Derfor sier vi OK

Hvis noen spør deg hva OK betyr, svarer du kanskje at det betyr ‘Okey’, som igjen betyr ålreit – som kommer fra det engelske all right. Men hvis det var tilfelle, hvorfor sier vi ikke AR?

OK er et ord som uttrykker enighet, godkjennelse eller aksept, at noe er i orden, forklarer Store Norske Leksikon.

Men opprinnelsen til OK er myteomspunnet og teoriene bak hvordan det oppsto, er mange. Noen mener det må være det skotske ‘och aye’, som betyr å ja. Eller det franske uttrykket ‘au quai’, med betydning til kaien.

Riksmålsforbundet mener på sin side at forklaringen kommer fra en forkortelse for Old Kinderhook (fødestedet til formannen i en liberal klubb i USA litt før midten av 1800-tallet), og at OK deretter ble til et slagord.

Startet som en spøk

Men den – til nå – mest aksepterte forklaringen kommer fra en amerikansk språkforsker, som har gransket opprinnelsen til uttrykket. Ifølge han, ble OK for første gang ble brukt i en lederartikkel i 1839 i Boston Morning Post.

Det var i lørdagsutgaven på den 23. mars at redaktør Charles Gordon Greene ville komme med et humoristisk stikk til avisa Providence Journal, ved å sette inn forkortelsen ‘o.k’ på slutten av et avsnitt. Men hva skulle være så morsomt med OK? Det er ment å være en forkortelse av ‘oll korrekt’, en komisk feilstaving av ordene ‘all correct’ (alt korrekt).

Men i stedet for å bli en stående spøk, endte altså uttrykket som et av verdens mest brukte. I etterkant er det kanskje ikke så lett å se humoren i det å sette en forkortelse av et feilstavet uttrykk på avisas forside, var det faktisk ansett som god humor på den tiden.

– Som humor ville velutdannede maktpersoner bevisst feilstave ord og forkortet dem til slang, skriver historikeren Christopher Klein, og forklarer at Amerika på 1800-tallet opplevde en forkortelsesdille, omtrent som når dagens ungdommer bruker uttrykk som OMG og LOL. Et annet eksempel er KN, forkortelse av ‘know go’ en feilstavelse av ‘no go’ (uaktuelt).

OK i bokform

Store Norske Leksikon skriver at den mest plausible og best dokumenterte etymologiske forklaringen bak OK tilskrives språkforskeren Allen Walker Read, som først lanserte teorien om at det begynte som en spøk i Boston-avisa. Også forfatter Allan Metcalf, forfatter av boka «OK: The Improbable Story of America’s Greatest Word», tillegger avisa opprinnelsen for at uttrykket ble så populært.

Ifølge ham, var Boston Morning Post-redaktøren mann som ofte skrev vittigheter og fyrte fra hofta mot andre papiraviser, og dermed den mest sannsynlige opphavsmannen bak OK.

Metcalf skriver at OK dukket opp igjen i en annen Boston Morning Post-artikkel bare tre dager senere, og at i løpet av 1839 sivet det sakte inn som en del av det amerikanske språket. Mot slutten av året hadde det dukket opp i Boston Evening Transcript, New York Evening Tattler og Philadelphia Gazette.

Det var imidlertid en intens kamp om det amerikanske presidentskapet som skulle sementere uttrykket og gjøre det til allemannseie.

OK i president-kamp

Historiker Christopher Klein beskriver hvordan den sittende presidenten Martin Van Buren i 1840 sto overfor en gjenvalgskampanje mot utfordreren William Henry Harrison.

Harrison var en krigshelt, og kjent for slagordene «Tippecanoe and Tyler Too» og «Log Cabin and Hard Cider». Van Buren og hans støttespillere kom opp med sitt eget kampanjerop; O.K.

Van Buren var født og oppvokst i staten Kinderhook i New York, og hadde derfor fått kallenavnet «Old Kinderhook». Den demokratiske presidentens støttespillere begynte å danne såkalte «O.K. Clubs» rundt om i landet.

Metcalf skriver i boka at OK nå kan ha en dobbel betydning; Old Kinderhook var helt riktig.

Harrisons motstandere begynte også å adoptere OK, men de brukte det for å ramme Van Burens mentor, Andrew Jackson. Redaktøren av New York Morning Herald skrev at Jackson var en så forferdelig staver at han trodde ‘ole kurrek’ var riktig stavemåte for ‘all correct’ og derfor signerte O.K. på presidentpapirene for å verifisere at de var godkjent av presidenten.

Denne myten spredte seg vidt og bredt, og til syvende og sist trodde ikke de amerikanske velgerne at Van Buren var OK. Harrison vant valget i 1840, men det gjorde også OK, som fra da av var en del av amerikansk dagligtale.

Gry Catinka Wold

Journalist