Kultur

Ceci n'est pas une pipe

For cirka seks år siden fikk jeg en telefon fra PST som lurte om jeg hadde mulighet til å treffe for en samtale.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ceci n'est pas une pipe

Budskapet var tydelig da fakultetets professor under sin tale på disputas-middagen min dro frem maleriet til Rene Magritte for å gi noen siste gode råd. «Vær forsiktig med det du definerer som virkelighet. Det kan godt hende at det du ser kun er et bilde av virkeligheten. Her er det viktig å greie å skille mellom en ekte pipe og maleriet av en pipe.»

EOS-utvalget har konkludert med at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har på enkelte punkter gått lengre enn det de har lov til i sin overvåkning av muslimske miljøer. Dette er alvorlig og må tas tak i. Men når det er sagt. Er det grunn til å slå alarm? Har staten sviktet rettsvernet? Burde vi ty til høygaflene og storme PST i menneskerettighetenes navn?

I prinsippet; Ja. Er det en kamp vi ta så er det denne. Det handler om frihet. Det handler om likhet. Det handler om rettsvern. Det handler om å verne våre norske verdier. Verdt å kjempe for på alle måter. Heldigvis slipper vi det. Det ser ut som om kontrollorganene tar seg av slikt før situasjonen blir så ille. PST erkjenner feil og skal ha begynt å rette opp feilene. Det er godt å vite at systemet fungerer. PST slipper unna med en pekefinger denne gangen.

For ca.6 år siden fikk jeg en telefon fra PST som lurte om jeg hadde mulighet til å treffe for en samtale. Under samtalen fortalte de at jeg var der fordi jeg passet deres «profil». Det gikk ikke lang tid før de fant ut at jeg ikke var «profilen» de var ute etter likevel. Jeg fikk gå uten noen annen form for ubehagelig opplevelse enn det. Da jeg fortalte denne historien til mine venner mente de at dette var uakseptabelt på alle rettslige måter. At jeg burde ha reagert med sinne, kontaktet media og laget det største oppstyret mulig. Kanskje det.

Men det har nå en gang seg slik at selv om PST ikke skal dømme på grunn av trynefaktor, så er trynet mitt dessverre blitt en faktor. Og hvem har skylda for det? Det er ikke vesten. Det er ikke staten. Det er heller ikke PST. Den "takken" må helt og holdent gå til muslimsk ekstremisme. Min aggresjonen burde derfor først og fremst rettes mot det. Min kamp for min likebehandling, mitt rettsvern og min frihet burde derfor kanaliseres mot religiøs fanatisme. Ikke PST, som i bunn og grunn har i oppdrag at jeg kommer meg trygt hjem fra jobben. Jeg må lære å kjenne min fiende. Før jeg tyr til høygaffel.

Det er selvfølgelig ikke en unnskyldning vi kan la PST skjule seg bak. Verdigrunnlaget tillater ikke slikt. Vi må sørge for at PST lærer viktigheten av å skille Magritte´s maleri av en pipe fra en ekte pipe. Trynefaktor skal ikke være en faktor. Men når det er sagt så må også vi erkjenne at det er ikke PST som har skylda for at profilering som metode går ut over meg og mine brune brødre med arabisk navn. Det er ekstremisme.

Powered by Labrador CMS