Nyheter

Ombruk erstatter overforbruk: – Vi kan ikke ta fullstendig knekken på planeten

– Det er sykt deilig å se at interessen for ombruk er så stor. Noen ganger plukker folk det jeg leverer nærmest ut av bilen min, sier Niclas Blådal, en av de stadig flere som bruker Oslos gjenbruksstasjoner.

Det er fredag ettermiddag på Grünerløkka i Oslo, og fortsatt et par timer til Sofienberg minigjenbruksstasjon stenger for dagen. Niclas Blådal har akkurat kommet inn porten der med en pappeske full av fullt ut brukbare ting som han og kjæresten ikke lenger har behov for.

Blådal plukker barnebøker, et par vesker, et polaroidkamera og mer til opp av esken og begynner å sette ting på rett plass i hyllene i de to ombrukskonteinerne.

– Her er det også en konvolutt med utenlandske sedler fra tidligere ferier, sier Blådal, litt i villrede.

– Så fint. Vi har en som kommer hit, som samler på både sedler, mynter og frimerker. Han vil nok ha disse også, sier Ivar Røe, som jobber ved minigjenbruksstasjonen, og som får stadig travlere arbeidsdager.

– Vi har hatt en markant økning i antallet besøkende de seneste fem-seks årene, fra mellom 80 og 120 til mellom 250 og 450 besøkende hver dag i sommerhalvåret, forteller Røe.

– I fjor hadde vi til sammen 35 tonn med bærekraftig omsetning.

Et fullt ut fungerende polaroidkamera er blant det som nylig ble levert inn til Sofienberg minigjenbrukstasjon. Ivar Røe, som jobber der, regner med at det fort forsvinner fra hyllene.

– Mer og mer behov

Det betyr at 35.000 kilo med møbler, leker, sportsutstyr, bøker og alt mulig annet smått og stort som ble levert inn, gikk ut igjen til folk som trengte dette, i stedet for at disse gjenstandene ble kastet i søpla. Og best av alt – de trengte ikke å betale én krone for det de tok med seg.

– Det blir mer og mer behov for dette tilbudet, konstaterer Røe.

– Cirka 90 prosent av dem som besøker oss, kommer gående, og det er nesten bare folk fra Grünerløkka bydel. På dagtid er det mange besøkende som ikke er yrkesaktive. På kveldstid kommer mange av våre nye landsmenn. Det er også mange studenter med lite penger som kommer hit og finner bord og stoler og andre ting de trenger til hybelen, og som leverer dem tilbake etter et par år når de er ferdige med å studere.

Det finnes også om lag 30 andre større og mindre gjenbruksstasjoner i Oslo, og trenden er den samme som ved Sofienberg minigjenbruksstasjon. Bare i løpet av januar og februar i år, hentet besøkende med seg 135 tonn med ulike varer fra disse gjenbruksstasjonene, mot 122 tonn i de samme månedene i fjor, ifølge Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Dette er en utvikling helt i tråd med hva byrådet ønsker, forteller Tonje Refseth, fagansvarlig for bærekraftig og redusert forbruk i Bymiljøetaten:

– Byrådet har de siste årene styrket Oslo kommunes satsing på et bærekraftig og redusert forbruk. I kommuneplanens samfunnsdel er det et uttalt mål at Oslo kommune skal være en internasjonalt ledende by innenfor avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning, opplyser Refseth.

– Avfall skal begrenses ved et framtidsrettet, sirkulært og bærekraftig forbruk, inkludert ombruk, deling og gjenvinning.

En egen strategi for bærekraftig og redusert forbruk, som ble vedtatt av bystyret i 2019, støtter opp under kommuneplanens mål om å redusere det materielle forbruket, kan Refseth videre opplyse.

---

Andre ombrukstilbud

Oslo kommune har en rekke andre tilbud i tillegg til gjenbruksstasjonene, for dem som er opptatt av å redusere overforbruket og bidra til et mer bærekraftig forbruk. Dette er noen av tilbudene som Bymiljøetaten nevner:

  • Folkeverkstedet ved Deichman i Bjørvika er stedet «for deg som liker å fikse, bygge, reparere og skape». I fjor hadde Folkeverkstedet 6.000 bookinger og 650 påmeldte deltakere til ulike arrangementer. Folkeverkstedet hadde dessuten 3.600 besøkende under «Skaperfestivalen» som ble arrangert i oktober.
  • Deichman har siden 1. januar i fjor gjennomført 1.147 arrangementer i kategorien verksted og kreativitet med til sammen 18.885 deltakere, både voksne og barn. Alle arrangementene tar utgangspunkt i en aktivitet knyttet til å skape noe, reparere noe eller lære seg praktiske ferdigheter.
  • «Ombruksuka», som arrangeres den siste uka i november hvert år, omfatter arrangementer og aktiviteter med fokus på blant annet deling, utlån, bytting, ombruk, gjenbruk og reparasjon. Ombruksuka er inspirert av den Europeiske uka for avfallsreduksjon, som fremmer bærekraftig ressursforbruk og avfallshåndtering.
  • Det finnes flere ulike ordninger for utlån av sports- og fritidsutstyr i Oslo. I fjor endte det med cirka 110.000 utlån av slikt utstyr. BUA, en nasjonal ideell organisasjon, har siden 2014 arbeidet for å gjøre det enklere for barn og unge å prøve ut flere og mer varierte aktiviteter uten å øke forbruket.
  • Bymiljøetaten nevner også at det finnes et stort mangfold av sykkelverksteder i Oslo.

---

Overforbruket skal ned

Også nasjonalt og internasjonalt vil ombruk bli et hett tema i årene fram mot 2030, i og med den globale naturavtalen som ble undertegnet i Montreal i desember.

I løpet av de kommende seks-sju årene skal overforbruket av ressurser reduseres betydelig, og det samme skal avfallsmengdene, slik at alle mennesker «kan leve godt i harmoni med Moder Jord», som det heter i Montrealavtalens mål nummer 16.

Avtalen innebærer også et mål om å halvere det globale matsvinnet innen 2030.

– Vi mister natur i et alarmerende tempo, og det er vårt høye forbruk, eller rettere sagt overforbruk, av jordens ressurser, som har skylda, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Hele 90 prosent av alt naturtap i verden, og 50 prosent av alle klimagassutslipp, skyldes produksjon og forbruk av varer, ifølge FNs ressurspanel.

Vi nordmenn er blant verstingene, i så måte.

– Norge har det 26. høyeste forbruket i verden målt per innbygger. Det viser utregninger gjort av Global Footprint Network. Det betyr at dersom alle skulle hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi ha trengt 3,6 jordkloder, påpeker Andaur.

– Samtidig er Norge kun 2,4 prosent sirkulært. Det betyr at mesteparten av det vi kjøper, går på dynga. Det sier seg selv at slik kan det ikke fortsette. Enten vi vil eller ikke, må forbruket reduseres, og vi må bli mye flinkere på sirkularitet enn det vi er i dag.

Et fullt ut fungerende polaroidkamera er blant det som nylig ble levert inn til Sofienberg minigjenbrukstasjon. Ivar Røe, som jobber der, regner med at det fort forsvinner fra hyllene.

Stortingsmelding i 2024

Slik det er nå, har vi nordmenn helt siden 12. april brukt mer enn vår andel av jordas ressurser, i og med at det var årets dato for Norges overforbruksdag. For verden som helhet, markeres årets overforbruksdag først 27. juli.

– Det viser at vi her hjemme bærer et særlig ansvar når vi skal løse klimakrisen og naturkrisen, sier Andaur.

Hva vil så regjeringen gjøre for å oppfylle Montrealavtalens mål om en «betydelig reduksjon» av overforbruket innen 2030?

– Norges oppfølging av den nye globale naturavtalen vil legges fram i en egen stortingsmelding neste år. I forbindelse med dette arbeidet vil også mål 16 i naturavtalen vurderes nærmere, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

– Regjeringen jobber allerede for mer bærekraftig forbruk, fortsetter Eide.

– Vi vil blant annet legge til rette for en mer sirkulær økonomi, og vi er i gang med å få på plass konkrete virkemidler og tiltak. Ikke minst gjelder dette ulike regelverk som skal bidra til mer bærekraftige produkter og verdikjeder. Dette vil vi løpende følge opp gjennom EØS-avtalen.

– Internasjonalt jobber regjeringen for at den rettslig bindende globale avtalen om plastforurensning som skal framforhandles innen 2024, blir ambisiøs. På hjemmebane vil vi utarbeide en avtale med partene i arbeidslivet med mål om å redusere miljøkonsekvenser av enkelte plastprodukter, med særlig vekt på redusert forbruk.

– I februar satte regjeringen ned et utvalg om matsvinn som skal utrede hva som må til for å halvere matsvinnet innen 2030. Vi har i år også nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede en produsentansvarsordning for tekstiler, opplyser Eide.

