PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Enormt søk i McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD: Lavere vekst
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Reportasje
Snill, men ingen mirakelmann
Sannheten om Snåsamannen er mer sammensatt enn man får inntrykk av i mediene. I Olins nye film blir noen bra. Ikke alle.
Du trenger ikke være synsk eller ha andre overnaturlige evner for å spå hvilken oppstandelse det ville bli da dokumentarfilmskaper Margreth Olin lanserte sin nye film «Mannen fra Snåsa» i Oslo, med hovedpersonen til stede. Onsdag kveld var det festpremiere på Colosseum kino med en gjesteliste som kun overgås av kongelige bryllup. Men allerede dagen før kunne publikum komme til Oslo domkirke for å se klipp fra filmen, og høre Olin og Gjerstad i samtaler med sogneprest Elisabeth Thorsen. Der kom Olin og Gjerstad også med et konkret forslag til kirken om å ta større del i aktuelle saker, som for eksempel den pågående asyldebatten. Sognepresten var ikke uenig, hun er selv sterkt opptatt av hva kirken skal være. Det var også årsaken til at hun selv for en stund tilbake dro til Snåsa og oppsøkte Joralf Gjerstad – noe som også var utgangspunktet for onsdagens møte i domkirken.
– Jeg har kjent mye på kraftløsheten, og skjønte ikke lenger hvordan jeg skulle orke å stå i jobben som prest. Jeg bestemte meg for å bli prest da jeg var rundt 3 år gammel og broren min døde, da tenkte jeg at det eneste som kunne makte å bære denne sorgen var om jeg ble prest. Men i de senere år har jeg stadig mer kjent på følelsen om hvordan jeg skal finne styrke til å fortsette, forteller Elisabeth Thorsen.
– Handlet det om at du holdt på å miste din tro?
– Nei, det var nok mer forholdet mitt til kirken. At for meg er Gud større enn kirken, jeg vet at min gudstro er mye dypere enn mitt forhold til kirken.
– Det gir sikkert gjenklang hos mange?
– Ja, og jeg syns det er veldig synd om kirken skal ta fra folk ordet tro. Det snakket Joralf og jeg om på forhånd, og han sa det før jeg fikk sagt det selv. Jeg følte meg veldig sett, og han sa i tillegg salmevers som min far hadde sagt til meg da jeg var liten, så det ble en sterk opplevelse.
– En mann fra fattige kår som forkynner godhet og påstås å ha helbredende evner, det er lett å få assosiasjoner til en viss annen markant person i bibelhistorien?
– Ja, det får jeg også. Rett før jeg skulle inn til Joralf var det som om noen satt på et gammelt lydbånd oppe i hodet mitt med gamle bibelfortellinger der Jesus helbreder syke. Det fikk meg til å tenke på en syk bekjent, at det var hun som burde vært der og ikke jeg, men at jeg kunne bære henne med meg mentalt på en båre. Og så tenkte jeg på historien om Sakkeus i treet. Jeg kan også være en sånn som sitter oppe i treet, eller her i kirken, og ser på folk nede på bakken. I den historien sier Jesus: «Kom ned, i dag vil jeg gjeste ditt hus.» Da jeg møtte Joralf følte jeg på en måte at han gjestet mitt hus. Det var sterkt.
NAVN I NYHETENE: Margreth Olin: Med blikk for Snåsamannen
– Hjalp Joralf Gjerstad deg med det du gikk og lurte på?
– Ja, jeg syns det. Det som slo meg var at han ikke er redd for døden. Han er så fortrolig med at vi skal være her en liten stud, at vi kommer fra Gud og skal tilbake til Gud. Med den tilliten og kjærligheten tror jeg folk slapper av. Samtidig tar han alle folks plager på alvor, og det syns jeg er utrolig vakkert – han ønsker å møte sine medmennesker der de er, uten å moralisere eller forkynne. Bare det syns jeg er utrolig vakkert. At han vil dele sin egen tro på godheten.
