Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Kultur
Synger for de døde
I løpet av to marsuker mistet Kari Bremnes både faren sin og venninnen Rim Banna. Sistnevnte hyller hun under Oslo Worlds åpningskonsert.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jo eldre vi blir, jo flere mister vi. Det er prisen vi betaler.
Kari Bremnes vil hylle det over femten år lange vennskapet med Rim Banna, den palestinske artisten og aktivisten som døde av kreft i hjembyen Nazareth i mars, med konserten «Tribute To Rim Banna». Rim Banna ble 51 år, men satte dype spor etter seg, også i Norge etter at Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverksted ga ut «Voggesanger fra ondskapens akse».
– George W. Bush brennemerket disse menneskene på en stygg måte, og det å utgi voggesanger fra disse landene var et fantastisk svar. Erik Hillestad hadde vært i Nazareth og tatt opp Rims «This Never Ending Night», som han så spilte for meg. Jeg ble enormt betatt av stemmen hennes fordi den var så mektig og sårbar, rett og slett en så sjelfull stemme, sier Bremnes, som oversatte sin del av sangen som de framførte sammen.
Rim Banna og Kari Bremnes delte scene og voggesanger. Foto: NTB Scanpix
Rim sin stemme
Konserten for Rim Banna finner sted 30. oktober i Folketeatret i Oslo, med en rekke artister på scenen. Kari Bremnes var i så måte en selvskreven gjest. På fjorårets album «Det vi har» synger hun «Rim sin stemme», en sang som fikk fornyet kraft da Banna døde:
«Æ har en venn som søng
Ho hete Rim
Du glem ikkje den stemmen
Har du hørt den
Den høres ut som tusen år
Og som en grønn arabisk vår».
– Høsten 2003 dro jeg til Nazareth og møtte henne. Det ble et vennskap, og vi reiste rundt og hun fortalte meg sin historie. Jeg visste ikke hva jeg skulle synes om Midtøsten-konflikten da jeg møtte Rim. Man har en veldig forståelse for all den gruen jødene og israelerne gikk gjennom, men så kommer jeg ned og ser at palestinerne er så på undersida. Det er så mye avmakt og håpløshet. De har mista mulighetene til å gå på egen olivenmark, til å jobbe og det er reist en mur, sier Bremnes, som mener det hun var vitne til var en systematisk ydmykelse av palestinerne fra israelernes side.
– Jeg ble slått av hvor komplett kompromissløs Rim Banna var da hun reiste rundt med fare for eget liv og spilte i flyktningleirene. Det var en ulovlig okkupasjon hun slåss mot. Hun var enormt stolt og inntok ikke offerrollen en eneste gang. Verdigheten gjorde henne til et viktig symbol for palestinere og mange i Midtøsten. Ble hun spurt av soldater så nektet hun å svare på om hun var muslim eller kristen fordi hun visste at om hun sa hun var kristen så ble hun sett på som mer verdt, og den gleden ville hun ikke gi dem.
Les om Rim Bannas siste plate: Men stemmen lever
Politisk
Bremnes og Rim Banna fant hverandre på tvers av tradisjoner og kulturer. Banna var utdannet på konservatoriet i Moskva, og hun var kristen. Bremnes hadde en gammeltante i Kvæfjord som aldri hadde vært i Midtøsten, men som kunne mane fram den geografiske historien med troen som ledestjerne. Bremnes’ barneminner og Rim Bannas historier ble utgangspunktet for juleforestillingen de lagde sammen.
– Du har ikke blitt oppfattet som en direkte politisk artist til tross for en politisk nerve. Ble den forsterket av møtet med Rim?
– Rim jobbet fra et tydelig ståsted, min metode er annerledes blant annet fordi jeg bor i dette landet, men også fordi stigmatisering er en måte å låse dører på. Jeg har valgt å ikke være feig, og mye i mine tekster er dypt humanistisk. Gjennom å bruke det kan man nå folk, men idet man bestemmer seg for å fortelle folk tydelig hva du mener, stenger du mange ut. Det er et spørsmål om virkemidler, sier hun, og kommer inn på «Rim sin stemme», sangen som maner fram budskapet hennes for et nytt publikum.
