Ekspert ser endring hos Putin: – Snakker nå om en eksistensiell krig

Forrige uke holdt Putin en tale da han besøkte en militær utdanningsinstitusjon i Russland. Presidenten bekreftet at 617.000 russiske tropper nå er utstasjonert i Ukraina.

Ifølge Putin har rundt 486.000 meldt seg frivillig til hæren så langt, i tillegg til de 300.000 som ble innkalt i fjor, skriver NTB. Og tilveksten avtar ikke, sa Putin.

Samtidig roste presidenten russere «for å ha gitt 19 tonn blod i bloddonasjoner» til de russiske soldatene, ifølge danske BT.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Denne rosen er et tydelig eksempel på endringen i måten Putin snakker om krigen på, mener den danske eksperten Flemming Splidsboel Hansen. Han peker på at presidenten tidligere har forsøkt å tone ned hvor store ressurser Kreml bruker på krigen i Ukraina.

– Putin snakker nå om hvor stort omfang krigen har, og hvilke ressurser som kreves for en russisk seier, sier Splidsboel Hansen til BT.

– En meget dyr krig

Splidsboel Hansen er seniorforsker hos Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS).

Omfanget av krigen krever at Putin stadig beskriver viktigheten av den for eget folk.

– Putin viser til krigen i Ukraina som eksistensiell for det russiske folk. Det er ikke en krig mot Vesten eller Nato, men en krig som skal sikre de russisktalende i Øst-Ukraina, sier seniorforskeren til avisen.

Dagsavisen omtalte i høst at 10,8 billioner rubler, nå tilsvarende over 1200 milliarder norske kroner, går til Russlands forsvar i år. Det er en økning på nesten 70 prosent fra 2023.

– Det er først og fremst på grunn av nødvendighet. Det er en dyr krig. Meget dyr, sa Flemming Splidsboel Hansen til Dagsavisen i oktober.

[ Medvedev freser: – Det vil være en krigserklæring ]

Peker på brister i Putins regime

Vladimir Gel’man, professor i russisk politikk ved Universitetet i Helsingfors, sier til Yle at den russiske økonomien nå går på høygir, og er mer og mer som en krigsøkonomi. Men resultatene har en høy pris på sikt, ifølge Gel’man.

Han mener man ikke har sett den fulle effekten av de vestlige sanksjonene mot Russland. Men effekten vil gradvis komme over de neste årene.

– Russisk økonomi tvinges fra utvikling til overlevelse som følge av sanksjonene, sier den russiske professoren til Yle, som er Finlands statlige allmennkringkaster.

Gel’man mener også at «bristene i Vladimir Putins system vokser seg større».

– Men jeg ser ingen akutte utfordringer for Putins regime, understreker han overfor Yle.

[ Putins talsmann: – Det er en grunn til at han har sterk støtte ]

Presidentens «trilemma»

Også tidligere i januar skrev Dagsavisen at krigen i Ukraina har betydelige økonomiske konsekvenser for russisk økonomi. Russland bruker nemlig så mye penger på krigen at resten av russisk økonomi blir tappet, forklarte Alexandra Prokopenko til nettstedet Business Insider.

Hun er analytiker i Carnegie Endowment for International Peace, og har tidligere jobbet for den russiske sentralbanken.

– Dreiningen mot en militarisert økonomi truer sosiale og utviklingsmessige behov i Russland, forklarte Prokopenko til nettstedet.

Hun snakket samtidig om Putins «trilemma».

– Vladimir Putin har en tresidig utfordring: For det første må han finansiere krigen i Ukraina, for det andre må han opprettholde levestandarden hos eget folk og for det tredje må han ivareta makroøkonomisk stabilitet, sa Prokopenko.

– For å løse det første og det andre, så vil det kreve økt pengebruk. Dét vil blåse opp inflasjonen og dermed forhindre oppnåelsen av det tredje, la hun til.

[ Tidligere Nato-sjef om Putins krig: – En veldig farlig tid ]

Forsker: – Skjer for første gang i postsovjetisk tid

Sjefforsker Cecilie Sendstad hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) uttalte til Dagsavisen at hun deler den russiske analytikerens synspunkter.

Ifølge Sendstad prioriteres det russiske militæret på bekostning av andre samfunnssektorer.

– For første gang i postsovjetisk tid, er forsvarsbudsjettet nå høyere enn de sosiale utgiftene. Men – de sosiale utgiftene øker også! Det føderale budsjettet er ikke i balanse, og underskuddet dekkes ved å tappe av velferdsfondet og kreve ekstraordinære skatteinnbetalinger fra de lønnsomme delene av russisk økonomi – spesielt olje og gass, sa FFI-forskeren.

Les også: Ekspert om Putins talsmann: – Antivestlig edder og galle

Les også: Medvedev med våpen-advarsel: – Bryr oss ikke om hva Japan føler

Les også: Fnyser av russisk Nato-advarsel: – Dette er vrøvl

[ Freser mot Orbans «fantasi»-politikk: – Det hjelper Putin ]

[ Putin med nye nazi-beskyldninger mot Ukraina ]

[ Lavrovs kraftsalve mot USA: – Alt startet med Bush ]