Langt fra alle som møter Snåsamannen blir «kurert». I Olins film er det er ikke ett eneste mirakel, ingen spektakulære scener med blinde som plutselig kan se eller paralyserte som spretter ut av rullestolene med friske bein. I stedet får publikum bli med på en rekke stillfarne seanser mellom Gjerstad og hans besøkende, som rent visuelt er lysår unna alle tabloide forestillinger om håndspålegging og synskhet. De 22 personene som vi får se oppsøke Gjerstad har med seg alt fra pusteproblemer, vonde barndomsminner og angst, til kreft og skjelettsykdommer. Og når Gjerstad tar på dem er det opptil flere som må innrømme at de ikke kjenner noen verdens ting.
To av de medvirkende er Kåre Ohnstad og Kristiane Nerdrum Bøgwald. Ohnstad er skeptisk, mens Bøgwald er mer åpen.
For noen år siden hadde Ohnstad et stygt fall på jobben som førte til plager med rygg, nakke, og en hånd som ble knust i fallet. Han hadde gått i fysioterapi i lange tider, men ingen ting hadde noen særlig effekt, og han kunne omtrent ikke bevege håndleddet da han kom til Snåsa.
– Jeg vokste opp i et strengt kristent miljø som har kurert meg mot alt som heter overtro og mirakelfantasier. Når kona ser på «Åndenes makt» finner jeg heller på noe annet, sier Kåre Ohnstad. Han er fortsatt skeptisk, men nøler ikke med å beskrive møtet med Joralf Gjerstad som en åndelig opplevelse. I tillegg til at han ble frisk i armen.
– Når han tok på meg var det så varmt at jeg nesten håpet han ville slippe. Det går ikke an å beskrive. Jeg er fortsatt skeptisk til det meste som ikke kan forklares, men det Joralf Gjerstad gjorde hjalp for meg. Det kan jeg ikke benekte, sier han. Og legger til:
– Da jeg kom tilbake til min faste lege og fortalte om det jeg hadde opplevd sa han bare: «Jeg er overhodet ikke overrasket». I ettertid har jeg skjønt at også mange leger har respekt for de resultatene Gjerstad oppnår, uten at de snakker så veldig åpent om det.
Kristiane Nerdrum Bøgwald hadde på sin side problemer med å takle angst, og den unge skuespilleren valgte derfor å oppsøke Joralf Gjerstad. Mannens tilstedeværelse var så tillitvekkende at Bøgwald både fikk til å synge og spille piano for Gjerstad. Å se filmen ble en sterk opplevelse for henne.
– Jeg så den sammen med moren, onkelen og tanten min, og det var en spesiell opplevelse. I min familie er det ikke vanlig å være så åpen om følelser og psykiske lidelser som er tabubelagte. Jeg koste meg under nesten hele filmen med unntak av klippet med meg, da hadde jeg bare lyst til å synke i jorda, sier hun, men legger til at alle de gode tilbakemeldingene hun har fått i etterkant bekrefter at hun gjorde rett i møte Gjerstad.
FILMANMELDELSE: Mannen fra Snåsa: Varme hender og varme møter
– Joralf er til stede, og i løpet av vårt møte følte jeg nærmest at jeg gikk gjennom en erkjennelsesprosess fordi han virkelig så meg.
– Hva gjorde han helt konkret?
– Han la hånden sin på meg og spurte hvordan det gikk. Jeg var anspent og nervøs, men berøringen gjorde meg avslappet. Jeg kjente ikke den varmen mange andre beskriver, men mer en ro som liksom strålte utover i kroppen. Opplevelsen i seg selv var så sterk at jeg nesten ikke husker alt, og da jeg så filmen var det litt sånn «wow». Sa jeg virkelige de tingene der? Gjorde vi sånn? Men det jeg husker var følelsen av å møte en enorm godhet, et menneske som bare ville meg vel.
Før møtet fryktet hun at han ville sende henne bort, at han ville se inn i sjelen hennes og se at hun var en dårlig person.
– Selvforakten er en stor del av sykdommen min. Og han sa: «Du snakker deg selv ned hele tida. Du plager deg selv». Og det er jo nettopp slik jeg er, så selvkritisk. Jeg er enormt sensitiv, og føler ofte at jeg er et ekstremt usympatisk menneske som ikke fortjener å ha det godt fordi jeg merker det grådige, misunnelige og vonde i meg mye bedre enn det lyse som jeg vet er der, men som er mindre tydelig. Men Joralf sa til meg: «Jeg stoler 100 prosent på deg. Du er god nok». Det var en lindring.
