- og miljøministeren ble spurt i den nevnte Dagsnytt 18-sendingen om hvorfor regjeringen ikke kan bestemme det samme som EU har gjort, svarte han at «det handler litt om at vi har mye skog i Norge». Hvor krevende vil en slik kartlegging bli, slik du ser det?

– Det er overhodet ikke krevende, sammenlignet med andre ting vi klarer i 2024. Først må man sammenstille alle relevante kartdata og bruke disse til å skille ut et langt mindre areal skog enn 30 prosent av den produktive skogen – som så må feltvurderes av kyndig, sektornøytralt personell. Dermed vil ikke kostnaden være så høy, eller oppdraget så omfattende som det kanskje kan lyde.

– Målt opp mot de store summene som brukes for å skaffe seg feltbaserte produksjonsdata fra skogen, hvert eneste år, vil jeg mene det er både påkrevet og svært godt anvendte penger å også skaffe til veie feltbaserte biologisk mangfold-data som sier noe om verneverdi, som et godt grunnlag for et presist og effektivt skogvern. Såpass skylder vi artsmangfoldet, og oss selv.

[ Nå bygges tog og busser som skal takle ekstremvær bedre ]

– Ulike skogarealer dekker 44,5 prosent av landarealet i Fastlands-Norge, ifølge «Kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i norsk skog og utredning av tiltak», som Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og flere andre etater kom med i fjor. Her står det også at «Skogarealet er under press, og fra 1990 til 2020 ble det omdisponert om lag 180.000 hektar skog.» Hvordan ser du på denne nedbyggingen av skogsområder?

– Nedbygging av skog er selvsagt ikke ønskelig. Norge må bli arealnøytralt, altså slutte å ødelegge intakt natur. Samtidig er det viktig å understreke at det som har størst negativ effekt for artsmangfoldet i skog, ikke er at noe skog forsvinner i nedbygging, men det faktum at vi driver en intensiv produksjon av trevirke på en stor andel av det produktive arealet.

Les også: Hvorfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene? Nå tror forskerne de vet svaret (+)

– Ifølge statistikk fra FN er det flere andre land i Europa som er dekket av en større andel med skog enn Norge – både Finland (73,7 prosent), Sverige (68,7), Slovenia (61,5), Estland (57), Latvia (54,8) og Østerrike (47,3). Bør vi i Norge strebe etter å øke andelen av landet som er dekket med skog?

– Arealandelen skog i Norge er i hovedsak naturgitt. Vi har for eksempel langt mer fjell enn våre to nærmeste naboland, og det er fint lite vi kan gjøre med det. Det er – igjen, langt viktigere at vi tar bedre vare på den skogen vi har.

– Naturrisikoutvalget påpeker i sin ferske sluttrapport at tap av natur truer både norsk velferd og økonomi. Samtidig har regjeringen lenge varslet et «naturregnskap som skal gi oversikt over all natur som vi har». Men ifølge Miljødirektoratet vil første versjon av naturregnskapet ikke bli klar før i 2026. Hvor god tid har politikerne på seg til å iverksette effektive tiltak for naturen?

– Naturpanelet – det globale vitenskapspanelet som sammenfatter kunnskapen om biologisk mangfold og jordas økosystemer, er klare på at en gjennomgripende samfunnsendring er påkrevd for å redde naturen – og dermed oss. Det haster, med andre ord. Det er vesentlig å få en tverrpolitisk forståelse for dette, gjerne et bredt politisk forlik – for effekten av naturtap vil ramme alle likt, uavhengig av parti. Og vi snakker tross alt om å sikre selve vårt livsgrunnlag – naturen.

– Naturrisikoutvalget mener det bør settes ned et nytt utvalg for å se på hvordan lovverket – særlig plan- og bygningsloven, beskytter naturen. Er du enig i det, eller har det vært mange nok utvalg allerede?

– Jeg er økolog og ikke jurist, og har ikke rukket å lese gjennom utvalgets rapport ennå. Men som prinsipp vil jeg mene at det opplagt er viktig å følge opp og endre lovverket som styrer hvordan vi påvirker natur. Annet arbeid kan starte parallelt med dette, for som sagt, det haster å komme i gang.

– Tror du vi kommer oss ut av naturkrisa som vi står med begge beina så solid plantet i?

– Løsningene finnes, om vi bare vil ta dem i bruk. Naturavtalen – som Norge har sluttet seg til, peker ut en vei. Det handler blant annet om å redusere vårt forbruk, om vern og beskyttelse av natur, om restaurering av forringet natur og om å ansvarliggjøre private aktører. En nøkkel til endring ligger i hvordan vi tenker på natur – hvordan vi verdsetter den. Vi må bort fra at kortsiktig økonomisk gevinst kan trumfe alle andre hensyn og verdier i politiske beslutninger. Vi må gå fra å leve av natur til å leve med natur.

– Jeg tror så absolutt på håpet. Ikke et naivt, «la oss knipe øynene hardt igjen så går det sikkert over-håp» – men et håp om handling, bygd på respekt for livet og naturen, alt vi har og ikke vil miste.

Les også: Ekspert ser endring hos Putin: – Snakker nå om en eksistensiell krig

Les også: Uføre Cassandra (19) vet hva som er drømmejobben. Nå er den innen rekkevidde

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Nå truer fugleinfluensaen også hubroen: – Kan være skjebnesvangert ]