Korona – den store fargeslukeren

Hva er det første du ser etter når du besøker en by, sulten, tørst og ute etter opplevelser? McDonald’s? Starbucks? Eller andre leverandører av standardisert fargeløshet?

Tor Åge Bringsværd hadde ikke trengt å gå langt for å finne inspirasjon til oppfølgeren av «Den store fargeslukeren». Det eventyraktige skuespillet der fargeslukeren i skikkelsen til «Den onde majestet», «Generalen» eller «Direktøren» – alle egoistene som vil eie verden alene – stjeler farger og gjør menneskene grå og ulykkelige.

I 2020 og snart i 2021 er det koronaen som er den store fargeslukeren.

Les også: Nå blir det tomme hockey-haller i Oslo: – Det er jo jævlig synd. 200 var bedre enn ingenting (+)

Viruset som får dagene våre til å bli nyanser av kjedelig, og til og med truer med å gjøre de fargerike delene av byene våre grå. Korona truer både helse og byutvikling. De uavhengige barene og butikkene et stykke unna verdens Karl Johan-er, er i ferd med å bli slukt.

Fargegata i Stavanger er alt hva den store fargeslukeren forakter – enten fargeslukeren kommer i Bringsværds figurer eller som virus. Utestedene er eid og drives av ildsjeler, og de fleste står utenfor kjeder med mye egenkapital og «konsepter» der noen får det for seg å legge en afterski-pub i Stavangers kaikant.

For 20 år siden var den fargerike gata grå, utrygg og avsidesliggende – i dag er den en attraksjon.

Gata har barer og puber med dette udefinerbare som gjerne kalles «sjel» og «historie», det samme udefinerbare som trekker gjester til Olympen – kjent som «Lompa» – på Grønland i Oslo.

Koronapandemien er kanskje og forhåpentligvis tatt knekken på før neste sommer, men i månedene som kommer vil viruset knekke det ene etter det andre av de skakke, skjeve, historiske og sære utestedene i byene.

– Med de nye tiltakene er det nesten umulig å overleve, sa Jan Rune Holdhus, medeier av puben Fri i Fargegata til Rogalands Avis i helgen. For Stavangers del er ikke smittetrykket verre enn at det «bare» er den nasjonale skjenkestoppen ved midnatt som slår inn, mens det for Oslos del er full brems i all alkoholservering. Nettopp «Lompa» er lagt ut for salg for snaue fem millioner kroner fordi eieren Nevzat Arikan må prøve å redde de andre utestedene han eier.

Les også: Ber om akutte tiltak for utelivet i Oslo

«Lompa» er på tilbud – i en normal verden kunne stedet gjerne ha blitt solgt for 20 millioner.

Blå i Oslo er ett av de andre stedene som er truet, og medeier Paal Mangerud sier til Dagens Næringsliv at halvparten av byens utesteder i realiteten er teknisk konkurs – som vil si at de drives for kreditors regning. At utesteder dør er en del av kapitalismens kretsløp, men at hele bransjen som heter reiseliv og servering fikk en omsetningssvikt på 30 prosent fra januar til august og regner med 60 prosent svikt fra september til nyttår, er verken en del av en trend eller en syklus. Det er en krise forårsaket av tiltak for å stanse viruset.

Pandemien er det nærmeste min generasjon har vært unntakstilstand. Og det er i slike krisetider gode hoder planlegger for tiden etterpå. Sammenligningen er selvsagt ikke treffende, men parallellene er til stede. Planene for gjenoppbyggingen av samfunnet etter freden var for lengst nedtegnet da det ble mai 1945. I en annen skala og en annen dimensjon må samfunnet ha en plan som sørger for at de delene av reiseliv og servering som ikke eies og drives av kjeder, kan komme seg gjennom krisen og planlegge for et liv etter korona.

I regjeringens ferskeste krisepakke får bedrifter som mister mer enn 30 prosent av omsetningen dekket opp mot 60 prosent av de faste kostnadene. «Lompa»-eier Arikan sier til DN at krisepakken ikke treffer når restauranten hans bare får dekket 90.000 av de 450.000 kronene stedet har i faste utgifter pr måned.

Erna og Bent skal ikke drive «Lompa» i Oslo eller de små utestedene i Fargegata i Stavanger, men det er Erna og Bent som ber dem stenge helt eller delvis ned for å stoppe koronaviruset.

Kommentar: «Vi er ikke like redde lenger. Og vi er trøtte og leie»

Min og din del av dugnaden kan være å jobbe på hjemmekontor, bremse sosial kontakt, bruke munnbind og vaske hendene, men de 17.000 ansatte i serveringsbransjen i Oslo er ikke en del av en dugnad. De 17.000 skulle ha vært på jobb. – Det er arbeidsplassene til de unge voksne, som Fri-medeier Holdhus i Fargegata uttrykker det. «Lompa» og Fri er to små biter i den 67 milliarder kroner (2017-tall) store næringen som heter reiseliv, også kjent som en del av det vi skal leve av etter «oljå».

Etter 12. mars lå gatene tomme, puber, barer og restauranter stengte, butikkvinduer var dekket av gitre og elever satt hjemme. Mange inntok en kjekkastilnærming, men nå i november er øl-smaking på Teams bare så våren 2020. Vi må gjøre det som trengs for å komme oss gjennom krisen, samtidig som vi må holde fast ved alt som gir livene våre farge. For selv om vi overlever korona, risikerer vi å kjede vettet av oss etterpå.