Les Dagsavisens intervju med Rim Banna før Mela-konserten: - Kunst er våpen i motstandskamp:
– De rekker ikke å lukke igjen, og det synes jeg er et poeng. På konsertene forteller jeg om Rim, men også om de folka jeg traff i Jerusalem. Det er mye fint på israelsk side og mange som slåss for urettferdigheten der også, og på begge sider har de mistet barn. Jeg tror man skal være forsiktig med de begrepene man bruker veldig lett, som rasisme og slike ting, fordi de er med på å drive folk ned i skyttergravene og gjøre at frontene forsteines. Det er viktig å sukre pillen litt, mener hun.
– Jeg tenker at dette er en mulighet jeg har som jeg ikke ville hatt som politiker, en frihet til å snakke om sinnet og sanser som er en del av oss og avgjørende for hva vi bestemmer oss for å mene.
– Samtidig var «Det vi har» mørkere og mer politisk da det kom?
– Tidligere var jeg nok redd for å ikke underholde. De senere årene har jeg sett at folk har større behov for å bli snakket til med alvor. Det er alvor i alles liv, og alvorlige ting behøver ikke å ta vekk gleden eller bli trist og traurig. Det er en veldig sensitivitet i et publikum, sier Bremnes, som opplever at det er mye hjertelighet og vilje til godhet blant folk. Og hun er ydmyk over at ukjente folk tar kontakt med henne når de har noe livsomveltende de vil dele, om de har mistet noen nære.
Les også: Le Trio Joubran: Fra Palestina med Roger Waters
– Jeg ser ofte at folk greier å mobilisere et lys. Slik var Rim også. Hun var hos meg så sent som i januar, og hun satt i rullestol. Hun hadde vondt, men var kraftfull og hadde masse latter, hun ga virkelig aldri opp. «I am strong», sa hun. Hun så seg selv som et forbilde som skulle være sterk for andre, forteller Bremnes, som selv erfarer at sangene hennes får betydning for andre, som «Stjerneløse døgn» og «Denne veien», som en mor ville bruke strofer av på graven til sin døde sønn.
– Jeg skjønner at det egentlig ikke er mine sanger lenger, de tilhører andre. Det gjør at jeg føler en forpliktelse når jeg lager nye sanger.
Les anmeldelsen av Kari Bremnes' «Det vi har»: Bryter med det trygge
Til sin far
Nå er hun straks klar med en ny sang som kan komme til å få betydning utover seg selv, «Når du går», skrevet i kjølvannet av at Bremnes mistet faren sin.
– Den handler om undringen over hvor vi går, når vi går. Jeg mistet han 9. mars, rett før Rim døde. Jeg tror nok jeg på en merkelig måte begynte på den sangen et par år før han døde, da han fikk slag. Jeg tenker at er det noe vi har felles så er det døden, sier Bremnes.
En annen nær samarbeidspartner, svenske Richard Wolff fra duetten «Fantastisk allerede», døde for et år siden. Bremnes mener at det å miste noen ikke bør være et ikke-tema, slik det ofte er i et samfunn der døden blir mer og mer usynlig.
– Før da du fikk være med var du mye nærmere den fysiske overgangen enn man er i dag. Den overgangen var mye mer skremmende før jeg var med på den, enn etter. Det er sånne ting man må erfare, og på samme måte mer det med palestinerne og Midtøsten. Det var et tema jeg ikke hadde kunnet så mye om hvis jeg ikke hadde vært der og erfart ting, møtt mennesker og sett hvordan de lever. Det er ganske lurt å vite hva man snakker om, sier hun og forteller at styrken og den naturlige stoltheten Rim Banna hadde er veldig inspirerende.
– Det å tørre å være tydelig og sterk syns jeg er kjempetøft. Det er ofte at damer underselger seg, men slik var ikke Rim. Hun var også lydhør og fin å dele scene med. Både hun og Richard Wolff var veldig generøse mennesker. Det de gjorde var ut av redelighet.
Les intervjuet med Ella Marie Hætta Isaksen: – Joiken er et trumfkort ingen andre har
Disse artistene er med og hyller Rim Banna på Oslo Worlds åpningskonsert tirsdag 30. oktober i Folketeatret:
Rim Banna. Foto: Luca Kleve-Ruud
Kari Bremnes
Bugge Wesseltoft, som blant annet produserte Rim Bannas «Revelation Of Ecstasy» og «Voice Of Resistance»
Solveig Slettahjell
Checkpoint 303
Ministry Of Dub-key
Tania Saleh
Maryam Saleh
Marthe Valle
Rune Arnesen
Gjermund Silset
