Nå truer fugleinfluensaen også hubroen: – Kan være skjebnesvangert

– Mattilsynet har etter utbruddet i Finnmark i fjor, evaluert egen håndtering. Samtidig har Eftas overvåkingsorgan Esa, nylig revidert Mattilsynets beredskap når det gjelder blant annet fugleinfluensa – herunder også massedøden i Finnmark i fjor sommer.

Det opplyser Anne Marie Jahr, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, til Dagsavisen.

– Vi er på bakgrunn av disse evalueringene, i ferd med å styrke og forbedre vårt planverk og våre rutiner spesielt i forbindelse med håndteringen av denne typen hendelser, fortsetter Jahr.

Esa kommer jevnlig Norge for å se hvordan norske myndigheter etterlever forpliktelsene sine i henhold til EØS-avtalen, på mattrygghets- og veterinærområdet.

Men BirdLife Norge er ikke imponert over Mattilsynets innsats så langt. Organisasjonen mener Mattilsynet mangler både kompetanse, kapasitet og prosedyrer for å håndtere utbrudd av fugleinfluensa hos ville fugler.

– Saken er at allerede utrydningstrua sjøfugler dør, og blir enda mer utrydningstruet, påpeker Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge.

– Når arter blir så truet som hubroen, kan fugleinfluensa være skjebnesvangert, advarer han.

– Ble brent på stedet

«Massedøden i Finnmark», som Anne Marie Jahr i Mattilsynet, henviser til, gjorde et dypt inntrykk på dem som ble vitne til den.

– Det dør nye hele tiden. Guttene som er ute og rydder, forteller at det «regner ned» døde fugler. Det er tragisk, uttalte assisterende kommunedirektør Marita Jakola Skansen i Vadsø kommune, til VG i juli i fjor.

Utbruddet rammet i særlig grad den sterkt truede arten krykkje, men også andre måkearter.

– Dagsavisen fikk opplyst i august i fjor at om lag 24.000 fugler var døde av fugleinfluensa. Har antallet endret seg siden da?

– Det er ikke registrert nye tilfeller i den passive overvåkingen (døde fugler som publikum rapporterer om, journ. anmrk) siden august 2023, svarer Jahr.

– Cirka 24.000 døde fugler var det tallet kommunene telte opp i forbindelse med plukking mens hendelsen pågikk. Det har ikke blitt plukket fugler etter at fuglene sluttet å dø i hopetall.

– Hva skjedde med de døde fuglene?

– De fleste ble plukket opp, mellomlagret i containere, og kjørt til forbrenning i avfallsanlegg. Et lite antall fugler som ble samlet inn i et vanskelig tilgjengelig område, ble brent på stedet.

[ – Lite som tyder på at man må fram med snøskuffa ]

Hos hubro i Rogaland

– NTB meldte om «Stort utbrudd av fugleinfluensa på Svalbard» i oktober i fjor. Hva er status for dette utbruddet?

– Det er riktig at det i tiden fra august til slutten av september ble meldt om funn av en del døde fugler på Svalbard, herunder én fjæreplytt, sju krykkjer, og én havhest, men ikke som et større utbrudd. Det er ikke påvist nye tilfeller siden september, svarer Jahr.

– Når fikk dere seneste melding om fugleinfluensa?

– I perioden oktober til desember 2023 var det en betydelig nedgang i antall påvisninger av fugleinfluensa blant villfugl.

– I oktober og november ble det påvist fugleinfluensa på to havørner og to gråmåker i Norge. Siste påvisning på havørn skjedde i Molde 14. november.

– I forrige uke ble det påvist på en hubro i Klepp i Rogaland, og en havørn i Høyanger i Vestland, kan Jahr også opplyse.

Mens bestanden av havørn her til lands regnes som «livskraftig», er hubroen plassert i kategorien «sterkt truet» i Norsk rødliste for arter.

Hubroen ble fredet i 1971, men likevel fortsatte bestanden å gå ned i de påfølgende årene. Nå er det et sted mellom 451 og 681 hekkende par i Norge, ifølge Klima- og miljødepartementet.

I 2009 fikk hubroen en egen handlingsplan for hvordan den skulle reddes her til lands. I 2022 ble denne handlingsplanen oppdatert. Fugleinfluensa er ikke blant de mange truslene mot arten, som ramses opp i denne handlingsplanen.

[ Seks av ti fikk medhold: Håndverkere får svi for dårlig utført arbeid ]

– Påvirker truede fuglearter

I begynnelsen av februar skal representanter for BirdLife Norge møte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), for å snakke med ham om fugleinfluensa.

Organisasjonen ba om et slikt møte i midten av desember.

I brevet BirdLife Norge da sendte til Eriksen, skriver Kjetil Aadne Solbakken, generalsekretær i BirdLife Norge, blant annet følgende:

«Vi mener at staten er feilorganisert i møte med fugleinfluensa hos ville fugler. Sykdommen påvirker bestandsnivå hos truede fuglearter i Norge og på alle kontinenter i hele verden. Dette må betraktes som en stor naturvernutfordring, og det må primært håndteres av Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.»

«Mattilsynet har ikke kompetanse, kapasitet eller systemer/prosedyrer for å håndtere problematikk rundt utbrudd i ville fuglebestander. De er gode på smittebegrensning og biosikkerhet på tamfuglbesetninger, men fugleinfluensa er en alvorlig trussel mot ville fuglebestander, og fokuset må flyttes over på dette. Manglende hensiktsmessig organisering fører trolig til at effektene av fugleinfluensa blir større enn den kunne blitt med god håndtering og organisering av arbeidet.»

[ – Hundeangrep bør hundeeierne klare å unngå ]

– Har best kompetanse

Seksjonssjef Anne Marie Jahr i Mattilsynet, avviser kritikken.

– Det er Mattilsynet som har best kompetanse på å håndtere sykdomsutbrudd – også hos ville dyr, slår hun fast.

– Når det er sagt, er Mattilsynet avhengig av et tett samarbeid med viltmyndighetene og andre i dette arbeidet. Det ingen har kontroll over er smittespredning i villfuglpopulasjoner, fortsetter Jahr.

Hun påpeker også følgende overfor Dagsavisen:

• Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltingsorgan som har som en av sine mange viktige oppgaver å fremme dyrehelse hos både tamme og ville dyr.
• Mattilsynets rolle er å utarbeide forslag til, forvalte og veilede om regelverk, føre risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap, og ha beredskap for blant annet fugleinfluensa.
• Som viktige ledd i sykdomsberedskapen når det gjelder fugleinfluensa, har Mattilsynet flere overvåkingsprogrammer knyttet til sykdommen, både på ville og tamme fugler.

[ Må punge ut for snø på takene ]

To overvåkingsprogrammer

– Når det gjelder villfugl har vi to overvåkingsprogrammer, et aktivt og et passivt, sier Jahr.

– Det aktive innebærer innsending av fugler som skytes i forbindelse med jakt, mens det passive er døde fugler som rapporteres til Mattilsynet av publikum.

– Alle prøver fra begge overvåkingsprogrammene analyseres ved Veterinærinstituttet, som er Norges nasjonale referanselaboratorium for fugleinfluensa.

– Mattilsynet iverksetter tiltak – både tiltak som Norge er forpliktet til i henhold til regelverket som Mattilsynet forvalter, og etter råd fra Veterinærinstituttet, fortsetter Jahr.

– For eksempel tiltak for å bekjempe sykdommen i tamfuglhold, beskytte tamfugl for smitte fra villfugl, samt å gi råd og veiledning om plukking og håndtering av døde fugler i forbindelse med massedød i villfuglpopulasjoner. Sistnevnte tiltak er spesielt rettet mot å forebygge smitte til annen villfugl og ville pattedyr.

[ – Dagligvarebransjen har et psykologisk overtak på forbrukeren ]

– I naturen hele året

– Det er ingen tvil om at Mattilsynet har kompetanse på sykdom, og at den må brukes aktivt, sier Martin Eggen i BirdLife Norge.

– Men slik fugleinfluensaen har utviklet seg, altså med høypatogene varianter til stede i naturen hele året, og med store konsekvenser for ville fugler, må miljømyndighetene langt sterkere på banen med en lang rekke virkemidler, fortsetter han.

– Vi trenger en økosystembasert forvaltning av norsk natur. Ikke en forvaltning basert på næringsinteresser. Det er Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet som må ha ansvaret for naturen, og ressursene og mannskapene for å følge dette opp, fastholder Eggen.

– Både den passive og aktive beredskapen må økes, og BirdLife Norge foreslår en forskrift som slår fast at døde fugler – der det er mistanke om fugleinfluensa, må fjernes fra naturen innen kort tid.

BirdLife Norge kommer også til å be klima- og miljøministeren om blant annet følgende tiltak:

• Flere ferdselsrestriksjoner.
• Opprettelse av bedre og flere verneområder for sjøfugler.
• Økt innsats mot mink.
• Bedre marint vern.

– Vi vet at det også er påvist fugleinfluensa på flere havørner, fortsetter Eggen.

– Takket være beskyttende tiltak, er havørna på vei tilbake i norsk natur, og har reetablert seg i mange områder.

– Fugleinfluensaen viser oss hvor viktig det er med robuste og sunne bestander i en levedyktig natur.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen