Debatt

Syden koker over

Dette kan bli den varmeste sommeren vi noen gang har opplevd, og den kaldeste sommeren i resten av våre liv.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Athen er den varmeste storbyen i fastlands-Europa. For to år siden samlet statsledere fra middelhavsland seg i Athen for å signere en erklæring om å kutte klimautslipp, i en felles anerkjennelse av at middelhavslandene er ekstremt utsatt for global oppvarming.

Europa varmes opp dobbelt så raskt som snittet på jordkloden, og Middelhavet er pekt ut som et «hotspot» for klimaendringer, blant annet på grunn av geografiske og klimamessige forhold som gjør det spesielt sårbar for tørke.

Eivind Trædal

I framtida står Athen ifølge The Guardian i fare for å bli den første storbyen som blir mer eller mindre ubeboelig dersom oppvarmingen ikke bremses. Erklæringen ble signert for to år siden, da skogbranner herjet byen. I år har Akropolis måttet holdes stengt for turisme på grunn av den intense varmen.

Hetebølgene som rammer Sør-Europa har blitt så heftige at de har begynt å få navn. I Italia kaller de den Cerebus, den trehodede hunden som vokter dødsriket. Sevilla, som alltid har vært en varm by, rammes nå enda hardere enn vanlig. Nå er «Kharon» på vei, oppkalt etter dødsrikets fergemann i gresk mytologi.

Spania har opplevd både langvarig tørke og voldsomme oversvømmelser, store deler av avlingene er allerede tapt. Det får direkte påvirkning på oss her i Norge, som kan vente oss høyere priser på frukt og andre matvarer.

Nordmenns sydenturer har dessverre bidratt til å gjøre Syden til et varmere og mindre trivelig sted. De siste månedene har Norge hatt heftige debatter om kjøttforbruk, etter at de nye kostholdsrådene kom.

De fleste er kanskje ikke klar over at du kan nulle ut hele effekten av å kutte kjøttforbruket med én sydentur. Dermed bidrar vi til å ødelegge det vi er glad i med våre mange flyturer til (stadig) varmere strøk.

Grunnen til at landene rundt Middelhavet er spesielt bekymret for klimaendringene er at det rammer mye mer enn våre sydenturer.

Media har gjort en god jobb med å dekke sakene, selv om mange av nyhetsoppslagene i norske medier handler om hvordan dette rammer turistene. Vi kan lese om nordmenn på vei til hetebølge som synes det virker litt skummelt med varmen. Eller om en norsk familie bosatt i Spania som ønsker å reise til norsk sommer.

Eller om en familie fra Vestlandet som søker tilflukt ved bassenget. «Populære feriesteder for norske turister får det varmest». VG viste til og med hvor raskt en is smelter i hånda di i den spanske sommersola. Såpass dramatiske er konsekvensene!

Ingen skal si at norske sydenturister ikke var advart: 14. mars i år advarte klimaforsker Rasmus E. Benestad nordmenn mot å bestille sydenferie i sommer, fordi sjansen var overhengende for en ny kraftig hetebølge. Han fikk rett. Derfor er det et tankekors hvordan mediene selv har oppmuntret folk til å reise sørover, med oppslag som «Nå dumpes prisene: − Absolutt mulig å gjøre et feriekupp» eller «Prisras på restplasser – slå til nå». Glem advarslene, her er det penger å spare for den som vil forurense klimaet med et par hundre kilo ekstra CO2 for å kunne holde seg innendørs ved en aircondition i sommer.

Men dette handler ikke først og fremst om at middelhavslandene blir mindre attraktive feriedestinasjoner. Grunnen til at landene rundt Middelhavet er spesielt bekymret for klimaendringene er at det rammer mye mer enn våre sydenturer.

Det betyr at avlinger svikter, vanntilførselen blir mindre trygg, skoger brenner ned, arbeid blir nesten umulig i heteperiodene, mennesker dør av heteslag. Middelhavsregionen er hjem til nesten en halv milliard mennesker.

De kan ikke velge å droppe syden-turen og nyte en «norsk sommer». De bor der. Og de produserer mat til oss. De dramatiske hetebølgene i Sør-Europa og i andre deler av verden er ikke et forbigående fenomen, men en forsmak. Dette kan bli den varmeste sommeren vi noen gang har opplevd, og den kaldeste sommeren i resten av våre liv.

Den globale oppvarmingen vil nemlig ikke bremse eller stoppe får alle land lykkes i å kutte klimautslippene våre. Det betyr at vi må kutte all bruk av fossil energi, redusere forbruket vårt, venne oss av med hyppige flyreiser og et høyt kjøttforbruk, og skape et bærekraftig samfunn basert på fornybare energikilder. Det er vanskelig, men det er nødvendig.

Det er ikke sydenferiene våre som er truet, men sivilisasjonen vår.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt