– Smaken er forskjellig fra bjørn til bjørn ut fra hva den har spist og når på året den er tatt, forteller Jan S. Marken ved Løiten Hjorteoppdrett i Innlandet fylke.
– Vi har kjøpt bjørn skutt tidlig på våren som smakte «dritt», og vi har kjøpt bjørn om høsten som har spist mye bær og muligens sau, som hadde en litt søtlig smak.
Slike måltider vil den frivillige organisasjonen Aktivt Rovdyrvern (ARV) ha en slutt på.
– Det at man tillater at bjørnekjøtt spises, legitimerer jakt på bjørn – selv om den er totalfredet, mener Hege O’Wiidt, styremedlem i ARV.
Denne fredningen innebærer at det ikke er ordinær jakt på bjørn i Norge, men det kan gis tillatelse til lisensfelling for å regulere bestanden, og skadefelling for å avverge skade på sau og tamrein.
Spekepølser og burgere
Løiten Hjorteoppdrett lager både spekepølser og burgere av bjørnekjøttet de kjøper. Det er Statsforvalteren i Innlandet som skaffer til veie dette bjørnekjøttet.
Seniorrådgiver Rannveig Helgesen hos Statsforvalteren i Innlandet, opplyser at de ikke bare har inngått avtale om salg av bjørnekjøtt til Løiten Hjorteoppdrett, men også sju andre firmaer i fylket, de seneste årene.
– De siste fem årene er det solgt totalt ti bjørner felt på skadefelling i Innlandet. Prisen har blitt satt til 120-130 kroner per kilo. Som regel selges hele skrottene, men vi har ved noen anledninger solgt halve skrotter også, forteller Helgesen.
Også Statsforvalteren i Trøndelag selger bjørnekjøtt.
Siden 2020 er det felt ti bjørner på skadefelling i Trøndelag, og de har dermed vært aktuelle for salg. Sju av dem har gått til et firma på Steinkjer, og de resterende til firmaer i Namsos og på Røros, får Dagsavisen opplyst.
De ti bjørnene hadde til sammen en slaktevekt på 890 kilo, og prisen per kilo var på cirka 100 kroner, eksklusiv moms. Det vil si at kjøperne til sammen betalte 89.000 kroner, eksklusiv moms, får Dagsavisen også opplyst fra Statsforvalteren i Trøndelag.
[ Pelslus truer fjellreven: Kan fryse i hjel ]
– Halvparten er spiselig
– Det er statsforvalteren som har oppgaven med å gjøre avtaler om salg av felte bjørner, opplyser Kjell Vidar Seljevoll, seniorrådgiver i viltseksjonen i Miljødirektoratet.
Også Statsforvalteren i Troms og Finnmark gjør slike avtaler, men har ikke klart å svare på Dagsavisens spørsmål om omfanget av dette kjøttsalget.
Utsendelsen av regningene for bjørnekjøttet, er det Miljødirektoratet som står for.
– Bjørnene som blir felt på skadefelling av de kommunale fellingslagene og av Statens naturoppsyn, blir som oftest omsatt til inntekt for Viltfondet. I mengde utgjør dette noen hundre kilo årlig, opplyser Seljevoll.
– Hvordan har prisen på bjørnekjøtt utviklet seg?
– Den har ligget relativt stabilt de senere årene, og avtalt kilopris er som oftest i overkant av 100 kroner per kilo, svarer Seljevoll.
Voksne hannbjørner veier fra 100 til 300 kilo, mens binner veier mellom 60 og 200 kilo, ifølge Rovdata. Kjøttvekta er langt lavere, påpeker Jan S. Marken ved Løiten Hjorteoppdrett.
– Hvis en bjørn blir felt, blir vi oppringt om vi er interessert i å kjøpe skrotten. Dette er da med kjøtt og bein, og uten skinn og penis – som sikkert noen ville betalt godt for, sier Marken.
– Av en bjørneskrott på 100 kilo er cirka 50 prosent bein og spekk som blir kastet. Så bare cirka halvparten av et bjørneslakt er spiselig. Det dreier seg altså om veldig lite kjøtt.
[ Tror bjørner ble jaget i døden med snøskuter ]
Vil ikke kaste mat
Selv om det er små mengder kjøtt det handler om, slik Marken vurderer det, mener han det riktig å lage mat av bjørnekjøttet.
– Hvis vi ikke lager mat av bjørnen så blir den kastet eller destruert, påpeker Marken.
– Skal man i dag kaste mat når bjørnen allerede er skutt og vi får tilbud om å lage god mat av den?
– Hvordan er interessen for å kjøpe produkter av bjørnekjøtt fra dere?
– Det selger ikke veldig godt, men hvis det kommer en familie på fem og en av dem vil ha en bjørneburger, så er det jo mersalg av hjorteburgere (som Løiten Hjorteoppdrett også selger, journ. anmrk.) til de andre fire som gir penger i kassa, svarer Marken.
[ De hadde sprukket blindtarm og kraniebrudd. Ingen av dem fikk ambulanse ]
Hege O’Wiidt i Aktivt Rovdyrvern sier at hun «skjønner logikken» i Markens argumentasjon om at man ikke skal kaste mat.
– Jeg vet at dette er en holdning som er veldig vanlig, men dette er ikke kjøtt som er ment for å jaktes eller spises. Det er snakk om totalfredet vilt. Bjørnekjøttet kan derfor heller ikke brukes til dyrefôr. Det må destrueres.
Samtidig som O’Wiidt mener at det å ha bjørnekjøtt på menyen er med på å legitimere jakt på bjørn, reagerer hun på prisen som statsforvalterne og Miljødirektoratet setter på kjøttet de selger.
– Det selges ekstremt billig, og det er med på å tilgjengeliggjøre kjøttet på en måte som viser forakt for et utrydningstruet dyr, mener O’Wiidt.
Susanne Hanssen, som er seniorrådgiver i Miljødirektoratet, er ikke enig med O’Wiidt i at bjørnekjøtt må destrueres i stedet for å selges.
– Vår vurdering er at det ved felling av bjørn er viktig å ivareta alle deler av dyret som kan anvendes. Dette gjelder hovedsakelig til overvåkingsformål, forskning, museumsformål og formidling, men vi mener også at det er riktig å bidra til at kjøttet blir nyttiggjort. Prisene på kjøttet er satt for å legge til rette for dette, sier Hanssen.
– Dersom det ikke er interesserte viltmottak eller slakterier som vil kjøpe kjøttet, blir det destruert etter at all prøvetaking er foretatt, tilføyer hun.
[ Reagerer sterkt på felling av bjørner ]
Flere burgere i vente?
Aktivt Rovdyrvern er nå i gang med en kampanje hvor de protesterer mot at eksemplarer av en sterkt truet art, ifølge Norsk rødliste for arter 2021, ender opp som bjørneburgere.
– Vi kommer til å fortsette å aksjonere så lenge det er nødvendig, forsikrer O’Wiidt.
Men i stedet for færre bjørneburgere i tida framover, kan det bli flere. I mars fikk Miljødirektoratet oppdrag om «å gjennomføre en faglig utredning av reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og brunbjørn», av Klima- og miljødepartementet.
«Bakgrunnen for oppdraget er Hurdalsplattformens punkt om rovvilt, som blant annet sier at regjeringen vil utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og brunbjørn, med mål å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn», skriver Klima- og miljødepartementet om dette.
Departementet påpeker også at «det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn er i dag på 13 årlige ungekull. Det er beregnet at det var 9,5 ungekull av brunbjørn i Norge i 2022.»
Årlig antall nye bjørnunger har dermed ennå ikke nådd opp til Stortingets fastsatte bestandsmål, før regjeringen sonderer muligheten til å senke bestandsmålet for bjørn – for dermed å kunne tillate enda mer jakt, konstaterer Aktivt Rovdyrvern.
En viktig årsak til er at fødes for få bjørnunger med tanke på bestandsmålet, er at «hunnbjørnene blir skutt før de rekker å bli mødre», ifølge organisasjonen.
Rovdata opplyser at det ble identifisert 175 ulike brunbjørner som var innom Norges grenser i løpet av 2022. 14 av disse bjørnene døde i løpet av fjoråret.
[ Listhaug vil ha Røkke hjem igjen – ber venstresiden ryke og reise ]
[ Kaja Melsom tror ikke lykken er å være ung, rynkefri og urban ]
