Livsvitenskapsbygget: – Forventer en solid gevinst

– Bygget skal bli fullt av verdensledende forskere, forkynte Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), da han sto på talerstolen snekret sammen av paller, under seremonien for Livsvitenskapsbygget på Gaustad i Oslo torsdag formiddag.

Slottet blir lite

Disse forskerne skal både UiO og Oslo universitetssykehus (OUS) skaffe til veie, i det Stølen omtaler som et «nytenkende og modig konsept».

I det ferdige Livsvitenskapsbygget skal det nemlig være et tett samarbeid mellom UiO og OUS «for å utvikle nye løsninger på store utfordringer innen helse og bærekraft», for å sitere Statsbygg.

Dette skal gjøres «med tilgang til det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning og innovasjon i verdensklasse».

Det krever jo sin plass.

– Bygget blir på 98.000 kvadratmeter – brutto, og cirka 230 meter langt, forteller Per Roar Nordby, assisterende prosjektdirektør i Statsbygg.

Det er nesten 30 meter mer enn to ganger lengden til Slottet i enden av Karl Johans gate.

Nordby kjenner ikke til større bygg i Norge, og da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) inntok talerstolen under grunnsteinsnedleggelsen, konstaterte også han at Livsvitenskapsbygget kan bli «det største enkeltbygget i Norge».

Opprinnelig var det ikke meningen at det skulle bli så stort.

– Vi fikk dette oppdraget fra Kunnskapsdepartementet i 2018. I 2021 fikk bygget 11.000 nye kvadratmeter etter at det ble bestemt at klinikk for laboratoriemedisin ved OUS skulle omfattes, opplyser Marius Tunstad, direktør for byggherreavdelingen i Statsbygg.

[ Kastet fra seg 1.055 tonn søppel i Oslo: – Handler om oppdragelse ]

Prisen har doblet seg

Denne beslutningen fattet den daværende Solbergregjeringen etter å ha innsett at det opprinnelige prosjektet, som bare gjaldt lokaler for UiO, ikke kunne realiseres innenfor kostnadsrammen på 6,1 milliarder kroner. Årsaken til det var «utfordringer under bakken» – veldig krevende grunnforhold på grunn av kvikkleire.

Nå er kostnadsrammen på 12,5 milliarder kroner, opplyser Statsbygg.

– Det brukes enorme beløp på å realisere dette bygget. Det forplikter, understreker Ola Borten Moe.

– Jeg forventer en solid gevinst av investeringen, og det er viktig å holde kostnads- og tidsrammen.

Statsbygg har gjennomført flere usikkerhetsanalyser og kostnadsrammen på 12,5 milliarder kroner er basert på dem, opplyser Kommunikasjonsleder Eva Kvandal i Byggherreavdelingen i Statsbygg.

– Det er imidlertid alltid forhold som en usikkerhetsanalyse ikke kan forutse, for eksempel krig, unormale valutasvingninger og pandemier, som gjør at man aldri kan garantere at en kostnadsramme vil holde, påpeker Kvandal.

Meningen er at Livsvitenskapsbygget, som Ola Borten Moe også omtaler som «et av de mest komplekse i Norge», skal tas i bruk fra starten av 2026, forteller Per Roar Nordby i Statsbygg.

– Det er et så stort bygg at det blir en gradvis innflytting fram mot 2027. Bygget er delt inn i tre felt, og midtseksjonen tas i bruk først.

Under grunnsteinsnedleggelsen fortsatte om lag 200 bygningsarbeidere og 150 arkitekter og ingeniører arbeidet sitt på tomta. En av kranførerne hjalp dessuten til med å få grunnsteinen ned i bakken.

Skjønt «grunnstein»… Prosjektdirektør Per Roger Johansen i Statsbygg, omtalte den med rette som «et skrin, en boks». I den har mellom annet plantegningene til Livsvitenskapsbygget og en hilsen på portugisisk fra det portugisiske verneombudet til bygningsarbeiderne, fått plass.

Statsbygg opplyser at det ikke er uvanlig at arbeidere fra over 20 nasjonaliteter er med i gjennomføringen av store byggeprosjekter, og Livsvitenskapsbygget er ikke noe unntak i så måte.

[ Bjørner blir burgere: – Dette er ikke kjøtt ment for å spises ]

Skog og tursti

Når Livsvitenskapsbygget står ferdig, skal om lag 1.000 ansatte og 1.500 studenter ved UiO ha sitt daglige virke der.

Fra OUS vil om lag 650 ansatte ved Klinikk for laboratoriemedisin ha sin arbeidsplass i bygget.

«Bygningen skal også legge til rette for bredt forskningssamarbeid med næringsaktører som bioteknologiselskaper og helseforetak. Beliggenheten sentralt i Oslo innbyr til strategisk samarbeid med blant annet Forskningsparken og næringslivet ellers», opplyser Statsbygg.

Selv om bygget blir veldig stort og tomta er omkranset av både bilveier og trikkespor, blir det plass til utearealer for dem som skal holde til der.

«Utearealet rundt bygningen er på 30 mål og vil blant annet ha sosiale soner, skog, tursti, regnvannsbed og områder beplantet etter økologiske prinsipper. Gaustadbekken, som går i rør under bakken, vil komme opp i dagen med kulper og våtmarksvegetasjon. Stier, bro og tråkkesteiner over bekken, sitteplasser og terrasser langs bygningen, skal åpne for variert bruk av parken. Det blir også mulighet for å ha ulike arrangementer på ankomstplassen og amfiscenen», skriver Statsbygg om dette.

[ Naturvernforbundet vil tvinge fram energisparing i alle bygg ]