På korstog til Cannes

- Jeg er ydmyk for å ha fått denne sjansen, og jeg er veldig emosjonell på det. Det er noen man får lov til å vokse seg god med, og Ruben Östlund er en av dem, sier Lisa Loven Kongsli, som har hovedrollen som Ebba i «Turist», regissert av den svenske Cannes-favoritten bak prisbelønte filmer som «De ufrivillige» og «Play».

«Turist» konkurrerer i det offisielle sideprogrammet «Un Certain Regard» under Cannes-festivalen, som åpner i morgen. Siden ingen norske langfilmer er tatt ut til Cannes i år, vil Lisa Loven Kongsli langt på vei representere de norske fargene på verdens største filmfestival. Hun stiller på rød løper med kjæresten og sitt tre uker gamle barn i kulissene, og møter Dagsavisen med «ammetelefonen» innen rekkevidde. Men til Cannes skal hun. For en skuespiller i den profesjonelle startgropa er rollen i seg selv og Cannes unike muligheter.

Lee Strasberg

- Jeg har jobbet hardt for å bli skuespiller. Jeg har gått mine egne veier siden jeg ikke har gått Statens teaterhøgskole, men studert i USA og kommet hjem og solgt ny vare, for å si det sånn. Det har vært tøft, og derfor blir «Turist» enda morsommere å snakke om, ikke minst fordi vi kom med i Cannes. Noen kan kalle det en hevn, men det synes jeg er for negativt ladet. Men jeg vet at hvis du har gått Statens teaterhøgskole her hjemme så får du en annen oppfølging av bransjen, i hvert fall scenedelen av den. Nå har jeg jobbet på Den Nationale Scene i Bergen og andre steder, men dette er den største tilliten jeg har fått her hjemme så langt, sier Kongsli som studerte ved Lee Strasberg Theatre & Film Institute i New York, institusjonen som har huset elever som Robert De Niro, Dustin Hoffman og Marilyn Monroe, og som «alle» vet hva er uansett hvor i verden man kommer fra.

- Det var jo vitsen med å gå på Lee Strasberg. Det er noe alle kjenner her hjemme, men jeg har også en AD-utdannelse fra Westerdals i baklomma. Det har lært meg å bli leken og improvisere, og til å selge meg selv, sier Kongsli som har vært med i produksjoner som «Slå på ring», «Hvaler», «Kompani Orheim» og «Fatso». Hun rakk også å «så noen frø» under et års opphold i Los Angeles.

- Var det noe for deg?

- Delvis, men jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å dra hjem igjen, og min argumentasjon var at jeg har lyst til å være en del av det som skjer i Skandinavia. Nå er jo virkelig Skandinavia blitt et marked der regissører, skuespillere og andre jobber på tvers av landene. Mange av guttene her hjemme er flinke til å dra til LA, men jentene er litt i bakevja. Det er bare Noomi Rapace, og hun får roller jeg godt kunne tenkt meg. Det kunne vært spennende å få lov til å være en av de jentene som etablerer samarbeid med USA. Jeg har lyst til å kunne velge min neste rolle, og ikke bare ta det jeg får. Men først er det mammarollen. Den er mer enn nok akkurat nå.

Les også: Stjernespekket Cannes-år

Det store raset

Ruben Östlund er en av Kongslis store favorittregissører, også før hun fikk rollen via kontakter og tilfeldigheter. Men når hun først fikk muligheten til å prøvefilme med regissørens castingagent, klaffet alt som det skulle.

- En audition med Ruben Östlund! Vi skålte i cava bare på grunn av det. Jeg er filmnerd og stor fan av Ruben. Så fikk jeg vite at det skulle foregå i Alpene, og da begynte hjertet å banke fordi jeg er jo så glad i å gå på ski. Dette villdyret i meg måtte jeg holde litt tilbake for ikke å bli helt idiot under prøvefilmingen, sier hun og ler.

Filmen handler om Ebba (Kongsli) og Thomas (Johannes Kuhnke) og deres barn. På en skiferie i Alpene går et stort ras mot stedet de sitter, og Thomas løper fra familien, overbevist om at de blir knust. Så stanser raset bare meter fra dem. Hva skjer så med en familie der mannen svikter gjennom å ville redde seg selv og etterlate familien til den visse død?

- Det dilemmaet Ebba står i når raset kommer, er at mannen faktisk springer og prioriterer seg selv. Jeg personlig tenker at dette ville jeg ikke godtatt. Men Ebba vil ikke innrømme for seg selv at han svikter, Hun sier at nei, du sprang jo ikke! Hun gir ham ingen åpning til å erkjenne det han gjorde. Og det er det interessante. Det er et delansvar her fordi Ebba ikke vil innrømme at mannen var feig, sier Kongsli og mener det ligger en overlevelsestaktikk i hennes valg på vegne av kjernefamilien, uten at det nødvendigvis fører fram.

- Trenger man slike vekkere for å vite hvem folk egentlig er?

- Jeg er en person som tror det. Mitt liv personlig har vært sånn. Det er veldig lett å falle inn i rutiner, og akkurat nå arbeider jeg med å få rutiner med mitt lille barn. Det ligger det trygghet i, men samtidig er det viktig å ikke sovne i livet sitt. Forholdet mellom Thomas og Ebba i filmen er kanskje ikke perfekt i utgangspunktet. De lever parallelle liv, uten å se hverandre på ordentlig vis. Ruben Östlund tar opp dette temaet uten pekefingre eller store bokstaver, sier Kongsli.

Vil snu rollene

Hun har villet være skuespiller hele sitt liv, og sier hun alltid har vært en liten klovn i familien. Men forbildene er ikke nødvendigvis tradisjonelle.

- Jeg kan alltids si Meryl Streep og en haug skuespillere. Moren min jobbet på Video Nova da jeg vokste opp, og vi så uendelig mye film sammen. Men jeg sa til agenten min at du skal sende meg på audition til de rollene du sender Nikolaj Lie Kaas. Hun bare «ja! Jeg vet presis hva du mener. Du kan spille en mann!» Jeg vil ha roller som kan fortelle om menneskelige temaer, og jeg har lyst til å snu litt på det hele. Man må ikke skrive til sitt eget kjønn om man er mannlig regissør, og vi skuespillere trenger ikke nødvendigvis bare være skuespillere. Vi kan mikse om på rollene. En kvinnelig Hamlet, for eksempel. Jeg liker tanken på at vi ikke trenger være to forskjellige kjønn lenger, vi kan være begge deler.

- Hva mener du da om kvoteringsdebatten i norsk film?

- Jobbet som produksjonsassistent allerede da jeg var atten, og har sett at den norske filmbransjen har vært mannsdominert, skinnjakke og snus under leppa. Kanskje måtte kvoteringsforslaget til for å sette det på dagsordenen. Vi vil ha flere kvinner, vi ønsker flere kvinner, men i Norge er det sånn at du skal gjøre deg fortjent til ting, du skal helst gå den femmils skituren før du får en Kvikk Lunsj. Det er nok riktig å droppe kvoteringen. sier Kongsli som i Cannes-programmet jakter på langt mer glamorøse premier enn norsk tursjokolade.

Mens publikum ifølge skuespilleren kan vente seg en film som rokker ved hverdagen.

- Jeg tror folk kommer til å bli litt svette under armene og må gå hjem og snakke sammen. Særlig menn vil svette litt og få noen blikk. Sånn, hva ville du ha gjort? Men det er nok sunt. Ett av mine mål som skuespiller er å være litt Jeanne d’Arc, få folk til å gå noen museskritt videre. Dette er mitt korstog.

mode.steinkjer@dagsavisen.no