Innenriks

Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024

Bør du droppe et jobbskifte etter fylte 55 år? Hvor mye betyr egentlig AFP for lommeboka? Og bør du prioritere nedbetaling av gjeld over fondssparing? Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet deler sine råd.

Hjernen vår vil ikke tenke langsiktig. Den vil i stedet ha raske belønninger. Derfor er vi ikke skapt for å tenke på pensjon, skriver forskning.no. Nettopp dette kjenner pensjonsekspert Fuglevaag seg godt igjen i.

– He-he. Det stemmer også med min praktiske erfaring, ja, og er en av grunnene til at jeg er opptatt av pensjon, innleder han til Dagsavisen.

Folk flest er kortsiktige i sin tankegang. Derfor er det viktig hva fagforeningene kan framforhandle av kollektive ting, så folk flest kan lene seg noenlunde tilbake i vissheten om at det vil gå tålig bra uansett, forklarer eksperten.

– Litt forenklet sagt, og i en fagforeningskontekst: Jobber du et sted med tariff og ordnede forhold, så går det nok greit.

Hva er egentlig pensjon? Sjekk faktaboks nederst i saken!

Illustrasjoner av Visa, Mastercard, bankkort, id kort, europeiske helsetrygdekort, førerkort og penger.

Sosiale forskjeller

Bevisstheten rundt pensjon virker tilsynelatende økende, spesielt blant de yngre, beretter Fuglevaag.

– Men vi ser fortsatt at dette er skjevfordelt. De som er ressurssterke, og som har trygge jobber med en grei lønn, har de beste forutsetningene for pensjonssparing. De har lett for å spare selv, og å gjøre «de riktige tingene». Kanskje har de til og med en interesse for fonds- og aksjesparing.

Men et stort antall mennesker i Norge har ikke den interessen, poengterer han.

– Og mange av dem er blant de som har dårligst forutsetninger, med tanke på økonomi eller kompetanse. Disse blir også pensjonstaperne, sier Fuglevaag og fortsetter:

– Det er min kjepphest. Det snakkes mye om store forskjeller på folks liv mens man er i jobb, men man kan risikere at de sosiale forskjellene øker når folk blir pensjonister noen tiår fram i tid. Forskjellen er stor på en som har alt på stell – som AFP, tid til sparing, lån som blir nedbetalt og egen bolig – versus den som ikke har det. Det er bekymringen.

Steinar Fuglevaag er pensjonsekspert i Fagforbundet.

AFP

AFP er en forkortelse for avtalefestet pensjon, som er en fellesbetegnelse på flere avtalebaserte pensjonsordninger i privat og offentlig sektor.

Opprinnelig var AFP en førtidspensjonsordning som utbetalte pensjon til eldre arbeidstakere som sluttet å jobbe mellom 62 og 67 år. Siden 2011 har ordningen i privat sektor blitt omgjort til en supplerende tjenestepensjonsordning med utbetaling av ytelser livet ut. Det samme skal skje i offentlig sektor med virkning for ansatte født i 1963 og senere, skriver Store norske leksikon.

– Det vi jobber mye med hos oss i Fagforbundet, er kunnskapen rundt pensjon. Hva man har gjennom jobb, for eksempel. Debatten om AFP er jo kjempestor. For selv om den er økende, tror jeg fortsatt mange har liten bevissthet rundt pensjon. Jeg tror ikke mange vet om de jobber i en tariffestet virksomhet eller ikke.

Jobber du «riktig» sted, med tariff og AFP på plass, tilsvarer AFP 70.000-75.000 kroner i året som pensjonist.

– Det er jo en veldig vesentlig del for mange med normal inntekt, sier Fuglevaag.

Han peker på en AFP-relatert fallgruve det er verdt å kjenne til.

– En av pensjonsfellene kan være å frivillig bytte jobb etter fylte 55 år og ikke passe på at ny arbeidsgiver har tariffavtale. Da mister du AFP, og AFP utgjør så utrolig mye. Så skal du gjøre det, bør du vite hva du gjør. Verdien av AFP er halvannen million kroner, som du da med feil avgjørelser kan gå glipp av mot slutten av yrkeskarrieren. Det vil jo være veldig trist, svarer pensjonseksperten.

