Har angrepet mål i Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel. Kort tid senere ble området angrepet.
Beiruts sørlige forsteder er rammet av luftangrep, melder nyhetsbyrået AFP like etter klokka 21. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Nå er det lurt å holde avstand
Konsensusen har mutert. Heldigvis.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Om vi skrur klokka tilbake til før 12. mars i fjor, var det én diagnose som gikk igjen når folk skulle sykmelde norsk debattklima. Det var polarisert og uforsonlig. Folk snakket til, ikke med hverandre, fra hver sin boble. Ikke noe spørsmål var for lite eller ubetydelig til at det ikke kunne settes på spissen og kastes inn i et ingenmannsland, mens meningsmotstanderne gravde seg ned i hver sin skyttergrav og fyrte løs.
Så kom det et fly fra Østerrike.
Les også:«Nå vet vi mer om hvordan nedstengningen påvirker foreldre og barn, og det bekymrer oss»
Det kler norske politikere at de klarer å samle seg på tvers av politiske skillelinjer når situasjonen krever det. Likevel. Det nesten totale fraværet av uenighet vi så i koronapandemiens aller første fase var et unntak, også til Norge å være. Nå er konsensusen i ferd med å mutere, og den nye, mer konfliktfylte debatten er en mer smittsom variant.
Det er bra. Vi trenger gode og skarpe diskusjoner om hvordan vi møter den mest alvorlige og langvarige krisen etter andre verdenskrig. Illusjonen om at krisehåndtering er et politikktomt rom, kan fint gå på historiens skraphaug.
Grovt sett kan det vi i mangel av et bedre ord kan kalle koronapolitikk deles i to: Forebygging og reparasjon.
Forebygging er alt som har med smittevern, restriksjoner, røde, gule og grønne nivåer, vaksiner, énmetere og masker å gjøre. Reparasjon er alle de økonomiske tiltakene som må til for å bøte på skadevirkningene av forebyggingen. Arbeidsløshet, konkurser, psykiske problemer, ensomhet, og tappingen av det oljefondet de neste generasjonene skulle nyte godt av.
Les også: – Det finnes ingen jobber for folk med min kompetanse og vi får ingen oppfølging (+)
Opposisjonspartienes spede forsøk på å skape dynamikk i koronapolitikken viser at reparasjonspolitikken er mye mer velegnet for politisering enn forebyggingspolitikken. Selv om regjeringen kunne håndtert opposisjonens vedtak om å oppheve skjenkeforbudet på en litt mindre barnslig måte, tok det seg dårlig ut at alkoholserveringen ble åpnet landet over, samtidig som den engelske mutanten tok en omvendt brexit og forserte grensene.
Derimot har angrepene på regjeringens politikk når det gjelder reparasjonstiltakene, vært både politisk viktige og strategisk riktige. Det har gjort mange av tiltakene bedre og mer rettferdige. Og der opposisjonen allikevel ikke har fått gjennomslag, har uenigheten vist tydelig at regjeringen er en Høyre-regjering som fører høyrepolitikk, ikke en konsesusregjering som driver med en slags allmenngyldig styringsteknikk, hevet over de politiske motsetningene.
Det gjelder særlig på to felt.
SV og Ap fikk markert tydelig at den første krisepakken manglet sosial profil da Frp og Solberg-regjeringen godtok at bedrifter som mottar kontanstøtte, kan levere utbytte til aksjonærene. Det ble sendt et tydelig signal da staten helte penger inn i store selskaper fra den ene kanten, mens aksjonærene kunne hente ut utbytte fra den andre kanten. Selv om næringsminister Iselin Nybø kommer fra Venstre, et parti som påstår at de er mest opptatt av små og mellomstore bedrifter, er det kapitalgigantene som har fått mest støtte.
Små, uavhengige gründerbedrifter, for eksempel i Oslos serveringsbransje, går over ende.
Les også:«En norsk politiker kunne aldri holdt en sånn tale. Vi kunne aldri hatt en sånn seremoni»
Petter Stordalens Strawberry Group har hittil mottatt over 170 millioner kroner. I desember skrev Ole-Andreas Elvik Næss ved Norges Handelshøyskole at fem selskaper til sammen hadde mottatt én milliard kroner i koronastøtte – like mye som 27.000 småbedrifter til sammen. Ifølge avisen Klassekampen har Dyreparken i Kristiansand mottatt 11,8 millioner i støtte, samtidig som de har tatt ut 10 millioner i utbytte.
Ekstra grelt blir dette når regjeringen fortsatt nekter permitterte feriepenger. For det har den fått mye og velfortjent kjeft. De som hevder at arbeidsløse ikke jobber, uansett, og derfor ikke trenger ferie, eller at ingen kan reise noe sted likevel, så feriepenger trenger man strengt tatt ikke, har ikke forstått noe av hva dette dreier seg om.
Ingenting.
Les også: «Hvem skal få stå først i vaksinekøen når vi er ferdige med disse aller mest utsatte gruppene?»
Lønnsmottakere får lønn 11 måneder i året. Den 12. måneden – som regel juni – får vi feriepenger, som beregnes som en prosentandel av årslønna fra forrige år. For de mange, mange som ble permittert i mars, og er forblitt permitterte, er dagpenger eneste inntekt i nesten ti av de tolv månedene i 2020. Da blir grunnlaget for feriepenger redusert tilsvarende, for de som er så heldige at de er tilbake i jobb innen sommeren.
Feriepengene beregnes bare ut fra den lønna man mottok fra 1. januar til man ble permittert – for eksempel fredag 13. mars, for å velge en dato med det riktige, symbolske alvoret. Dagpengene teller ikke med.
Feriepengene for permitterte ble fjernet i 2015, men nå har opposisjonen igjen krevd at det gjeninnføres. Foreløpig har de snakket for døve ører. Høyre, KrF, Venstre og Frp sier nei. Høyres arbeidspolitiske talsperson Heidi Nordby Lunde har kalt forslaget «galskap» og «ko-kooo».
Les også: Rastløse, kreative og spenningssøkende: Dette er fellestrekkene til skurker og gründere
Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim har, i en ellers betimelig kommentarartikkel om tappingen av oljefondet, valgt ut akkurat denne utgiften som kroneksempelet på at vi bruker pengene våre barn skulle ha hatt i framtiden.
Hvorfor Høyre og Aftenposten så konsekvent peker på de 3,4 milliardene som kunne gått til en forutsigbar sommerinntekt for alle dem som har mistet jobben og levd med en trang og usikker økonomi, som det største problemet, kan man jo spørre seg. Hvorfor er denne stønaden så kontroversiell, mens stønaden til aksjeeiere som tar ut utbytte, ikke er det?
Hvem har egentlig betalt den største prisen?
Til sommeren vil mellom 200.000 og 350.000 permitterte og ekspermitterte oppdage at de ikke får feriepenger av dagpengene sine. Det vil være snakk om flere tusen kroner for de fleste. De som har vært ledig lengst, mister inntil 35.000 kroner. Men verken avdraget på lånet, husleia eller betalingsterminalen på Kiwi kommer til å reise på ferie.
Like etter at sommeren er over, er det stortingsvalg. Da får velgerne muligheten til å gi svaret på hva som var «ko-kooo og galskap» – å fjerne feriepengene for dagpenger, eller å gi milliardstøtte til de aller rikeste, og likevel la dem ta ut utbytte.
