Permitterte savner oppfølging: – Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk

– Det finnes ingen jobber for folk med min kompetanse, og vi får ingen oppfølging, sier servitør Dragoje Milovanovic.

Det er knapt et menneske å se utenfor Oslo Plaza. Ingen går inn og ingen kommer ut av svingdøra til et av Norges største hoteller. Milovanovic har vært inne og spurt om vi kan gjøre intervjuet der, men det var visst ikke populært og det ble vist til smittevernhensyn. Nærmeste kafé er også stengt. Vi blir derfor stående ute i kulda og snakke om hvordan de permitterte har hatt det gjennom det siste året.

Milovanovic som jobber som servitør ved bankettavdelingen på Plaza, har vært permittert siden 23. mars i fjor. Han forteller at det har vært et blytungt år for de permitterte. Selv har han hatt litt å gjøre siden han er hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer ved hotellet.

– Jeg hadde høyere lønn enn det som er gjennomsnittet i dette yrket. Inntekten min er nå nesten halvert, men mange av mine kolleger har det mye verre. De fleste har minstelønn, som betyr at de fikk utbetalt rundt 23.000 kroner i måneden. Etter at de ble permittert, får de rundt 18.000 kroner. Det er lite å leve av i Oslo, og mange må støtte seg på familie eller bruke oppsparte midler, sier Milovanovic.

De som er permittert får heller ikke feriepenger, og for mange er det dramatisk.

– For folk som jobber i en lavt betalt bransje, er feriepenger en viktig buffer for å få det til å gå rundt. Nå har de mistet den også.

Han representerer 90 ansatte ved hotellet, og de aller fleste har vært permittert i snart ett år. Tall fra Nav som ble lagt fram på fredag, viser at det nå er totalt 66.749 personer som er helt eller delvis permittert. 
 
– Å gå ledig så lenge, er skadelig både psykisk og fysisk. En jobb er ikke bare en jobb. Mange har mistet sin viktigste sosiale arena. Det gjelder spesielt dem som bor alene og ikke har familie. 

– Meningen med dugnaden var vel å redde arbeidsplasser, men hvis folk ikke får en jobb å gå tilbake til, skjønner jeg ikke helt vitsen, sier Dragoje Milovanovic. Foto: Jens Marius Sæther 

Milovanovic sier de ikke har fått noen oppfølging av arbeidsgiveren.

– Ledelsen har sendt ut en e-post en gang i måneden eller annenhver måned. Det har kun vært et brev hvor de krisemaksimerer situasjonen, og det er det, sier han.

Han er også kritisk til hvordan Nav har fulgt opp dem som har vært permittert over veldig lang tid.

– I løpet av dette året har jeg kun fått beskjed om å oppdatere CV-en. Det er alt Nav har spurt om, sier han og legger til:

– Det er mange som nå trenger litt hjelp fra Nav. Alle vil jobbe, ingen vil vente på dagpenger. Men når det ikke finnes jobber, burde de permitterte også få oppfølging.

Les også: Stengte bedrifter: Frykter for titusenvis av arbeidsplasser

– Uroer oss veldig 

Parat er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som består av 13 forskjellige forbund. YS har lenge vært bekymret for at permitterte ikke får bedre oppfølging.

– Sist uke fikk vi opplyst at bare rundt 50 av 65.000 permitterte er i et arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav, sier Hans- Erik Skjæggerud, 1. nestleder i YS.

Han legger til: 

– Det er kanskje ikke så unormalt i en normalsituasjon. Men nå er det meste unormalt. Vi har grunn til å tro at kanskje så mange som flere titusen av dem som er permittert, ikke vil komme tilbake til den arbeidsplassen der de er ansatt. Veldig mange er nå permittert og får ikke oppfølging. Det uroer oss veldig. 
 
YS har mange medlemmer som jobber i næringene som har permittert flest etter at koronapandemien brøt ut. Det har gått spesielt hardt ut over dem som jobber i hotell- og restaurantbransjen og reiselivet generelt. 
 
– Arbeidskraftundersøkelsen viste at over 30 prosent av dem som er ansatt innenfor overnatting og servering, bare har fullført grunnskolen. En stor andel av disse er nå permittert. Det er mye som tilsier at de vil få problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen. Veldig mange av de permitterte er i realiteten langtidsledige, sier Skjæggerud.

Han viser til at kampen om jobbene har hardnet veldig til og at det nå i gjennomsnitt er mer enn ni personer som må kjempe om hver ledige stilling. Det finnes kurs og tiltak som de permitterte kan benytte seg av, men Skjæggerud mener det er for komplisert for den enkelte å finne ut av hvordan de skal gå fram.

– I dag har ingen oversikt over hva tilbudene går ut på eller hvor de finnes. Det betyr at det er opp til den enkelte arbeidstaker eller arbeidsgiver å manøvrere seg fram i jungelen.

Da regjeringen la fram sin krisepakke sist fredag, ble det satt av én milliard kroner til flere tiltaksplasser for arbeidsledige og permitterte. Milliarden som også skal gå til bedre oppfølging av permitterte og ledige, var et krav fra Ap, Sp, SV og Frp.

Skjæggerud mener Nav må settes bedre i stand til følge opp de permitterte.  
 
– Det handler om at de må kartlegge denne gruppen bedre og finne dem som har størst risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet. Dette er ikke kritikk av Nav, men vi mener det nå må snus litt om på det som er vanlig praksis. De som har gått permittert lenge bør få individuell oppfølging av en veileder i Nav. De må også få tilbud om arbeidstrening, mentor, opplæring og midlertidig lønnstilskudd, hvor siktemålet er ny jobb.

Ifølge Skjæggerud er det nå rundt 6.000 av YS-medlemmene som er permittert. 
 
– NHO var nylig ute med tall fra forsikringsbransjen som viste at man får en økning i antallet uføre etter store, økonomiske kriser. Det skjedde både etter finans- og oljekrisen. Vi må være oppmerksomme på at det samme kan skje etter denne krisen, og vi mener tettere oppfølging kan motvirke at det skjer igjen, sier han.

Les også: Kalles koronakur (+)

– Synes de svartmaler 

Servitør Milovanovic mener arbeidsgiveren burde fulgt opp de ansatte bedre og har foreslått at det kunne vært gjort på samme måte som når folk blir sykmeldt.

– Det handler om å se de ansatte, spørre om hvordan det går og om det er noe de kan gjøre for den enkelte. Dette mener jeg burde vært gjort regelmessig. Kanskje kunne de funnet på noe vi kan gjøre, hvorfor ikke? Vi får jo dagpenger uansett.

Milovanovic synes også at hotellet har vært for pessimistiske når det gjelder framtidsutsiktene til hotellet.

– Vi vet at vi er i en vanskelig situasjon, men jeg synes de svartmaler situasjonen for mye. Vi har fått høre at de tror at belegget ved hotellet ikke vil være tilbake på normalt nivå før 2023.

I fjor høst startet også en oppsigelsesprosess ved hotellet. Hva som skjer, vet de ennå ikke. Et flertall på Stortinget har bestemt at permitteringsperioden og støtten til næringslivet skal forlenges fram til 1. oktober.

Ansatte ved andre hoteller går også en svært usikker framtid i møte. DN kunne nylig melde at hotellkjeden Scandic sier opp 300 ansatte.

Milovanovic er sterkt kritisk til at mange hoteller og bedrifter som har fått millioner av kroner i statlig støtte, går til masseoppsigelser.

– Meningen med dugnaden var vel å redde arbeidsplasser, men hvis folk ikke får en jobb å gå tilbake til, skjønner jeg ikke helt vitsen. 

Han forteller at mange har benyttet seg av tilbudet om å ta fagbrev, et koronatiltak som ulike fagforeninger har fått på plass i samarbeid med Kompetanse Norge, men foreløpig er situasjonen på jobbmarkedet så vanskelig at det ikke er nok.

