Uføre Cassandra (19) vet hva som er drømmejobben. Nå er den innen rekkevidde

BERGEN (Dagsavisen): I to år har uføretrygdede Cassandra Tjong (19) gått på salg- og servicelinjen ved Amalie Skrams videregående skole i Bergen. At hun har cerebral parese, dårlig balanse, sliter med motorikken og sitter mye i rullestol skulle tilsi en hjemmeværende fremtid på uføretrygd. Men 19-åringen har høyere ambisjoner for livet sitt enn det.

– Ønsket mitt er å bli BPA-koordinator. Å kunne hjelpe folk å få assistent, slik at de får muligheten til å leve det livet de har lyst til. Det er drømmejobben, sier Tjong til Dagsavisen.

Hun er selv avhengig av BPA, eller brukerstyrt personlig assistent, i hverdagen. Under intervjuet med Dagsavisen sitter assistenten Natalie Rutledal ved hennes side og hjelper Tjong å formidle det hun ønsker å si.

– Jeg er helt frisk i hodet, så det er ikke noe galt med arbeidsevnen min. Jeg trenger bare litt ekstra tilpasning, fremholder 19-åringen.

Ingen napp

Vi møter henne på kontoret hun deler med to andre lærlinger i Alrek helseklynge på Årstad. Her gjør hun forefallende arbeid for administrasjonen til Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).

Men å sikre seg lærlingplass i siste del av skoleløpet var vanskelig. Noe som ikke kom overraskende på Tjong.

– Arbeidsgivere kan være litt negative til folk som er annerledes, og som trenger ekstra tilpasning, sier hun.

Søknadene hun sendte til blant andre Kiwi og Rema 1000 førte ingen steder hen. Til slutt var det en telefon til Nav som løste floken. For der kom skoleeleven inn i et program som er unikt for Bergen, kalt #syktbrajobb.

Programmet, som ble startet opp i 2018, skal hjelpe uføre under 35 år inn i en vanlig jobb med vanlig lønn. Pengene de tjener vil avkortes på trygden.

[ – 43 prosent av trygda til husleie er urimelig ]

Økende andel

Jobbspesialist Veronica Norevik-Johnsen i #syktbrajobb forteller at hun bisto Tjong med å sende ut mange søknader på ordinære jobber, før de begynte å fokusere på lærlingplass. Det ga nesten umiddelbar suksess.

– Jobbintervjuet hos UiB var det første eller andre hun var på. Og så fikk hun jobben. Det ble både hun og jeg veldig glad for. Nå får hun både erfaring og kompetanse, og ikke minst er det noen som får se det samme som jeg ser, hvilken stor ressurs hun er, sier Norevik-Johnsen fornøyd til Dagsavisen.

En ny undersøkelse kalt «Ut av uføret» viser at veiledere i Nav sjelden har oppfølging med unge uføre om mulighetene for å komme i arbeid igjen. Årsaken til det er flere; blant annet fordi Nav-ansatte prioriterer å gjøre ferdig trygdesaker som fortsatt er uavklart, og fordi ferske uføretrygdede helst vil slippe flere runder med Nav etter å ha gått gjennom et langdrygt utredningsløp.

Norevik-Johnsen kjenner igjen tankegangen.

– Det handler ikke bare om å finne jobber og søkere, men også å bruke tid på å bli kjent med søkeren og hva denne har av kompetanse og motivasjon. Det er det ikke alle Nav-ansatte som har tid til, de har for mange de skal følge opp, sier hun.

Andelen uføre mellom 18 og 29 år øker, og på landsbasis har i dag 21.700 i denne aldersgruppen innvilget uførestønad. Med flere av disse i arbeid, er det penger å spare for det offentlige. Og ifølge Nav-undersøkelsen er det ikke uvanlig at uføre opplever bedring etter en periode på medisin eller behandling, og ønsker seg tilbake i arbeidslivet. Ifølge Norevik-Johnsen dreier det seg for mange ikke bare om bedre økonomi, men også tilhørighet.

[ Eline var uføretrygdet og uten jobb i årevis. Så kom telefonen som endret alt ]

– Går så det suser

For Cassandra Tjong har det aldri vært aktuelt å ikke jobbe.

– Jeg blir fort lei av å være mye hjemme. Det er kjedelig og ikke noe for meg. Det jeg liker med jobben er at jeg gjør arbeidet lettere for andre, ved at jeg overtar noen av oppgavene deres. Nå er det jeg som gir hjelp, og ikke bare er den som mottar hjelp hele tiden, sier hun.

Siden Cassandra startet i jobben i august har 19-åringen hatt det travelt med å booke møterom og sørge for mat til kurs, bestille varer, sjekke fakturaer og oppdatere lister. Så langt er sjefen hennes svært fornøyd med sin nyansatte lærling.

– Det går så det suser. Nå i starten tester vi ut hvilke arbeidsoppgaver som fungerer best for henne, og jeg synes hun er svært dyktig på alt skriftlig arbeid. Fysisk arbeid blir kanskje vanskelig, men alt kontorarbeid fungerer fint og dette fokuserer vi på nå, sier fagansvarlig Anne Berit Kolmannskogen ved instituttet.

Viktig inkludering

Tjong er den første lærlingen med funksjonsnedsettelse de har ansatt.

– Hun skrev en god søknad og ble kalt inn til intervju på ordinær måte. Inntrykket vi fikk da var at hun virket dyktig og motivert, og vi ville gi henne en sjanse. For oss er dette helt nytt, og vi synes det er kjempekjekt. Jeg gleder meg over at det ser ut til å fungere så langt, sier Kolmannskogen.

Spesialutstyr som stol og tastatur har Hjelpemiddelsentralen sørget for. I tillegg fikk Tjong en ekstra lang lærekandidatkontrakt, siden hun må ha 40 prosent stilling. Etter fem år vil hun ha fullført lærlingløpet hos UiB. Fremtiden ser lys ut, synes hun.

– Jeg håper jeg kan ha en deltidsjobb resten av livet. Det er gøy å jobbe, og kollegene her er veldig hyggelige og hjelpsomme. De behandler meg som en helt vanlig person, og det er viktig for meg.

Hun har ennå ikke følt seg fristet til å heller bli i sengen en tidlig mandags morgen, sier hun. Og det bekrefter assistenten Natalie Rutledal.

– Jeg har aldri sett at hun har vært negativ til å gå på jobb. Men kanskje «mandagsfølelsen» vi alle får av og til vil komme etter hun har vært her litt lenger, ler Rutledal.

[ Kjempet seg tilbake til livet etter å ha falt 10 meter ]