Kjersti Rønaasen har et ekstra «bibliotek» i sitt nærområde. Utvalget av bøker i hyllene ved Sofienberg minigjenbruksstasjon er alltid stort og med mange nye titler stadig vekk. – Det eneste jeg har å utsette på dette tilbudet, er at det ikke er åpent i helgene, sier Rønaasen.

– Ikke hjerte til å kaste

– Det må en sirkulærrevolusjon til, sier Karoline Andaur i WWF om hva som må til for å flytte Norges overforbruksdag til senere på året.

– I tillegg må vi revurdere og tenke nytt rundt hvordan vi skaper økonomisk vekst, verdier og gode liv.

Andaur ønsker at sirkulærøkonomi kommer høyere opp på den politiske agendaen og at regjeringen iverksetter slagkraftige virkemidler rettet mot både forbrukere, industrien og det øvrige næringslivet for å redusere presset på naturen.

– Mange tenker at bærekraftig forbruk er en forbrukersak. Valgene vi gjør i butikken er viktige, men de virkelig store tiltakene finnes lenger bak i verdikjedene. Vi trenger en sirkulærøkonomi som også omfatter design, produksjon og forretningsmodeller, og som strekker seg helt tilbake til der naturressursene utvinnes. Det er tross alt der majoriteten av skadevirkningene av vårt overforbruk skjer, sier Andaur.

Alle tiltak som kan begrense overforbruket, er noe også Kjersti Rønaasen er positiv til. Hun er en av de stadig flere som stikker innom Sofienberg minigjenbruksstasjon, både for å levere ting og for å se om det er noe der som hun trenger.

– Vi kan ikke ta fullstendig knekken på planeten før neste generasjon, sier Rønaasen, mens hun kikker nærmere på det omfattende bokutvalget i den ene ombrukskonteineren.

– Jeg har ikke hjerte til å kaste bøker jeg har lest, så jeg kommer hit med dem, forteller hun.

– Jeg har også vondt for å kaste andre ting som er brukbare, som CD-plater, DVD-er og alt mulig annet smådill som jeg ikke trenger lenger.

– Hva har du tatt med deg herfra?

– Blant annet et par stresskoffert-lignende ting som jeg pusset opp, svarer Rønaasen.

– Både her og i bruktbutikkene finner du jo ting som ikke er kliss likt det alle andre har, hvis det ikke trenger å se ut som IKEA-katalogen hjemme hos deg.

Du vet aldri hva som er å finne i hyllene på minigjenbruksstasjonen. – Dette er vel en lampeskjerm, tror jeg, sier Kjersti Rønaasen og strekker seg.

Jakter på jerngryte

Ivar Røe stikker hodet inn i konteineren, med noen supplerende kommentarer.

– Vi har også mange kunstnere som kommer hit for å finne ting de kan bruke, og filmselskaper stikker innom for å låne rekvisita, som hundre bøker eller mer. Vil de kan bruke dem, så får de det. Formålet vårt er jo at ting skal få et nytt liv.

– Hvordan er det å jobbe her?

– Jeg har fått drømmejobben, og føler meg privilegert ved at jeg kan bidra til miljøsaken, svarer Røe.

Vemund Rundberget (Ap) er nestleder i Grünerløkka bydelsutvalg.

­– Det at folk setter igjen fullt brukbare ting, som barnevogner, glass og bestikk, er veldig bra, både for dem som gir og dem som får, sier Rundberget.

– Jeg håper denne modellen kan bli tatt i bruk flere steder i Oslo, og også ellers i landet. Både for naturen og klimaet er dette et viktig tiltak, og det er veldig bra at vi kan redusere omfanget av bruk og kast på denne måten.

– Det er også fint at studenter, minstepensjonister og andre med dårlig råd får muligheten til finne ting de trenger, helt gratis, tilføyer Rundberget.

Niclas Blådal, som er bidratt til å bedre vareutvalget ved Sofienberg gjenbruksstasjon denne fredagen, retter ryggen og forbereder på avreise. Men om ikke lenge vil han komme tilbake.

– Jeg og kjæresten er i ryddemodus, etter å ha flyttet til Oslo, og det er fortsatt mange kasser med ting vi kommer å levere, sier han.

– Er det noe du selv kan komme til å ta med deg?

– Ja, hvis jeg skulle finne en støpejernsgryte til hytta, så.


Mer fra Dagsavisen