Kastet fra seg 1.055 tonn søppel i Oslo: – Handler om oppdragelse

– Vokser man opp med at man aldri skal kaste fra seg søppel på gata, eller er dette greit og normalt?

– Her handler det om oppdragelse og eget sosialt miljø og i hvilken grad man er blitt sanksjonert for å kaste søppel på gata, sier Tom Bratrud ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Rydder hver natt

I Oslo sentrum jobbes det hver eneste natt for å holde tritt med forsøplingen av veier, fortau, torg og parker.

– Renholdet er en blanding av maskinelt renhold med feiemaskiner, vask og spyling med vann, og manuell søppelplukking der feiebilene ikke kommer til. I tillegg tømmes søppelkasser, opplyser seksjonssjef Joakim Hjertum i Bymiljøetaten.

– Hvor lenge har dette vært nødvendig?

– Oslo sentrum har i «all tid» blitt rengjort hver natt, svarer Hjertum.

Det som oftest plukkes opp manuelt i forbindelse av dette evighetsarbeidet i sentrum og andre steder i Oslo, er blant annet papp og papir, sneiper, snackspapir i plast, take away-emballasje, drikkeberger, snus og våtservietter.

Det går fram av en rapport som er den første av sitt slag, fra konsulentselskapet Norwaste. Rapporten, som er finansiert av Handelens Miljøfond og Oslo kommune, avdekker ikke bare hvor mye søppel kommunen måtte rydde vekk i fjor, men også hvor mye denne jobben kostet. Dette har ingen kartlagt før.

– Våre estimater tilsier at Oslo kommune ryddet 1.055 tonn med forsøpling i 2022.

– Per innbygger tilsvarer dette 1,5 kilo, eller rundt 100 gjenstander.

– Kommunen brukte til sammen 56 millioner kroner for å holde hovedstaden ren for forsøpling, opplyser Henrik Lystad, daglig leder i Norwaste.

– Hvilke steder er all denne søpla blitt fjernet fra?

– Våre tall inkluderer ikke forsøpling innendørs og heller ikke den forsøplingen som blant annet vellene rydder opp i. Vi har fokusert på det som ryddes opp av kommunen, svarer Lystad.

[ Bjørner blir burgere: – Dette er ikke mat ment for å spises ]

Verstinger med vinger

– Har dere funnet ut hvem det er som forsøpler?

– Vi har kun fokusert på ryddeaktiviteten, men ikke all forsøplingen trenger å være bevisst. Og når det gjelder sneiper for eksempel, som vi har funnet mange av, der er det jo innbakt i kulturen at man bare knipser dem fra seg på gata. Sneipen har jo også en glo som kan tenne på avfallet i søppelbeholdere, det er ikke alle slike som er utstyrt med askebeger, svarer Lystad.

– Vi vet jo også, fra andre steder, som Tromsø, at fugler er verstinger. De går jo inn i søppelbeholdere og ikke sjelden ser det ut som hærverk etter at fuglene har gjort sitt, tilføyer Lystad.

– Hvorfor har dere beregnet hvor mye det koster å Oslo kommune å rydde opp i forsøplingen?

– Det skal komme et produsentansvarsregelverk for engangsplast, som følge av EUs direktiv om plastprodukter. Det vil innebære at produsentene skal betale for det oppryddingen og avfallshåndteringen av sine egne produkter, svarer Lystad.

– Vi har beregnet at cirka halvparten av plasten som ryddes av offentlige aktører i Oslo – 173 tonn, eller 35 millioner gjenstander, er engangsplast.

– Hvor mye av regningen for oppryddingen kan det tilsi at produsentene må ta etter hvert?

– Vi har ikke laget et anslag på det, men det vil helt klart være snakk om mange millioner kroner, svarer Lystad.

[ Naturvernforbundet vil tvinge fram energisparing i alle bygg ]

– Er ikke så farlig

«En sosialantropolog samler informasjon om menneskers levesett og studerer sosiale prosesser, sosial organisasjon, samhandling og kulturelle ytringer», forklarer Utdanning.no. Tom Bratrud er en av disse sosialantropologene. Han er også postdoktor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Hvorfor forsøpler folk så mye?

– Jeg tror det har flere årsaker. En årsak handler nok om eierskap og tilknytning til sted, og kan sammenlignes med NIMBY-isme («Not In My Backyard»), svarer Bratrud.

