Nyheter

Mobbing ødela livet til Kathrine: – Hvorfor meg?

Antallet elever som opplever mobbing har økt markant. For Kathrine Edvardsen Neegaard (35) begynte marerittet første skoledag, og har fulgt henne siden. Nå ønsker hun å forebygge.

INDRE ØSTFOLD (Dagsavisen): – Alle må våge å ta fighten. Jeg vet hvordan det som kan sees på som et lite problem, kan bli traumer for resten av livet.

Kathrine Edvardsen Neegaard er tidlig ute til intervjuavtalen. Vi møter henne på Eddy Lyshaugs kontor i Spydeberg. Lyshaug har en fortid som mobber, men det var ikke han som plaget Neegaard i ungdomsåra.

Tobarnsmoren Kathrine Edvardsen Neegaard kommer rett fra Sykehuset Østfold. Fra psykiatrisk behandling. Noen timers permisjon fra DPS for å dele sin historie i Dagsavisen. Mobbing, trakassering, vold og utestengelse skaper fortsatt mørke tanker i hodet. Fra det hun beskriver som et helvete som startet for snart 30 år siden.

– Jeg gledet meg enormt til første skoledag. Forventninger knyttet til nye venner, gøy i friminuttene, glede, lek og fellesskap ble det nærmeste jeg kom mine drømmer. Realitetene slo til beinhardt. Milevis unna mitt bilde av hvordan skolehverdagen skulle bli, forteller Edvardsen Neegaard forsiktig.

Mobbingen startet tidlig i barneårene. Traumene fra den tiden har fulgt trettifemåringen resten av livet, forteller hun.

Eddy Lyshaug, vokste opp i samme område som Kathrine Edvardsen Neegaard. Han definerer seg selv i barne- og ungdomsårene som tidenes rasshøl i lokalmiljøet, og tidligere mobber. Aldersforskjellen mellom de to er ti år, men sammen har de nå satt et mål om å bidra til bevisstgjøring av hva mobbing kan føre til.

Elevundersøkelsen for 2023 viser en stor økning i hvor mange elever som opplever at de blir mobbet. Neegaard og Lyshaug reiser nå rundt med foredraget «Mobberen & Offeret» som de holder for skoleelever.

Guttejente trigget

Neegards livslange mareritt begynte i 1. klasse. På første skoledag. Selv beskriver hun seg selv som ei glad og snill jente, og kan hende litt rampete. Kle seg ut var en av favorittaktivitetene, som gjerne ble avsluttet med langkosten som «mikrofonstativ». Innta rollen som «stjerneartist» og midtpunkt på stuegulvet var aldri langt unna. Første skoledag hadde hun gledet seg til lenge. Men smilet stivnet fort på plass ved pulten og ute i frikvarteret, forteller hun.

– Utfrysing. Jeg fikk ikke lov til å være med på leken. Gikk for meg selv, erindrer hun og stopper opp i noen sekunder:

«Hvorfor meg?» Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Jeg var en guttejente som heller ville leke med biler og spille fotball – enn å trille dukkevogn og leke med barbiedukker. Jeg valgte helst joggebukse framfor kjole. Det ble selvfølgelig raskt pirket på. Merkelappene klistret på meg.

Kathrine Neegaard var ei glad og lita jente som gledet seg enormt til å begynne på skolen. Livet skulle brått ta en annen vending.

Hver dag gruet Kathrine Edvardsen Neegaard seg til å gå på skolen, men trosset frykten, forteller hun. Langt fremme hadde hun satt seg et mål. Bli politi. Noe som krevde innsats på skolen og gode karakterer. Mammaen ba om utallige møter med skolen for å få stoppet mobbingen. Resultatet etter samtalene uten verdi. Ingenting skjedde.

– Det endte med at vi fikk rådet om å bytte skole. Vi hadde tenkt det samme, men snudde. Pokker heller, dette skal vi klare. Stå i det. Dessuten nærmet det seg oppstart på ungdomsskolen. Håpet var en ny start. I tillegg til nye medelever fra andre skoler, forklarer hun, men legger til:

– Det ble verre!

---

Trenger du noen å snakke med?

Her kan du få hjelp:

---


Trusler og vold

Årene på barneskolen var tøffe, ungdomsskolen enda tøffere. Ord og uttrykk beinharde. Trusler og vold, beskriver Neegaard.

Hun forteller om hærverk mot hjemmet deres. Om at eiendeler ble merket med ordet «hore».

– Egg og dritt ble kastet på husveggen vår.

Neegaard løfter blikket:

– Heller ikke hjemme rundt vårt eget hus følte jeg meg trygg.

Mobbingen fortsatte på videregående skole. Uroen og frykten som hadde satt seg fast i kroppen ikke ubegrunnet, selv på en ny skole med mange ukjente ungdommer, ifølge Neegaard.

– Jeg var fortsatt fast bestemt på å komme inn på Politihøgskolen. Det motiverte meg til å gå på skolen – men truslene uteble ikke.

«Hvorfor meg?» er spørsmålet mobbeofferet Kathrine Neegaard har stilt seg selv mange ganger.

Ifølge Neegaard ble hun i en periode utstyrt med voldsalarm på videregående skole. Samtidig begynte hun å stenge følelsene inne. Tenkte at det var noe rart med egen kropp. Det første rispet gjorde hun i 10. klasse, forteller hun.

På videregående og årene som fulgte ble selvskadingen verre. Med låst dør på skolens toalett tok Kathrine en overdose med tabletter. Hun ble hentet i ambulanse, forteller hun.

Skolens rådgiver, og lærere på linja hun hadde valgt, klarte til slutt å få henne til å åpne seg, sier Neegaard. Fortelle om vonde følelser og mobbingen. Noe hun er takknemlig for.

Selvskading og overdose

Kathrine Edvardsen Neegaard klarte aldri å fullføre videregående skole. Selv etter to forsøk. Tankene om å avslutte livet hadde slått rot, forteller hun.

Reddet fra en ny overdose i egen bil, som endte med 60 døgn i koma, og utallige perioder innlagt på psykiatriske avdelinger, forteller hun og fortsetter:

– Det ble mange og krevende opphold. Det lengste i to år. Jeg har blitt lagt i belteseng, hatt en til en-oppfølging og kroppsvisitasjoner etter hver permisjon. Barberblader var noe jeg måtte ha tilgjengelig. Følte jeg.

Ettertenksom sier hun:

– Jeg var desperat. Kjempet med mørke tanker, som var et resultat av gjentakende ondsinnet atferd og mobbing det var umulig å forsvare seg mot.

Kathrine Edvardsen Neegaard er ung ufør, med diagnosene posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID). Hun er glad for et det er en venn fra barndommen som fortsatt står ved hennes side. Oppveksten ser hun på som god og stabil i familielivet, men på fritiden ble det ingen lek med jevnaldrende i nærområdet.

Har du i voksen alder tenkt tanken om å ta kontakt med mobberne?

– Ja, det har jeg. Men jeg er fortsatt usikker og redd for hvordan jeg kommer til å reagere på et slikt møte. Jeg er ikke klar for det, svarer hun.

Men samarbeide med den tidligere mobberen Eddy Lyshaug – og sammen møte skoleelever med foredraget «Mobberen & Offeret» – det gjør hun. Selv om det er krevende.

Kathrine Edvardsen Neegaard ble liggende lenge på sykehuset etter en overdose.

– Det var tungt

– Det er Kathrine som fortsatt må stå i det. Men det har vært veldig tøft også for meg, sier Kathrines mamma til Dagsavisen.

Gjennom hele skoleløpet har mobbingen av datteren resultert i en gnagende uro i mammahjertet. Alltid lagt som en engstelse i bakhodet, forteller hun.

Da Kathrine gikk på videregående skole, og antallet tilfeller av selvskading økte, klarte ikke mammaen lenger å stå i jobb. Hun måtte ofte reise fra arbeidsstedet for å ta hånd om datteren.

– Mobbingen datteren min opplevde har helt klart vært en utløsende årsak til at hun i mange år har kjempet med psykiske problemer. For egen del medførte opplevelsene som startet allerede på hennes første skoledag til at det bygde seg opp en maktesløshet i meg. Jeg følte at det ikke var noen hjelp å få. Det var tungt. Helt forferdelig, avslutter Kathrines mamma.

