Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
Kameraovervåking i skog og mark: – Må være snakk om titusener
Ble du filmet eller fotografert sist du gikk tur i skogen? Viltkameraer som er satt opp både med og uten tillatelse, finnes «overalt», men ingen vet sikkert hvor mange det er av dem.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Beklager, det har vi dessverre ikke statistikk på, svarer bransjeforeningen Elektronikkbransjen, når Dagsavisen spør om hvor mange viltkameraer som selges i Norge.
– Det eksisterer ikke egne varenummer for viltkameraer. Dermed får vi ikke skilt ut statistikk på dette, dessverre, svarer Tolletaten når vi spør om hvor mange viltkameraer som importeres.
Heller ikke SSB kan si noe om antallet viltkameraer.
– Vi har dessverre ikke tall på det, er tilbakemeldingen derfra.
– Et par tusen i året
Det som derimot er sikkert, er at det er enkelt å skaffe seg et viltkamera. Det er bare å søke på Google og du nærmest oversvømmes av tilbud om å kjøpe viltkameraer.
«Gjør jakta morsommere» skriver XXL om et viltkamera de selger. «Kamera med infrarød sensor som aktiverer kameraet til å ta både bilde og video ved plutselige endringer i omgivelsene, både i dagslys og i mørket», reklamerer Biltema om et av sine viltkameraer.
«Pålitelig viltkamera i ultraskarp 4K-kvalitet. 120 grader deteksjonsvinkel. Utløseravstand opp til 22 meter», skriver Elkjøp om et av de mange viltkameraene de selger.
Også Friluftsmagasinet AS i Drammen, selger viltkameraer, og det er ikke langt mellom kjøperne.
– Vi selger et par tusen i året, anslår daglig leder Fredrik Aaserud.
– Hvor mange viltkameraer tror du det finnes i Norge?
– Det må være snakk om titusener. Folk kjøper jo slike kameraer på nettet fra utlandet også, svarer Aaserud.
– Hva brukes disse viltkameraene til?
– Bruksområdet blir større og større. Det startet med jegere, men nå brukes de også til å overvåke bommer, skytebaner og hytter for å unngå hærverk og tyverier, svarer Aaserud.
– Kvaliteten er blitt mye bedre på viltkameraene, de også blitt enklere å bruke, og nå kan du få et viltkamera for godt under tusenlappen, fortsetter han.
– Er det noen restriksjoner i bruken av dem?
– Nei, ikke så lenge det primært tas bilder av dyr og dyreliv i utmark, svarer Aaserud.
Kameraer uten tillatelse
Henvendelser som Datatilsynet får, kan likevel mer enn tyde på at det ikke bare er dyr som blir fotografert og filmet. I år har Datatilsynet blitt kontaktet av privatpersoner som reagerer på andres bruk av viltkameraer til å overvåke blant annet veianlegg, nabolag og også utmark.
Datatilsynet har i utgangspunktet ingen motforestillinger mot bruk av viltkameraer, sier Marte Skaslien, som er juridisk seniorrådgiver der.
– Det er samtidig viktig at man forholder seg til visse retningslinjer ved slik bruk, da det er klart at man ikke skal bli overvåket i skog og mark, påpeker Skaslien.
– Formålet må derfor kun være å fange opp dyr, og kameraet må kun settes på steder der det normalt ikke er folk.
– Andre gode tiltak er å sette opp navn og telefonnummer i tilfelle en person likevel fanges opp. Da kan personen ta kontakt, og man kan sørge for at et eventuelt bilde slettes.
– Det er også eget krav om at man må ha samtykke fra grunneier før man setter opp kamera, sier Skaslien.
En av de aktuelle grunneierne er Statskog, som forvalter 59,4 millioner dekar med skog- og fjellområder.
Jo Inge Breisjøberget, fagsjef jakt og fiske i Statskog, opplyser at de har fått 23 søknader om å få henge opp viltkameraer på Statskogs grunn bare det siste året.
– Hvor mange av søknadene er blitt innvilget?
– Alle som har søkt de seneste årene har fått innvilget tillatelse, svarer Breisjøberget.
– Hvor mange viltkameraer kan det være på Statskogs grunn nå?
– Det er vanskelig å gi et eksakt tall. Minimumstallet ut fra søknadene siste år er 156, svarer Breisjøberget.
Men det er ikke alle som tar seg bryet å søke.
– Det har skjedd at vi har kommet over eller fått melding om kameraer som er satt opp uten vår tillatelse, opplyser Breisjøberget.
100 nye i sommer
Både jegere, naturfotografer og ornitologer er blant dem som søker Statskog om å få henge opp viltkameraer. Også forskere og forvaltningen bruker viltkameraer i stort monn. Høgskolen i Innlandet har nå utplassert om lag 125 viltkameraer.
– Hva brukes de til?
– Ulike forsknings- og undervisningsformål, for eksempel for å overvåke prøveflater, beitedyr og rovdyr, svarer dekan Maria Hörnell-Willebrand ved Fakultet for anvendt økologi, landbruk og bioteknologi.
Statens naturoppsyn (SNO) har cirka 400 viltkameraer. De brukes blant annet til å overvåke ynglelokaliteter for jerv, og for å dokumentere fjellrevens ungekull.
– Viltkamera blir også benyttet i enkelte tilfeller på andre arter SNO har i oppdrag og overvåke eller bekjempe, opplyser seksjonsleder Jan Paul Bolstad i SNO.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utplassert 600 slike kameraer i Norge i forbindelse med prosjektet «Scandcam».
– «Scandcam» overvåker mellomstore og store pattedyrarter i skogen ved hjelp av et stort nettverk av viltkameraer, forteller seniorforsker John Odden ved Nina.
– Vi har i dag kamera i Viken, Innlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal, fortsetter Odden.
– Viltkameraene er aktiverte hele året, og kontrolleres ca. 4–5 ganger per år av lokalt feltpersonell.
– Har dere planer om å utplassere flere kameraer enn dere har i dag?
– Ja, vi har fått i oppdrag å sette ut 50 viltkameraer i Nordland og 50 viltkameraer i Finnmark nå til sommeren, svarer Odden.
Alle som vil, kan se bildene NINAs viltkameraer tar, på nettsiden Viltkamera (nina.no).
Rutiner for overvåking
Men hva med personvernet?
– I dialog med Datatilsynet har NINA utviklet rutiner for kameraovervåking hvor personvernhensyn blir ivaretatt, forteller Odden.
– Rutinene inkluderer en egen utviklet programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi slik at bilder av mennesker automatisk kan sladdes.
Odden kan også fortelle at alle NINAs viltkameraer er merket med navn og kontaktinformasjon.
– Har dere kommet over viltkameraer som andre har utplassert?
– Ja, vi ser av og til andre kameraer, svarer Odden.
Hvor mange «andre» kameraer som henger rundt om i skogene, kan heller ikke Norges Skogeierforbund svare på.
– Vi har ikke oversikt over hvor mange som kontakter grunneiere med forespørsel om å sette opp viltkamera eller omfanget av at det settes opp viltkamera uten tillatelse, sier Hans Asbjørn K. Sørlie, direktør skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.
– Vår erfaring er at mye av bruken er for å skaffe oversikt over bestand og demografi for jaktbart vilt. Slik kunnskap er det ofte også i grunneiers interesse å få, tilføyer han.
– Må ha rettslig grunnlag
Når det gjelder viltkameraer som settes opp på private hytter, regnes det som en ren personlig eller familiemessig aktivitet, og gjelder enkeltpersoners egen private sfære – såframt man bare overvåker egen tomt, opplyser Marte Skaslien i Datatilsynet.
– Settes kameraet derimot opp ved bommer eller lignende steder der andre kan gå forbi eller oppholde seg, må man ha et rettslig grunnlag, påpeker Skaslien.
– Det rettslige grunnlaget i slike tilfeller er normalt interesseavveiningsbestemmelsen. Den sier at man må kunne vise til et nødvendig og saklig formål med overvåkingen, og at dette formålet overstiger personvernhensynet.
Skaslien viser i den forbindelse til artikkel 6 i personvernforordningen, hvor det blant annet går fram at det er særlige hensyn til krav om vern av personopplysninger når det er snakk om barn.
– Videre er det krav til informasjon, eksempelvis gjennom skilting i slike tilfeller, tilføyer Skaslien om viltkameraer ved bommer og lignende steder.