– Mange byrom har vi ikke noe spesielt eierskap til, det er steder vi bare skal gjennom. Da spiller det ikke så stor rolle hvordan det ser ut der, lukter og hvordan trivselen oppleves. Noe annet er egen bakgård, hage, hjem, lokaltorg eller andre steder vi ønsker å oppholde oss og føler eierskap og tilknytning til, utdyper Bratrud.

– En annen grunn til forsøplingen er nok forventningen om hva slags sted bygatene er. De fleste av oss har hele livet vært vant til at bygater er et sted det vil være noe søppel – som sneiper og kebabpapir, og tagging og lukt av urin enkelte steder. Derfor reagerer vi kanskje ikke så sterkt om noen kaster eller setter fra seg et tomt drikkebeger eller kaster en sneip, og kan til og med gjøre det selv.

– Mange av dem som kaster eller legger fra seg ting i gatene, ville nok ikke gjort det samme i en skog eller på fjellet, som man har en annen forventning om hvordan skal være.

– I tillegg tror jeg det handler om hvilke handlinger man er sosialisert til at er akseptable og ikke, fortsetter Bratrud.

– Vokser man opp med at man aldri skal kaste fra seg søppel på gata, eller er dette greit og normalt? Her handler det om oppdragelse og eget sosialt miljø og i hvilken grad man er blitt sanksjonert for å kaste søppel på gata.

– At vi vet at noen kommer til å plukke det opp – kommunens renholdstjenester, tror jeg også gjør folk slappe med tanke på kasting. Det blir borte neste dag uansett, så da er det ikke så farlig. Hadde ingen ryddet opp etter deg, og du måtte møte ditt eget søppel igjen ved neste korsvei, tror jeg flere ville kastet det i søppelkassa.

– En siste grunn tror jeg er flokkmentalitet. Om noen kaster søppel et sted, av grunnene som jeg allerede har nevnt, er det vanskelig å sanksjonere andre for å gjøre det samme. Om ingen kaster søppel et sted, og det er rent og pent, vil mange la være å kaste søppel der.

[ Verdensledende klimaforsker: – Vi risikerer å destabilisere hele planeten ]

90.000 frivillige ryddere

Rent og pent er det mange som ønsker at det skal være i Oslo. Det vitner engasjementet for Vårrusken 2023 om til fulle.

Vårrusken er en årlig ryddedugnad som er blitt gjennomført helt siden 1976, og som både frivillige, borettslag, velforeninger, barnehager og skoler kan delta i. De som melder seg på får utlevert ryddeutstyr fra Rusken, som er et tiltak i regi av Bymiljøetaten i Oslo kommune.

– 90.000 har meldt seg på så langt i år, forteller kommunikasjonsrådgiver Miriam Alveberg i Rusken.

– Hvor mange tror dere har vil ha meldt seg på innen fristens utløp i slutten av juni?

– Vi regner med over 100.000, i alle fall, svarer Alveberg.

– Hvor mange var med i fjor?

– Vi har allerede høyere påmelding i år. I 2021 var tallet 67.000, og i fjor 80.000.

– Hva skal de som melder seg på gjøre?

– Alle som melder seg på organiserer sin egen ryddeaksjon. Barnehager og skoler rydder gjerne sine uteområder og nærliggende gater og veier. Borettslag rydder gjerne fellesareal ute. De frivillige rydderne rydder både i nærområdet og på strender og i marka, svarer Alveberg.

– Hva tenker du om at det er nødvendig å engasjere så mange frivillige til å rydde søppel?

– Å ha en aktiv holdning til at man må ta ansvar for eget søppel, er viktig. Mange mener nok ikke å forsøple, og kan tenke at andre kommer og rydder opp, men det er latskap.

– Tror du er mulig å få redusert omfanget av forsøplingen?

– Ja, det tror vi absolutt. Vi jobber med holdningsskapende arbeid og ser at mange trenger mer kunnskap om forsøplingens påvirkning på miljøet, spesielt snus og sneiper. Mange vet ikke at snus inneholder plast, og at sneiper inneholder både plast og tungmetaller. Det er rett og slett giftig, og svært viktig å hive i søppelkassa og ikke på bakken.

[ – Flere skjermer og sosiale medier er en utfordring ]

[ Brenna enig med Helga Pedersen: – Krise ]