---

Har du rett til AFP?

  • AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning for deg som er mellom 62-67 år. Ordningen er i hovedsak for ansatte i stat, fylke og kommune.
  • Det viktigste med AFP er å få fastslått om du har rett til AFP eller ikke. Du har rett til AFP hvis du jobber i det offentlige, eller i en virksomhet med medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK) som også har inngått en tariffavtale som inkluderer AFP. Hvis du er medlem i Statens pensjonskasse så sender du din søknad om AFP til SPK. Dersom du er medlem av en annen offentlig tjenestepensjonsordning, slik som KLP, sender du søknad om AFP til dem.
  • Reglene for AFP er forskjellige for de som er født i 1962 eller før, og for de som er født i 1963 eller etter. For deg som er født i 1963 eller etter er ikke regelverket helt avklart ennå.
  • Nav har ansvar for veiledning om AFP fra SPK for deg mellom 62 og 65 år. Når du blir 65 år overtar SPK veiledningen.
  • Du kan ta ut AFP i offentlig sektor samtidig som du jobber. Da vil AFP-beløpet reduseres. AFP i offentlig sektor kan ikke kombineres med alderspensjon.

Les mer om vilkårene for AFP hos Statens pensjonskasse og Nav

Kilder: SPK/Nav/Store norske leksikon

---

Pensjonstabbene som kan koste deg penger

Steinar Fuglevaag peker på en rekke ting som er viktig å huske på i forbindelse med pensjon og sparing.

– For veldig mange, spesielt i byområdene, er den viktigste pensjonssparingen å komme inn på boligmarkedet og å kvitte seg med så mye gjeld som mulig fram til pensjonsalderen. Nå som rentene er høye, er det ganske bra sparing å betale ned på gjeld som har en rente opp mot seks-sju prosent, sier han.

– Du kan selvfølgelig sette pengene i fond eller aksjer og håpe på en oppgang på 10-15 prosent hvert år, men erfaringsmessig vet vi at det varierer mye. Over lang tid har fond og aksjer gitt bra avkastning. Men for oss som har levd litt, vet man at det kommer humper i veien, fortsetter Fuglevaag.

Og det er ofte nedi en av disse humpene at du plutselig trenger penger.

– Da må du realisere noen av pengene fra fondssparingen, og da må du kanskje innse at du går på et tap. Rådet i så måte er å ikke legge alle eggene i samme kurv. Ha noe i bolig, noe i banken og noe langsiktig sparing dersom det er rom for det.

Gjeld og BSU

Nedbetaling av gjeld og boligsituasjon er fryktelig viktig for livskvaliteten din som pensjonist, påpeker pensjonseksperten.

– Har du nedbetalt bolig når du blir pensjonist, har du mulighet til å låne deg opp litt hvis du har dårlig pensjon. Og du har trygghet gjennom vissheten av en OK standard på boligen. Bolig er kjempeviktig, det er den største formuesgjenstanden man har, sier Fuglevaag.

Er du derimot en som aldri kom deg ut av leiemarkedet, er du langt mer sårbar – med tanke på dyre leiepriser og en mulig dårlig pensjon.

– 70-80 prosent av den voksne befolkningen eier sin egen bolig. Blir du stående på utsiden, eller kommer veldig seint inn på markedet, har du færre år å nedbetale gjelden på.

Du bør også spare hvis du kan, understreker han.

– Bruk Boligsparing for ungdom (BSU) så lenge du har muligheten til det. Bygg deg opp en buffer hvis mulig, så slipper du å bruke kreditt når vaskemaskinen eller bilen tar kvelden. For det å hente seg inn når du først har havnet på minussiden, det kan ta ganske mye tid.

BSU er en innskuddspareordning som ble opprettet i forbindelse med skattereformen i 1992. Formålet med ordningen er å stimulere unge til å spare til egen bolig. Fra det året man fyller 13 år, og til og med det året man fyller 33 år, kan de som ikke eier bolig allerede, opprette en BSU-konto med fradrag i skatt på 10 prosent av det beløpet som i løpet av året er satt inn på kontoen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ikke gå i pensjonsfella

En annen pensjonsfelle, i tillegg til AFP-fella som er nevnt lenger opp i saken, kan ifølge Fuglevaag oppstå for dem som er født i 1962 og tidligere, og som jobber lenge i offentlig sektor.

– Disse risikerer å få mindre hvis de jobber lenge, noe som er et eksempel på en ulogisk regel. Men det virker vanskelig å få endret det. Dette er arbeidstakere som gjør det politikerne ønsker, nemlig å stå lenge i jobb. Så opplever de at de får mindre pensjon enn om de hadde sluttet tidligere, og med langt mindre fleksibilitet enn de som jobber i privat sektor.

Content Låneguiden

Alle som jobber i offentlig sektor, bør undersøke hva som gjelder for dem – så vet de konsekvensene av valgene de tar, formaner Fuglevaag.

– Det tredje punktet er dette med å ta ut pensjon tidlig samtidig som du jobber, noe mange har gjort etter pensjonsreformen som kom i 2011. Det er en psykologisk greie. Vi liker ofte mye bedre å ha pengene på konto nå enn å få dem et stykke fram i tid, selv om det ofte er lurere å vente. Men igjen – folk må gjøre hva de selv vil.

Et veddemål om penger

Ulempen med å ta ut pensjon tidlig, er at du inngår et veddemål, mener han.

– Lever du kortere enn gjennomsnittet, er det lurt å ta ut pensjon tidlig. Men lever du lenge, er det dumt å ta ut pensjon tidlig. Da må du i hvert fall vite at du har nok å leve av den dagen du ikke lenger har både arbeidsinntekt og pensjon.

Fuglevaag mener det kan være lett å la seg påvirke av andre, uten at man selv har satt seg grundig nok inn i gjeldende regler.

– Man hører om folk som har tatt ut pensjon tidlig fordi kollegaen nevnte i lunsjen at de hadde gjort det. Det høres jo fristende ut, å få det med en gang. Og av og til kan det være gode grunner til å gjøre det. Men man må ta seg jobben med å se på konsekvensene det medfører, oppfordrer han.

Selvstendig næringsdrivende

Kunnskapen om pensjon og pensjonssparing hos folk uten fast jobb, kan også bli bedre.

– Jeg har til og med hatt egne kurs om dette, blant annet for folk i kulturbransjen, sier Fuglevaag.

– Det fins ingen «kvikkfiks» her. Pensjonsordningene er jo dårlige i utgangspunktet, hvis du ikke har fast jobb, fortsetter han.

En feil mange gjør i denne gruppen, er å sikte mot så lite overskudd på næringsinntekt som mulig, sier eksperten.

– Men det er jo dumt. Folketrygden regnes nemlig ut fra hva som er netto næringsinntekt. Så dersom den er veldig liten, gir det et dårlig grunnlag for sykepenger, uføretrygd, alderspensjon og så videre.

Financial background. Closeup of pen near calculator on paper with chart

Disse er enda mer avhengige av å ha penger i bakhånd, en såkalt buffer, råder Fuglevaag.

– Man er veldig sårbar hvis man blir syk. Derfor bør man i den situasjonen vurdere å ta seg den utgiften det er med en uføre- og sykeforsikring. Det koster mye, men er det noe som virkelig kan sette deg tilbake så er det å bli langvarig syk når du er selvstendig næringsdrivende.

– Og når uhellet først er ute, er det for seint å forsikre seg. Du får aldri forsikret et hus som har begynt å brenne, og du får aldri forsikret en rygg som har begynt å krangle, og så videre.

Pensjonsekspertens hjemmelekse

Fuglevaag sier han nylig fikk en pensjonsrelatert «hjemmelekse» av kona.

– «Hva har vi egentlig av «ting» dersom noe skjer?» Dette måtte vi få ned på et ark. Og det er et råd jeg vil gi til alle. Hva har du dersom en av dere blir syke eller får en stein i hodet? Hvis noen må søke pensjon for deg – eller etter deg – hva er da situasjonen? Det er råd nummer én.

