«Folk kjører ikke bil for moro skyld» er en kritikk jeg ofte møter som MDG-politiker. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Mange kjører bil oftere enn vi trenger. Ofte av gammel vane eller fordi bilen uansett står der.
Men det er også en kjerne av sannhet her: Veldig mye av grunnen til at vi kjører bil, er at de tilbudene og tjenestene vi trenger ligger langt unna, enten det er kulturtilbud, idrettshaller, skoler, barnehager eller butikker.
Hvis man får barnehageplass på den andre siden av byen, så nytter det ikke å få hverdagen til å gå opp med sykkel eller månedskort.
Det er lettere å slå av en prat med naboen hvis man møtes til fots eller på sykkel.
Derfor er det så viktig å bygge ut et godt lokalt tilbud i alle bydeler. MDG har satt «timinuttersbyen» som vår store visjon for byutviklingen de neste fire årene. Dette betyr å skape små landsbyer i byene, rundt gode felles tilbud innen kort avstand hjemmefra.
Timinuttersbyen er i tråd med visjoner som har blitt populære i mange andre land. Den ble først lansert av Carlos Moreno, professor ved Paris 1 Panthéon-Sorbonne-universitetet i 2016, og har inspirert byplanleggere over hele verden. I Paris, Barcelona, Oxford, Shanghai og mange andre byer.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UZ756BVPPBCJ5A3CJ6SRDG35ZE.jpg)
Enkelte konspirasjonsteoretikere har blitt overbevist om at dette er en skjult plan for å nekte mennesker å reise mer enn 15 minutter hjemmefra. Denne feberfantasien er heldigvis ikke forankret i virkeligheten. Trolig er dette etterdønninger av de harde tiltakene under pandemien.
Visjonen om «timinuttersbyen» har ingenting med tvang eller reiseforbud å gjøre, men tvert imot om større frihet, ved at man slipper å reise langt for å få de tilbudene man trenger i hverdagen.
Stadig flere mennesker bor i byer, også her til lands. Stadig flere merker både de store fordelene, og utfordringene med å bo tett på hverandre. I tettbygde strøk skaper biltrafikk store bilkøer, plassmangel, forurensing og økt risiko for ulykker.
I en by kan det også være vanskeligere å skape de mellommenneskelige båndene og nabolagsfølelsen som kan komme mer naturlig i mindre bygdesamfunn.
Å skape timinuttersbyer, hvor gode fellestilbud er på kort avstand hjemmefra er ikke minst verdifullt for barna våre. I store deler av Oslo er dette allerede tilfelle, men i ytre by, der de fleste barna i byen bor, er det ofte lengre reisevei. Dette kan vi gjøre noe med.
I Oslo har vi et fantastisk utgangspunkt for «timinuttersbyen». Byen er bygd ut langs kollektivknutepunkter og skinnegående transport. Byrådet har sørget for et taktskifte i utbyggingen av barnehager og flerbrukshaller. Både skoler og biblioteker som er meråpne gir steder å henge for barn og unge etter skoletid.
Men vi kan gjøre mye mer.
For MDG er det to ting som er ekstra viktige for å realisere timinuttersbyen i hele Oslo: trafikksikkerhet og tilgang til gratis møteplasser. God tilgang til lokaler som kan lånes av frivilligheten, brukes til private arrangementer og andre hyggelige tilstelninger, trygge parker og lekeplasser, og et variert tilbud av butikker og serveringssteder.
[ Syden koker over ]
Allerede ser vi at private aktører ser verdien av å skape gode møteplasser. Sæther Torg på Nordstrand har blitt en «piazza» med uteservering som gir gode urbane kvaliteter. I store deler av ytre by finnes det enda større potensial. Den nye parkeringsnormen i Oslo kommune legger til rette for at enda mer plass brukes til byliv framfor tomme biler i framtidige prosjekter.
Når det kommer til trafikksikkerheten, så handler det om bevegelsesfrihet for alle. En artikkel i den britiske avisa Daily Mail illustrerer problemet godt: Journalisten intervjuet representanter for fire generasjoner fra en familie i Sheffield.
Oldefar som vokste opp på 20-tallet, kunne selv ta seg til fots dit han skulle. Som guttunge hadde han hverken sykkel eller råd til å ta bussen, men han ruslet selv opp mot en mil for å fiske på favorittplassen.
Bestefar som vokste opp på 50-tallet kunne fortelle at han ikke fikk gå lenger enn halvannen kilometer på egen hånd, til en skog som lå i nærheten.
Moren i familien kunne fortelle at hun som åtte-åring ikke fikk gå lenger enn til et badebasseng som lå 600 meter unna, mens minstemann i familien fikk streng beskjed om å ikke gå lenger på egen hånd enn ned gata, 300 meter unna. For hver generasjon krymper barnas verden, fordi vi har skapt byer der det føles utrygt å la dem ferdes på egen hånd.
[ Lokaldemokratiet er vakkert ]
Et bilbasert samfunn skaper lite bevegelsesfrihet for barn, særlig hvis gata utenfor hageporten mangler fortau, eller veien til nærmeste flerbrukshall eller fotballbane går langs en mye trafikkert vei. Når vi reduserer biltrafikken, bygger fortau og sykkelveier og ruster opp snarveiene, så øker vi barnas bevegelsesfrihet. Det er mange selvoppofrende foreldre som bruker ettermiddager og kvelder på å skysse barna rundt til aktiviteter i bil. Det kan både være hyggelig og givende.
Men den største tjenesten vi gjør barna våre er ikke nødvendigvis å være deres privatsjåfører, men å gi dem friheten til å ferdes trygt selv, enten de skal på skolen, på trening eller møte venner.
For eldre, og folk som er dårlige til beins, kan flere benker langs veien gjøre det lettere å legge ut til fots. Samtidig har vi tilbud som «Rosa busser» som tilbyr tilrettelagt og god transport på bestilling. I indre by har vi «strøksgater» som utvikles med ekstra gode forhold for gående og syklende.
Dette bør vi også få mer av i ytre by. Gatetun og nabolagsgater med benker, blomsterkasser og andre ting som markerer at du ferdes i et nabolag, og at myke trafikanter har like mye rett på plass som bilen.
Ikke minst er det lettere å slå av en prat med naboen hvis man møtes til fots eller på sykkel, enn dersom man passerer hverandre i bil.
En by full av gode nabolag der de viktigste tjeneste og tilbudene vi trenger i hverdagen er innenfor gangavstand er en tryggere, triverligere, grønnere og vennligere by, både for unge og gamle.
Derfor ønsker MDG å videreutvikle konseptet «timinuttersbyen» i hele Oslo i årene som kommer.