Svenske Johan Rockström, som er professor i miljøvitenskap, fikk i begynnelsen av april plass på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden.
Time Magazine nevner Rockström i samme åndedrag som Greta Thunberg, og trekker spesielt fram hans arbeid med å utvikle konseptet planetens tålegrenser – miljøretningslinjene vi må holde oss innenfor for at menneskeheten skal være trygg.
– Jeg har forsket på planetens tålegrenser i snart 15 år, og det er overveldende vitenskapelige bevis for at vi risikerer å destabilisere hele planeten, sier Rockström til Dagsavisen.
Mandag kom Rockström til Oslo for å gi en vitenskapelig oppdatering av den globale klimakrisen, i forbindelse med lanseringen av klimarapporten «Hvis ikke Norge, hvem?».
I denne rapporten anbefaler et ekspertutvalg ledet av tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen, at Norge tar en ledende rolle i arbeidet med å sikre internasjonal finansiering av klimatiltak i utviklingslandene.
– Begynner å slå sprekker
Det var i 2009 at konseptet planetens tålegrenser ble lansert. De omhandler:
- Klimaendringer
- Tap og utryddelse av biologisk mangfold
- Endringer i bruken av landarealer
- Utslipp av nitrogen og fosfor til biosfæren (områdene med organisk liv) og havet
- Forbruket av ferskvann
- Kjemisk forurensning
- Havforsuring
- Reduksjon av ozonlaget
- Opphoping av aerosoler (ørsmå partikler i gass) i atmosfæren
I 2015 ble det dokumentert at de fire første av disse tålegrensene var overskredet, og i fjor ble også de to neste på lista inkludert. Derfor har vi nå både en klimakrise og en naturkrise.
– Det som gjør situasjonen akutt for planeten, er at vi fortsetter å forbrenne olje, gass og kull, påpeker Rockström.
– Planeten har så langt klart å takle utslippene av klimagasser fordi trykket på de øvrige tålegrensene ikke har vært for hardt. Skogene, havene og områdene med is har vært tilstrekkelig intakte. Men nå begynner vi å miste kontrollen. Planetens styrke begynner å slå sprekker, konstaterer Rockström.
[ Ombruk erstatter overforbruk: – Vi kan ikke ta fullstendig knekken på planeten ]
– Norge må vise vei
I en så prekær situasjon vi har nå, påhviler det rike land, blant annet oljenasjonen Norge, et særlig ansvar for å gå foran for å redde planeten fra videre ødeleggelser, mener Rockström.
– FNs klimapanel sier at verdensøkonomien må ha netto nullutslipp av klimagasser i 2050 for at vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men en rekke land, som Brasil og Indonesia, sier at de ikke vil klare det. Da må andre land klare dette mye tidligere. Noen rike økonomier, som Norge, Sverige og Tyskland, må vise at kutt i klimautslippene er veien til en attraktiv og konkurransedyktig framtid.
– Men viljen til å gå foran er litt vaklende. I Sverige ser vi nå tendenser til at politikere går tilbake på ambisjonsnivået sitt, mens EU tar enda mer ambisiøse steg. Det er også tydelig at ikke alle i næringslivet ser likt på dette. I Norge ser vi at noen ledende foretak mener at en fossilfri framtid er det eneste mulige, mens andre foretak er avventende eller vil gå langsomt fram fordi de mener en slik endring blir for dyr, sier Rockström, og fortsetter:
– I den omstillingsfasen vi nå befinner oss i, vil det bli veldig turbulent, med både vinnere og tappere, for det koster å gjøre om hele industrien, endre transportsystemet og avskaffe dieselbilene. De endringene vi må gjennom vil kreve store investeringer. Men i den andre enden av denne omstillingen vil vi bli mye rikere og med et mangfold av energier å velge mellom, i stedet for å være avhengige av én eller to, med de konsekvensene det kan få, som krigen vi nå har i Europa viser.
[ Offentlige innkjøp for 600 milliarder i året: – Bruk innkjøpsmakten for å nå Norges klimamål ]
– Slutten av oljealderen
– Hvordan bør Norge som en olje- og gassproduserende nasjon forholde til klima- og naturkrisen?
