Debatt

Bak lukkede dører

Nå vet vi mer om hvordan nedstengningen påvirker foreldre og barn, og det bekymrer oss.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet av Miriam Sinkerud Johnson, førsteamanuensis/psykolog, OsloMet, Nora Skjerdingstad
profesjonsstudent i psykologi, UiO, Omid V. Ebrahimi, psykolog/stipendiat, Asle Hoffart, professor/seniorforsker og Sverre Urnes Johnson, førsteamanuensis/seniorforsker, UiO/Modum Bad

De inngripende tiltakene som ble implementert ved nedstengingen i mars i fjor snudde familiers hverdagsliv på hodet. Hjemmet ble omgjort til arbeidsplass, skole og barnehage. Uforutsigbarheten og usikkerheten om tiltakenes varighet var en belastning for folk flest; hvor lenge skal vi fortsette slik? Snakker vi om mange måneder?

Les også: Lettelser for barn og unge: – De har lidd mer enn det som er rettferdig 

Vi står på nytt på terskelen til en inngripende nedstengning av samfunnet. Forskjellen nå er at vi vet mer om hvordan nedstenging og sosial isolasjon påvirker foreldre, barn og familieliv.

Korona-nedstengingen i mars i fjor var en kollektiv stress-test for foreldre og barn som måtte tilbringe dager og uker isolert innenfor husets fire vegger. I likhet med resten av verden opplevde vi en unntakstilstand preget av isolasjon, ensomhet, angst, utbrenthet og økonomisk usikkerhet.

Nå er vi der igjen, elleve måneder etter forrige pandemi-nedstengning. Men noe er nytt. Ved nedstegningen i mars hadde vi lite forskningsbasert kunnskap om konsekvensene av distanseringstiltakene på familiefungering og psykisk helse blant foreldre og barn. Siden den tid har forskere verden over jobbet iherdig for å få mer kunnskap på feltet. Allerede nå, mindre enn ett år etter, har vi til sammenligning et solid forskningsfundament som gir et bilde av konsekvenser og risikofaktorer knyttet til de inngripende tiltakene som familier i hele verden nå opplever på nytt.

Les også: Negativ effekt av hjemmeundervisning: – Blir en brå oppoverbakke nå

Den ferske kunnskapen trekker i samme retning; å stenge barnehager og barneskoler utgjør en betydelig helserisiko for foreldre og barn. Funn fra nasjonal og internasjonal forskning antyder at foreldrestresset har økt blant mange foreldre siden starten av pandemien, og at psykologiske helseplager har økt i befolkningen generelt og blant foreldre og barn spesielt.

Vår studie, som kartla stress, utbrenthet og psykiske helseplager blant 2868 foreldre to uker etter nedstengningen i mars, viste at mange foreldre opplevde høy grad av stress knyttet til rollen som forelder, i tillegg til symptomer på angst og depresjon.

30% av foreldrene rapporterte at de var sintere på barna sine enn tidligere. Foreldre som fulgte tiltakene i stor grad og som var sosialt isolerte hjemme med barna sine, opplevde mest stress og mest psykiske helseplager. Og jo mer stress foreldre opplevde under den første nedstengningen, jo mer utbrenthet rapporterte de flere måneder inn i pandemien.

Nesten en fjerdedel (23 %) av de 2868 foreldrene i vår studie rapporterte vesentlige nivåer av angst og depressive symptomer. Blant de yngste foreldrene, mellom 21 og 30 år, var dette nivået på hele 34 %. Å være yngre forelder var også knyttet til mest utbrenthet målt flere måneder inn i pandemien.

Dette kan henge sammen med at yngre foreldre er ferskere i foreldrerollen og har yngre barn som krever mer tilsyn. Andre undergrupper som rapporterte om mer utbrenthet og mer angst- og depresjonssymptomer, var foreldre uten jobb og de som hadde en tidligere psykisk lidelse. At arbeidsledigheten øker er bekymringsverdig sett i lys av disse funnene.

Funnene sier noe om viktigheten av å ha arbeid for den psykiske helsen blant foreldre. I tillegg rettes søkelyset mot foreldre som allerede sliter med psykiske problemer under pandemien. Dette er spesielt bekymringsfullt siden nedstengningen av samfunnet påvirker tilgjengeligheten av helsetjenester og hjelpetilbud for foreldre og familier. Tvert imot bør slike helsetilbud styrkes. Det bør etterstrebes å finne alternative og fleksible måter å fremdeles være tilgjengelige for familier som har behov. Vi vet at behovet er der blant mange.

I enkelte studier har foreldre også rapportert at de har opplevd perioden under nedstengningen som berikende, i den forstand at de har hatt mer kvalitetstid sammen med familien, som har styrket relasjonene. Hvilke faktorer som er med på å bygge motstandsdyktighet bør derfor studeres i videre forskning.

Les også: Helsedirektoratet leste ikke bruksanvisningen for koronavaksinen først

Videre vet vi, fra forskningen på feltet, at stress, utbrenthet, angst og depresjon blant foreldre er en risikofaktor for voldsutøvelse mot barn. Når nyere studier viser at stress, angst og depresjon øker blant foreldre under nedstengning, øker det også bekymringen for hvordan barn har det hjemme, spesielt barn som har vært utsatt for vold i hjemmet før. I før-pandemisk tid har omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn blitt avdekket som et massivt samfunnsproblem. Tall fra Politidirektoratet, som bekrefter en økning i antall mishandlingssaker og seksuelle overgrep mot barn under 16 år, viser at dette ikke bare er en bekymring, men et høyst reelt problem.

Sårbare barn og familier blir mer usynlige i en periode hvor de aller fleste tilbringer mesteparten av tiden hjemme. Øynene som pleier å se, slik som barnehageansatte og skolelærere, ser ikke lenger. Samfunn opplever redusert evne til å oppdage tilfeller av vold i hjemmet, gitt at nettopp skoler og barnehager spiller en viktig rolle i å oppdage denne volden. Ansvaret som disse instansene har, må opprettholdes under denne perioden.

Les også: Slik har unge opplevd smitteverntiltakene

Regjeringen må ha en beredskapsplan for hvordan sårbare barn skal ivaretas. En slik beredskapsplan må etableres på lik linje med annen form for kommunal beredskap, når nødhjelp er nødvendig. Det forutsetter at det bevilges nok midler som støtter opp under en slik beredskapsplan. Ikke bare nå, men også dersom en lik situasjon skulle oppstå igjen.

Mer fra: Debatt