– Da måtte jeg for eksempel se på hva jeg har rett på gjennom arbeidsgiver, organisasjoner og foreninger jeg er medlem av, og så videre.

Pensjonseksperten er klar over at det kan høres en smule tungt ut å sette seg ned for å få oversikt.

– Det er jo utrolig kjedelig å sette seg ned og faktisk gjøre det. Men både om man lever alene eller som par, så er mitt råd at du eller dere setter dere ned og ser på disse tingene. For å finne ut «hva hvis?» og «hva blir da den økonomiske situasjonen?» er noe alle burde gjøre.

Les mer om pensjon her

Altfor få vet hva sikkerhetsnettet er, med tanke på pensjon.

– Ta for eksempel din bransje, mediebransjen. Tradisjonelt sett hadde de ansatte i den bransjen en livsvarig og god pensjon. Nå har i praksis «alle» kun en innskuddspensjonsordning av halvgod kvalitet. Hva er da situasjonen din etter fylte 77 år? Hva blir det økonomiske bildet for nettopp deg? Det bør du finne ut av.

– Nå fjerner man jo i folketrygden mange av disse såkalte etterlattepensjonene, som man har vært vant til å tenke at ligger der. Men dét sikkerhetsnettet forsvinner gradvis i løpet av få år. I og med at vi fortsatt har og dessverre i lang tid vil ha et kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner oftere jobber deltid og har lavere lønn, vil de kunne bli spesielt sårbare om noe skjer med partner. Det å sørge for gjensidige livsforsikringer, gjeldsforsikring eller lignende, bør vurderes dersom man ikke har det gjennom jobb. Og i en ideell verden burde jo pensjonsformuene være delt mellom partnere, men dette er i praksis individuelle ordninger, sier han.

Husk: Lønn og pensjon er ikke det samme!

Erfaringsmessig har noen store forventninger om at pensjonen er like høy som lønna.

– Men nei, det er den altså ikke. En god pensjonsordning gir deg gjerne 65-70 prosent – hvis du har jobbet lenge. Og tjener du mye, er nedgangen større. Jeg har hørt historier der folk med veldig god lønn hadde forventet at arbeidsgiveren hadde en mye bedre pensjonsordning, men så var ikke det tilfellet likevel. Da har konsekvensen vært at de ikke har hatt råd til å slutte å jobbe, sier Fuglevaag.

– Samtidig mener jeg det har vært litt skremselspropaganda i mediene, med tanke på hvor lenge folk må jobbe for å få en levelig pensjon. Først og fremst er det veldig avhengig av hvor du jobber. Isolert sett kan man si at hvis du er født i 1990, så må du jobbe til du er 73 år gammel for å få samme pensjon som det besteforeldrene dine fikk. Men med en god AFP og tjenestepensjon, får du en helt OK pensjon om du jobber til du er mellom 65 og 70.

Men dersom du har fartet jorda rundt til du var 35 år gammel, og i tillegg tenker å slutte i jobben når du blir 62 – da må du klare deg på veldig lite når du blir pensjonist, sier han.

– I utlandet, og også i Norge, har det vært snakk om den såkalte FIRE-trenden. Hva tenker du om den?

– Mange av oss kan jo være fascinert av tanken. For min del er det imidlertid veldig fjernt, spesielt i forbindelse med den tradisjonelle tanken om at man skal bidra inn i et stort velferdsmaskineri, svarer pensjonseksperten.

---

FIRE

FIRE er et engelsk akronym for den globale spare- og investeringsbevegelsen «Financial Independence, Retire Early» som har vokst fram de siste to tiårene. De mest dedikerte FIRE-tilhengerne har som mål å pensjonere seg før fylte 40, og veier alle kjøp i forhold til hvor mange timer de er nødt til å jobbe for pengene.

Den klassiske måten å oppnå FIRE på er å spare 25 ganger årlig forbruk for å ha nok penger til «evig tid». Har man for eksempel 240.000 kroner i årlig forbruk, må man spare opp 6.000.000 kroner for å pensjonere seg. Senere vil man kunne bruke avkastningen av formuen til å dekke levekostnadene sine, uten at det blir tomt.