– Alle land må avvikle produksjonen av olje, gass og kull. Men vi kan ikke kollapse verdensøkonomien ved å stenge ned all denne produksjonen med en gang. Vi må få en ordentlig «phase out», en ansvarsfull omstilling, svarer Rockström.
Generelt sett tilsier klimautfordringene at verden må klare å halvere utslippene for hvert tiår som går, men for de rike økonomiene må reduksjonen skje raskere, påpeker han.
– Norge må forstå at det ikke er slik at vi nå ser begynnelsen på slutten av oljealderen, men at vi er langt inne i slutten av den.
– Norge må henge med i den omstillingen som kommer til å skje, eller få enorme problemer ved å bli hengende etter. Utslippene må ned med 6–7 prosent i året.
– Hvordan kan det gjøres?
– Både i den norske og svenske økonomien står transport for 30–40 prosent av utslippene. Det må det jobbes spesielt med. Norge er verdensledende når det gjelder å elektrifisere privatbilene, og det er bra. Nå må også tungtransporten, som i dag er avhengig av diesel, elektrifiseres. Når alle de tunge lastebilene er elektrifisert, har vi rundet et hjørne, svarer Rockström.
Også i alle andre sektorer må det tas grep for å få med utslippene, understreker han.
– Vi må gå inn i matsektoren, skogindustrien og fiskeindustrien – som har spesielle utfordringer i Norge. I bygg- og anleggssektoren innebærer Bauhaus-initiativet blant annet en overgang fra betong og stål til bruk av tre i nye hus. Det vil også ha stor betydning for klimautslippene.
[ – Flere skjermer og sosiale medier er en utfordring ]
Trenger milliarder
Av den nye klimarapporten «Hvis ikke Norge, hvem?», går det fram at klimafinansieringen må mangedobles fram mot 2030. Framvoksende økonomier og utviklingsland – unntatt Kina, trenger om lag 2.400 milliarder dollar årlig til utslippsreduksjoner, klimatilpasning og i erstatning for såkalt «tap og skade» disse landene er blitt påført av klimaendringene.
Beregninger viser at utviklingslandene selv kan finansiere drøyt halvparten av disse 2.400 milliardene, mens om lag 1.000 milliarder dollar må komme som finansiering fra rike land.
«Dette er et fullt ut overkommelig beløp for private og offentlige aktører i rike land å mobilisere. Det tilsvarer for eksempel om lag formuen til verdens åtte rikeste personer. Verdens helsebudsjetter under COVID-pandemien i 2020 var ni ganger høyere», påpekes det i rapporten.
– En historisk mulighet
Samtidig understrekes det at det å skaffe til veie disse pengene, vil kreve «en koalisjon av villige bidragsytere.» Det anbefales også at «Norge bør gå foran i å etablere en slik koalisjon».
– Klimakrisen skriker etter lederskap. Ingen land er bedre stilt enn Norge til å skape en global koalisjon for å utløse de massive klimainvesteringene som skal til, sier Vidar Helgesen, som har ledet arbeidet med rapporten.
– Norge og noen av våre naboland, er blant de få landene med en trippel A-kredittvurdering. Nå har vi i tillegg fått veldig mye uventede ekstrainntekter i og med at olje- og gassinntektene har tatt veldig av. Vi kan ikke bruke alle disse pengene i Norge, for det kan øke inflasjonen og føre til press på prisene. Men de kan brukes i utlandet til en satsing på klimatiltak.
Og hvis Norge viser seg villig til å satse, kan vi også få andre land og filantroper med store personlige formuer, til å satse, tror Helgesen.
– Jeg mener dette er en historisk mulighet for Norge. Nå kan vi skrive en annen historie om Norge, fortsetter Helgesen, med tanke på at vi er internasjonalt kjent som en olje- og gassnasjon.
– Nå kan vi skrive historien om at Norge brukte deler av overskuddet vårt til å utløse det verden trengte mest, penger til klima- og naturtiltak.
Ekspertutvalget som Helgesen har ledet, ble nedsatt av Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Caritas og Flyktninghjelpen.