– Er du kvitt angsten?
– Når jeg tenker på Joralf, og det han sa til meg, så hjelper det. Han har fått meg til å våge å se det lyse og gode, og jeg tenker på hvordan det er å ha hånden hans på skulderen min, og da våger jeg mer. Som for eksempel denne situasjonen med å bli intervjuet. Tidligere ville bare tanken fylt meg med frykt, jeg skjelver til og med litt nå, men jeg lar ikke lenger frykten styre livet mitt. Jeg har lyst til å følge hjertet mitt, og det har møtet med Joralf hjulpet meg med, at jeg klarer å gi litt mer F. Rett og slett.
Magesmertene som har fulgt henne gjennom hele oppveksten sliter hun med fortsatt. Joralf Gjerstad mente de kun skyldtes det psykiske og at hun er helt frisk, men der er hun uenig.
– Jeg tror sannheten ligger et sted imellom. Jeg har vært til utredning på Haukeland sykehus, og legene har konstatert at jeg har intoleranse, så på det punktet stoler jeg mer på legene enn på Joralf. Men alt henger sammen. Har du det ikke så bra fysisk går det utover det psykiske, og er du nervøs kan du få vondt i magen. Hadde Joralf og jeg snakket om hele forhistorien min tror jeg nok han hadde rådet meg til å lytte til legene, for han har stor respekt for legevitenskapen.
Interessen for mannen med de varme hendene er det lite å si på. Da traileren for «Mannen fra Snåsa» ble lagt ut på nett før jul tok det knappe tre døgn før nesten 290.000 hadde sett den, pluss ytterligere 100.000 til på Facebook. Til sammenligning ble «Star Wars»-traileren sett av rundt 60.000 personer, og ifølge produsenten er «Fifty Shades of Grey»-traileren den eneste de ikke har greid å slå hittil.
Foran festpremieren onsdag kom skeptikerne på banen, og noen av dem delte til og med ut løpesedler foran kinoen. Én av dem som har vært mest kritisk til Gjerstads virke er professor Kristian Gundersen, forfatteren av boka «Snåsakoden». Han er provosert av lettvintheten som preger alternativ medisin, og kanskje enda mer provosert over det han opplever som totalt ukritisk journalistikk rundt fenomener som Snåsamannen.
Følg Dagsavisen påFacebook ogTwitter!
Også Facebook-siden «Ingen liker å bli lurt» kunne denne uka melde:
«I anledning all snåsingen i mediene for tida får vi vel dele denne igjen: Heia Ingebjørg! Så enkelt, og så sant.» med faksimile av et intervju med Joralf Gjerstads søster som sier at hans evner bare er tull. Ingen av de kritiske røstene Dagsavisen prøvde å komme i kontakt med ønsket å uttale seg.
Derimot skorter det ikke på kjendisstøtte til Joralf Gjerstad. Én av dem som har tatt til sterkest motmæle mot kritikerne er advokat Cato Schiøtz. I et intervju med Dagbladet i fjor var han nådeløs i sin omtale av skeptikerne, og kalte akademikere, leger og forskere som søker å trekke Joralf Gjerstads synskhet i tvil for «forstokkede dogmatikere» som ikke evner å ta fakta innover seg. I en lang harang om hvordan synskhet ikke kan framprovoseres og forskes på i et laboratorium fordi den synske ikke selv har kontroll over sin synskhet, henviste Schiøtz til jussen:
«Jeg har sagt og framholder at Joralf Gjerstads synskhet er bevist med samme prosentvise sikkerhet som vi opererer med i straffesaker», uttalte han den gangen.
Onsdag kveld sto kjendisene i kø på den røde løperen på Colosseum, og selvsagt var Joralf Gjerstad selv til stede. Flere av gjestene, blant dem Aksel Hennie og Robert Stoltenberg ble spurt om de tror noe på at Snåsamannen har varme helbredende hender. Og gjennomgangssvaret var:
«Ja. Hvorfor skal jeg ikke tro på det?»