Kilde: NTB

---

– Dessuten er man jo nødt til å gjøre noe. Skulle jeg ha pensjonert meg som 40-åring, hadde jeg kjedet meg veldig. Det kan høres fint ut å slippe å gå på jobb, men du må jo finne på noe. Jobben gir livskvalitet for mange. Den kan gjøre livet verdifullt. Men så må selvfølgelig folk få gjøre som de vil, sier Fuglevaag.

Hvem er flinkest til å pensjonsspare?

– Der er det en gryende interesse blant yngre, sier pensjonseksperten om sparerne.

– Det er mer normalt nå enn før å spare i aksjefond, eller i andre typer fond, for eksempel. En del av de eldre har nok sett på aksjefond og børs som litt «skummelt», mens man blant de yngre har vært i motsatt ende – der har man noen som vurderer å investere «alt» av pensjonskapital i Bitcoin med en gang, sier Fuglevaag humrende.

Mange unge bruker nå fond, indeksfond og aksjesparing som «gjemme unna-penger».

– Det er lurt. Og så lenge renten var innmari lav, var det fint. Men det gjelder å finne riktig balanse. Vær bevisst på tidshorisontene. Når trenger du pengene?

– Og så har man Individuell Pensjonssparing (IPS). Det er pensjonssparingen som gir skattefordel, som bankene tilbyr. Der er det også viktig å tenke tidshorisont, for de pengene du sparer der er jo låst til du er 62 år. Fint, du fikk lavere skatt som 24-åring, men så står de der til du er 62. Kanskje det var de 50.000 kronene du manglet i egenkapital til kjøp av egen bolig, men som du ikke fikk brukt.

Fuglevaag er opptatt av at folk skal leve et liv.

– Du skal inn og ut av boligmarkedet, og du går kanskje gjennom flere samlivsbrudd. Det skjer så himla mye fra du er 20 år til du er 70. Ting kan se veldig enkelt ut når man er 22 år og går inn i sin første jobb. Man kan ha en plan da, men mye kommer til å skje underveis. Derfor må du legge opp til fleksibilitet. Tenk gjennom ulike utfall.

– Så sier jeg ikke at man skal «planlegge» for skilsmisse eller å få flere barn enn man hadde tenkt, men dette skjer jo faktisk med veldig mange, tilføyer han.

Pensjon og lavtlønnede

– Har du tips til de lavtlønnede som kanskje bekymrer seg for dette med pensjon?

– Det er jo en kjempebekymring. For heller ikke der fins det en kvikkfiks. Heldigvis har vi et bra sikkerhetsnett i Norge uansett, for folketrygden er jo OK.

Han minner om at politiske beslutninger har stor betydning for dem som er på nederste del av inntektsskalaen.

– For eksempel i forbindelse med hvordan alderspensjonen skal være for dem som blir ufør. Det er lite man individuelt kan påvirke, men man kan støtte opp under dem som jobber for de sakene politisk.

– Og har man lite penger, så har man lite penger. Da er pensjon og sparing sekundært, legger Fuglevaag til.

Pensjonsåret 2024

– Er det noe spesielt med 2024 med tanke på pensjon?

– 2024 blir et stort år når det gjelder pensjon, på et overordnet nivå. Forhåpentligvis blir det et nytt pensjonsforlik på Stortinget. Det handler om å forbedre, eller sikre, de uføres alderpensjon og en del som er knyttet til minstenivåene som ikke har vært løst fra 2011 og pensjonsreformen. Så det er superviktig. Det kan til og med bli tilbakevirkende kraft for noen.

– Så vil det også bli en diskusjon videre om AFP i privat sektor. LO og LOs ulike forbund vil forsøke å å bli enige om veien videre for AFP. Nettopp veien videre er veldig sentralt å få på plass for fagbevegelsen.