– Jeg snakket nylig med en venn som er kokk, som hadde søkt på en ledig stilling. Det var 200 søkere. Å finne jobb er nesten et umulig oppdrag når hele bransjen er rammet av en tsunami. 

Milovanovic har en bønn til alle når samfunnet igjen åpnes opp:

– Etter finanskrisen var alle i sparemodus, jeg håper folk tenker annerledes denne gangen, at de går ut og støtter hotellene og restaurantbransjen. Det vil hjelpe masse. Vi trenger nå hjelp for å overleve.

– Leit å høre

Dagsavisen har kontaktet Radisson Blu Plaza Hotel og lagt fram kritikken fra Milovanovic.

– Det er leit å høre at Dragoje Milovanovic, hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer ved Oslo Plaza, er kritisk til hvordan hotellet har fulgt opp de permitterte ved bedriften. Det ville kanskje være å foretrekke om han hadde kommet til oss med sin kritikk og forslag til forbedringspunkter direkte, i stedet for å ta disse via media, skriver hotelldirektør Tarje Hellebust i en e-post.

Han kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Vi er av den oppfatning at vi har stilt oss tilgjengelig for alle ansatte og kommunisert med et månedlig brev til alle om tiltak og tilstand ved bedriften og i reiselivsbransjen generelt. Vi har gjennomført drøftelsesmøter, ekstraordinære AMU-møter og styremøter, der også dette temaet har vært drøftet og diskutert. Hver skriftlige kommunikasjon fra undertegnede til alle ansatte, har blitt avsluttet med «du er hjertelig velkommen til å kontakte meg eller HR dersom du har spørsmål eller uklarheter», skriver Hellebust og legger til:

– Som et resultat av dette, har det vært flere ansatte som har kontaktet oss og som vi har hatt dialog med, men jeg kan selvsagt ikke gå i detalj rundt dette av personhensyn.

Milovanovic mener hotellet svartmaler situasjonen. Til det svarer Hellebust:

– Det er vanskelig for oss å svare på når vår virksomhet er tilbake til normalen, men det kommer til å ta lang tid. Vi kommer kanskje heller ikke tilbake til den «normalen» vi forlot 12. mars 2020, men en «ny normal» vil komme tilbake, og da med vesentlig flere gjester enn det vi har i dag – når, det kan vi ikke svare på i den situasjonen vi er i nå, både globalt og nasjonalt. Det er lite forutsigbarhet nå.

Les også: Kjøpesenter-eier: Disse butikkene rammes hardest

Navs prioteringer 

Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav, bekrefter at det per dags dato er rundt 50 permitterte som er på ordinære arbeidsmarkedstiltak.

– Det svinger litt fra måned til måned. Vi prioriterer de som står helt uten tilknytning til arbeidslivet først. Hos denne gruppen har arbeidsmarkedstiltak størst effekt, sier han og legger til:

– Det er viktig å understreke at når man er permittert har man et arbeidsforhold tilknyttet arbeidsgiver. I utgangspunktet skal den som er permittert komme tilbake til samme jobb.

Hugvik sier at mange av de permitterte ikke oppfatter seg selv som arbeidssøkere, men alle skal følges opp gjennom «selvbetjeningsløsninger og telefon».

– De som registrerer seg som arbeidssøkere kan henvende seg til Nav for bistand og få veiledning i jobb-søkerprosessen. Som permittert kan du ta deg midlertidig arbeid. Selv om vi i liten grad bruker ordinære arbeidsmarkedstiltak på dem som er permittert, følger vi opp de permitterte når det gjelder å fylle ut CV, være aktiv jobbsøker og benytte mulighetene for å kombinere kompetanseheving med dagpenger. Det finnes mange muligheter hos fylkeskommunen og Kompetanse Norge.

Hugvik sier at dersom Stortinget bevilger mer penger til Nav, vil de «ytterlige forsterke oppfølgingen og tiltaksbruken for ledige og permitterte».