Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Kultur
– Alt handler om provokasjon
– Er du ikke kontroversiell, er du usynlig for media, sier Ruben Östlund. Regissøren bak «Turist» og «Play» mener kravet om provokasjon i offentligheten utgjør den virkelige mediekrisen i vår tid.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
CANNES (Dagsavisen): Ruben Östlund er denne uka i Grimstad og på Kortfilmfestivalen for å avduke kunstinstallasjonen «Ruta», som i likhet med originalen «Rutan» i Värnamo i Sverige symboliserer et fristed for likeverd og omsorg. «Rutan» («The Square») er også tittelen på Östlunds nye film, som etter suksessen «Turist» og den politiske knyttneven «Play» skal dissekere kunstmiljøets selvopptatthet.
– I kunstverket «Rutan» har alle like rettigheter i henhold til de humanistiske verdiene som menneskeheten alltid har villet leve etter. Men hvordan diskuterer vi disse verdiene og spørsmålene i dag, ut fra den tiden vi lever i? Det jeg behøvde var et tema som nesten er for stort, men hvor jeg fokuserer på sterke enkeltsituasjoner alle kan kjenne seg igjen i. Jeg er en konseptuell regissør som fokuserer på tematikk, men samtidig vil jeg hele tiden dra tematikken ned på et nivå der den er gjenkjennelig. De gangene det lykkes kan det bli jækla fint, slår Östlund fast da Dagsavisen møter ham på en hotellterasse i Cannes der han nylig ledet en av filmfestivalens sidejuryer. Han ser likheter mellom filmbransjen og kunstmiljøet.
Les Dagsavisens anmeldelse av «Turist»: En besk studie av menneskelige svakheter
Konfronterende
– Men jeg opplever at filmbransjen har blikket rettet utover på en helt annen måte enn kunstmiljøet, uten at jeg dermed skal skjære hele kunstbransjen over en kam. Gjennom å lage film om kunstverdenen kan man speile moral og etikk på en helt ny måte. Kunstmiljøet er alltid blitt tildelt rollen som samfunnsengasjert, men det man fort skjønner er at kunstnerne er utrolig dårlige til å være nettopp det. I stedet beskjeftiger de seg med en mengde ritualer som det ikke stilles spørsmål ved. Jeg opplever at alle de filmene jeg har laget har vært konfronterende, og det gjelder denne filmen også, sier Östlund.
Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!
Sverigedemokratene
I særlig grad lykkes han med filmen «Play», som handler om en gjeng 12 år gamle ungdomsforbrytere med innvandrerbakgrunn i Göteborg. Filmen, som vant Nordisk råds filmpris i 2012, skapte en rasende diskusjon om rasisme og knuste forestillingen om stereotyper lenge før flyktningkrisen polariserte den svenske innvandringsdebatten med skremmende kraft.
– Spørsmålet er jo om jeg i det hele tatt kunne laget «Play» i dag? Den var ment å være en provokasjon fra min side, og den skulle utløse en debatt, men husk at dette var før Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen. Etter Sverigedemokratene handler absolutt alt om provokasjon, og deres oppslutning beror på at de og tematikken får så stor plass i mediene. Som politiker blir du ikke valgt om du ikke er kontroversiell. Dette er den virkelige mediakrisen slik jeg ser det, hvor den økonomiske nedgangstiden motiverer den dårlige journalistikken, sier Östlund.
Da «Play» kom, diskuterte man ikke innvandringen på den måten man gjør i den svenske offentligheten i dag.
– Jeg var veldig provosert av hvor stereotype framstillingene av innvandrere kunne være innen media og underholdningsindustrien uten at man reagerte. Den gangen ble ikke tematikken i tilstrekkelig grad løftet fram i nyhetsbildet, mens frontene er hardere i dagens Sverige når det gjelder spørsmålene rundt identitet og opphav. Min pappa arbeider med immigranter i Hyltebruk i Halland i Sverige, og jeg ser jo at når de små stedene selv må ta konsekvensene av innvandringen så øker konfliktnivået lokalt. Det er lett å avfeie visse typer politiske bevegelser, men man glemmer at de som opplever ikke å bli hørt har behov for å vise dette gjennom handling. I takt med velstanden i Sverige utvikler vi en paranoia for at økonomien skal kollapse. Mange føler at deres posisjon som individ i samfunnet er truet, og det igjen skaper en endring i folks bevissthet hvor de humanistiske verdiene settes til side til fordel for meg og mitt. I Sverige er mange instinktivt redde for at deres posisjon på samfunnsstigen skal senkes og at de mister den identiteten som er knyttet til materielle verdier. Og mediekrisen en stor del av dette, sier Östlund.
Grimstad
– «Rutan» handler om dette. Den handler om en museumsdirektør som skal markedsføre dette kunstprosjektet. De har hyret et PR-byrå som diskuterer prosjektet og dets fine humanistiske verdier, men problemet er at det ikke er noe å være uenig i, det finnes ingen konflikt. For å få ut informasjonen om «Rutan»s humanistiske verdier så gjør de noe ekstremt spekulativt som absolutt ikke er humanistisk, noe som gjør folk veldig opprørte. Jeg forsøker å fange den tendensen i vår tid, hvor vi er bevisstløse i forhold til hvilke signaler vi sender ut. Mennesket er et inviterende vesen, og vi hermer det vi ser. Om Sverigedemokratene eller Donald Trump får femti prosent av all oppmerksomhet i mediene, vil de også få femti prosent oppslutning ved valget. Det er konfliktene som engasjerer menneskene, men når dette utnyttes bevisst får det konsekvenser vi ennå ikke kjenner rekkevidden av.
I Värnamo har «Rutan» vært en del av bybildet i over et år allerede, og kunstprosjektet er nå et byggesett, en «kit» som kan annekteres av alle som vil. Grimstad får sin «Ruta» som en del av 200-årsjubileet i disse dager, mens i Göteborg ønsker Östlund å plassere den på stedet der Karl IXs rytterstatue, «Kopparmärra», står i dag. Den vil man flytte ned til Gustav Adolfs torg, der statuen av Karl IXs sønn står. Og når «Mad Men»-stjernen Elisabeth Moss spiller hovedrollen i filmen «Rutan», blir prosjektet – og dermed også Grimstad – internasjonalt.
– Fordelen med å tenke engelskspråklig er at du har så mange flere skuespillere å velge blant. Og noen av dem er så kjente at de automatisk bidrar til at filmen får internasjonal oppmerksomhet, sier Östlund, som kunne velge og vrake i skuespillere etter «Turist».
– Det har vært et spennende år hvor jeg har møtt mange skuespillere. Rollen som Elisabeth Moss skal spille har jeg prøvd ut på både svenske og norske skuespillere, fordi jeg ikke har oppgitt tanken på å lage film innen den nordiske sfæren. Men det blir ingen norske med denne gangen, sier Östlund med henvisning Lisa Loven Kongsli og Kristoffer Hivju i «Turist».
– Hvorfor falt valget på Elisabeth Moss?
– Jeg har likt veldig mye av det hun har gjort, ikke minst i «Mad Men». Da hun kom på audition ble følelsen «amerikansk stjerne gjør gjestespill» som blåst bort. Hun er det man kan kalle spilleintelligent, som tar instruksjonene intuitivt også under improvisasjon. Og med Moss foregår det noe mens hun holder på, akkurat som med Lisa Loven i «Turist», det skjer noe udefinerbart og spennende innenfor hjernebarken, sier han og ler.