– AFP utgjør som nevnt mye penger. Enten får du det eller ikke, og der er det fullt mulig å bomme. Men det må gjøres forbedringer i ordningen. Skal de unge kunne stole på at de får AFP i framtida, bør nok en AFP i større grad bli en rett du opptjener over tid, slik at du kan legge det inn i regnestykket når du ser på framtidig økonomi.

Ikke glem gebyrene

Alexandra Plahte, pensjonsekspert og leder i Formue Pensjonsrådgivning, har også gode råd om pensjon og pensjonssparing. Hun har pekt på flere ting du bør passe på:

Gebyrer: Om du går fra en innskuddsordning i privat sektor til offentlig sektor, må du passe på at den opparbeidede pensjonen ikke spises opp av gebyrer fra forvaltningskostnadene.

– Den dagen man slutter, meldes man ut av innskuddsordningen og får utstedt såkalt pensjonskapitalbevis. Da belastes man selv alle kostnader relatert til ordningen. Erfaringsmessig belaster leverandørene disse med helt andre og unødvendig høye kostnader. Også denne pensjonen (såkalt pensjonskapitalbevis) kan flyttes til en annen leverandør, men det fordrer at man gjør et aktivt valg, sier hun.

Plahte påpeker at aktive valg rundt egen pensjonskonto fra innskuddsordninger kan gi høyere pensjon.

Det er flere fallgruver som kan få konsekvenser for pensjonen din om du skifter jobb. Illustrasjonsfoto.

Stå i stilling: Om du har vært ansatt i offentlig sektor før, kan du få en pen pensjonsgevinst ved å komme inn igjen i offentlig tjenestepensjon på slutten av arbeidslivet.

Det skyldes måten den beregnes på, og full opptjening gjelder bare om man står i stillingen i det man går av.

– Mange misforstår og tror man uansett har full opptjening etter 30 år. Det er feil. Full pensjon etter 30 år forutsetter at man står i stilling idet man går av med pensjon. Jobbet man for eksempel i offentlig sektor fra man var 20 til fylte 50 år, vil opparbeidet pensjon utgjøre 30/40 av full pensjon, sier hun.

Avkortingen på /40-deler skyldes at man kunne nådd minst 40 år dersom man hadde fortsatt i offentlig sektor helt frem til aldersgrensen sin.

Reglene om full opptjening etter 30 år i den gamle brutto-ordningen forutsetter altså at man står i stilling i det man går av med pensjon.

– Dersom man igjen begynner i offentlig sektor, står man jo i stilling igjen og «vips» er brøken endret fra 30/40 til 30/30-deler. En ny jobb i det offentlige på slutten av karrieren, kan med andre ord være svært gunstig rent pensjonsmessig for denne gruppen, sier Plahte.

Har du sett denne? Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året

---

Hva er pensjon?

Pensjon er penger man har krav på når man har nådd en viss alder, når man har betydelig og varig nedsatt arbeidsevne, eller når forsørgeren dør.

  • Alderspensjon er en ytelse som utbetales fra en viss alder og livet ut. Utbetalingsperioden kan også være begrenset til et bestemt antall år eller stoppe ved en bestemt alder.
  • Uførepensjon utbetales når man helt eller delvis er arbeidsufør og inntil retten til alderspensjon inntrer.
  • Etterlattepensjon utbetales til etterlatt ektefelle.
  • Barnepensjon utbetales til etterlatte barn under en viss alder.

Den viktigste og mest omfattende pensjonsordningen i Norge er folketrygden. Alle som er bosatt i Norge er medlemmer og ordningen finansieres gjennom medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Det er NAV som behandler søknader om trygd og pensjon fra folketrygden.

Folketrygden suppleres av tjenestepensjonsordninger som blir finansiert av arbeidsgivere. Det skilles mellom offentlig tjenestepensjon (offentlig sektor – stat, kommune og fylkeskommune) og privat tjenestepensjon (privat sektor).

Enkeltpersoner kan også inngå avtaler om individuell pensjonssparing og individuell pensjonsforsikring.

Rettighetene til pensjon er bestemt i lover, spesielt folketrygdloven, i tariffavtaler, i arbeidsavtaler og i kontrakter.

Kilde: Store norske leksikon

---

Mer fra Dagsavisen