Harde fakta og grusomme detaljer om hva mobbing kan medføre presenteres for lydhøre barn og unge, når den tidligere mobberen Eddy Lyshaug og mobbeofferet  Kathrine Edvardsen Neegaard møter skoleelever i ulike alderstrinn.

Mobberen blir stemplet

Dagsavisen har tidligere intervjuet Eddy Lyshaug. Som selv gjerne beskriver eget liv som: Fra rasshøl til redningsmann. Han er diagnostisert med ADHD, er bipolar og har GAD (generalisert angstlidelse). Mobbehistoriene er utallige. Eddy og hans kamerat Thomas ble sett på som et stort problem av både medelever og lærerne, forteller han.

Lyshaug har suksess med formidling av erfaringsbasert kunnskap til elever, lærere og foreldre. I tillegg er han en av initiativtakerne til Spydeberg Rock Festival. Likevel er mørke skygger han la igjen under barne- og ungdomsårene vanskelige å bli kvitt, forteller han:

– Jeg var med å arrangere 30 års gjenforeningsfest for klassetrinnet mitt fra ungdomsskolen. Etter arrangementet fikk jeg SMS fra en tidligere medelev. Ordene stakk hardt i brystet. Hun var en av dem som ikke ønsket, eller våget, å komme til festen. På grunn av meg. «Hadde jeg visst hvordan du har forandret deg ville situasjonen vært annerledes», skrev hun.

Ta mobbing på alvor

Kathrine Edvardsen Neegaard og Eddy Lyshaug har allerede gjennomført ti foredrag for elever i grunnskole og på videregående. Kalenderen er booket i flere måneder framover. Ingenting pakkes inn i foredraget. Harde fakta og grusomme detaljer om hva mobbing kan medføre presenteres for lydhøre barn og unge.

– I en spørreundersøkelse etter foredraget på Glemmen videregående skole i Fredrikstad, svarte 202 elever på hva det generelle inntrykket av foredraget var. Snittet ble 5,8 av 6. Faglederen fortalte oss at hun aldri hadde opplevd en forelesning hvor elever ikke hadde drevet med mobiltelefonen. Det fikk hun oppleve nå, så det er tydelig at foredraget gir sterke inntrykk, forteller Lyshaug.

---

Stor økning av elever som opplever mobbing

Kathrine Edvardsen Neegaard.   Eddy Lyshaug

Elevundersøkelsen for 2023 viser en stor økning i hvor mange elever som opplever at de blir mobbet. Elevenes svar i undersøkelsen omfatter mobbing fra andre elever på skolen, voksne på skolen og digital mobbing. Mobbing er mest utbredt blant de yngste.

– Alle barn har rett til å ha det trygt og godt på skolen, og det er alvorlig når så mange ikke har det. Vi må prioritere de tiltakene vi vet gir et godt skolemiljø, og Udir har virkemidler for å støtte kommuner og skoler i dette arbeidet, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Kilde: Elevundersøkelsen 2023, Utdanningsdirektoratet

---


Neegaard forteller at det er tøft å stå fram med sin historie. Men viktig.

Skolen må begynne å ta problemene rundt mobbing på alvor, mener hun og fortsetter:

– Utvis mobberne. Gi skolene som ikke gjør noe bøter.

Eddy Lyshaug legger til:

– Det er stor mangel på åpenhet og «Vi-kultur». Skolen har en individtankegang jeg tror skader mer enn den gjør godt. Skoleklasser må bygges som et lag hvor alle føler seg trygge og står opp for hverandre. I samfunnet ellers er det sammen vi blir gode. I dag er det en eller flere i en klasse som føler seg annerledes, og gjerne blir sett på som et problem, fordi de ikke passer inn i «boksen». Det fører ofte til mobbing og utenforskap, som igjen kan gi store psykiske utfordringer.

– I stedet for at læreren bruker pekefingeren i en kort skjennepreken på gangen bør man ta utfordringene i plenum. Snakk sammen. Løs utfordringer sammen. Del sorger, gleder, nedturer og oppturer. Åpenhet er nøkkelen, avslutter Lyshaug.

Kathrine Edvardsen Neegaard (35).

Les også: «Det er så mye lettere å hate», sa en av ungdommene i klasserommet

Les også: Politiet henlegger 96 prosent av anmeldte mobbesaker

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: