Mann skutt av politiet i Hønefoss
En mann er skutt av politiet etter meldinger om slagsmål med kniv i Hønefoss sentrum tirsdag formiddag. En kvinne ble skadet i slagsmålet.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 10.46.
– Det ble sagt at en person hadde kniv. Da politiet kom fram, var en person skadet, og en hadde kniv. Sistnevnte ble skutt av politiet, skriver operasjonsleder Solveig Angeltveit Valderhaug i Sørøst politidistrikt i politiloggen.
Hun opplyser til Ringerikes Blad at det er en mann som er skutt, og at en kvinne er skadet.
– Mannen er trolig gjerningspersonen og sto med kniven da politiet kom fram, sier Valderhaug til avisen.
Politiet sier de har kontroll og at det fremstår som en isolert hendelse. De er på stedet med store ressurser.
– Ambulanse følger opp de skadede, skriver Valderhaug.
Spesialenheten er varslet, og politiet har startet etterforskning. (NTB)
Ti drept i skoleskyting
Minst ti personer er drept og et tosifret antall alvorlig såret i en skoleskyting i Graz i Østerrike, ifølge byens ordfører. Den antatte gjerningspersonen er også død.
Politiet fikk melding om skytingen rundt klokka 10, skriver Kronen Zeitung.
Blant de drepte er det flere elever og minst en voksen, ifølge ordfører Elke Kahr. I tillegg er det mange sårede, sier Kahr ifølge det østerrikske nyhetsbyrået APA. Hun kaller hendelsen en «forferdelig tragedie».
Forbundskansler Christian Stocker omtaler det som en «nasjonal tragedie».
– Det finnes ikke ord for å beskrive den smerten og sorgen alle vi i Østerrike føler nå, sier han.
– Dette var unge mennesker som hadde hele livet foran seg. En lærer som var med dem på reisen, sier president Alexander Van der Bellen.
Kronen Zeitung skriver at et tosifret antall mennesker har fått alvorlige skader. Gjerningspersonen skal ha åpnet ild i to klasserom og ble senere funnet død på et toalett, ifølge avisa. Dette er ikke blitt bekreftet.
Politiet opplyser på X at de antar at gjerningspersonen handlet alene.
Østerriksk politi bekrefter på X at det ble hørt skudd ved skolen, og et politihelikopter bidro i politiaksjonen. Like etter 11.30 meldte politiet at de har kontroll på situasjonen, og at faren er over.
Angriperen skal være en elev, melder den østerrikske kringkasteren ÖRF, som viser til politikilder. Blant dem som er alvorlig såret, er både elever og lærere, sier en polititalsperson til ÖRF.
Graz er Østerrikes nest største by og ligger sørøst i landet. Rundt 300.000 mennesker bor der. (NTB)
17 drept ved nødhjelpssenter
Minst 17 ble drept og dusinvis såret da israelske soldater åpnet ild mot mennesker ved et nødhjelpssenter sentralt i Gaza tirsdag, ifølge lokale helsemyndigheter.
De sårede ble brakt til to sykehus, Al-Awda i Nuseirat-leiren sentralt i Gaza og Al-Quds i Gaza by i nord, opplyser leger til nyhetsbyrået Reuters.
Nødhjelpssenteret driftes av den omstridte stiftelsen Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som består av væpnede leiesoldater, tidligere CIA-agenter, militære og hjelpearbeidere. GHF har ikke kommentert saken.
Det israelske militæret (IDF) sier de undersøker hendelsen. I forrige uke advarte IDF palestinerne mot å nærme seg veier som fører til GHF-områder mellom klokken 18 og 6 lokal tid, og beskrev disse veiene som stengte militære soner.
GHF støttes av Israel og USA og opererer i områder som kontrolleres av israelske styrker.
FN kaller Israels matutdeling et brudd på humanitærretten. Det samme gjør GHFs tidligere leder Jake Wood, som trakk seg kort tid før matutdelingen startet. (NTB)
Greta Thunberg er på vei hjem
Aktivisten Greta Thunberg, som var om bord seilbåten som ble bordet på vei til Gaza, er tirsdag på vei hjem til Sverige, melder det svenske nyhetsbyrået TT.
– Hun har allerede reist, sier talsperson Moatasem Zedan i den israelske menneskerettsorganisasjonen Adalah til nyhetsbyrået.
Thunberg og flere andre aktivister forsøkte å nå Gaza med nødhjelp da de ble bordet av israelske spesialsoldater natt til mandag.
Siden ble de eskortert til havnebyen Ashdod, der de satt fengslet i 20 timer før de natt til tirsdag ble tatt til Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv for avhør. Der fikk de valget om å bli sendt ut av landet frivillig eller framstilles for en israelsk domstol.
Thunberg sier ifølge Expressen at hun gjør mer nytte for seg utenfor Israel.
– Jeg gjør mer nytte utenfor Israel enn om jeg tvinges til å bli her noen uker. Om vi velger å bli her mot israelske myndigheters vilje og blir fengslet noen uker, skader det vår sak, sier Thunberg til sine advokater, ifølge avisa. (NTB)
Israelsk angrep i Jemen
Israel har gjennomført angrep mot havnebyen Hodeidah i Jemen, ifølge den houthi-kontrollerte fjernsynsstasjonen Al Masirah.
Meldingen kom tirsdag morgen etter at det israelske forsvaret (IDF) sent mandag kveld publiserte en melding på X med oppfordring til evakuering av de houthi-kontrollerte havnene Ras Isa, Hodeidah og Salif i Jemen.
Senere tirsdag morgen bekrefter IDF at de har gjennomført angrep mot Hodeidah. I en uttalelse skriver de at de «angrep terrormål» og anklager houthiene for å bruke havna til å frakte våpen.
Israels forsvarsminister Israel Katz truer samtidig houthiene med både sjø- og luftblokader dersom de ikke stanser angrep mot Israel. (NTB)
Vil gi automatisk barnehageplass
Regjeringen vil at flere barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn skal gå i barnehage. To ekspertutvalg anbefaler automatisk opptak i barnehage som tiltak.
I en Stortingsmelding regjeringen har lagt fram, skisserer de flere alternative ordninger for å få alle barn i barnehage, skriver Utdanningsnytt.
– Barnehagen er en av de viktigste fellesarenaene vi har. Det er en unik arena for integrering og språkutvikling, og vi vet at det å gå i barnehage har noe å si for hvilket utgangspunkt du får videre i livet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Per i dag går 94 prosent av barna mellom ett og fem år i barnehage, men andelen er langt lavere for eksempel i familier med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.
Mens 82 prosent av ettåringer går i barnehage, er det bare 61 prosent blant minoritetsspråklige ettåringer som benytter tilbudet.
Regjeringen vil teste en ordning der barn automatisk får tilbud om barnehageplass, for eksempel fra måneden de fyller ett år.
Stortingsmeldingen skisserer alternative ordninger, som utvikles i dialog med kommunene og aktuelle fagmiljøer. Et forslag er å innføre områdesatsing ettersom deltakelsen i barnehage varierer lokalt. (NTB)
Fra i dag endres tingrettene
Endringene i kretsene til flere av tingrettene trer i kraft i dag, tirsdag. Fem av tingrettene som har vært fram til nå blir delt opp.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte i 2022 på høring et forslag om å gjeninnføre domstolsstrukturen fra før reformen i 2021. Tirsdag trer endringene i kraft som innebærer deling og justering for flere av tingrettene.
Fra tirsdag er det dermed 28 tingretter i Norge.
Vestre Innlandet tingrett deles i Gudbrandsdal tingrett og Vestoppland og Valdres tingrett.
Østre Innlandet tingrett endrer navn til Hedmarken og Østerdal tingrett.
Telemark tingrett deles i Øvre og Nedre Telemark tingrett.
Buskerud tingrett og Ringerike, Asker og Bærum tingrett deles inn i tre nye kretser: Buskerud tingrett, Ringerike og Hallingdal tingrett og Asker og Bærum tingrett.
Møre og Romsdal tingrett deles i Sunnmøre tingrett og Nordmøre og Romsdal tingrett.
Hordaland tingrett deles i Hordaland tingrett og Hardanger og Voss tingrett. (NTB)
Sender 2000 nye nasjonalgardister
President Donald Trump sender ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden til Los Angeles. Dermed er 4000 nasjonalgardister beordret til USAs nest største by.
– Jeg er nettopp blitt informert om at Trump utplasserer ytterligere 2000 soldater fra nasjonalgarden i Los Angeles, skriver Californias guvernør Gavin Newsom på X.
Kort tid etter bekreftet Pentagons talsmann Sean Parnell styrkeøkningen. Han sier at nasjonalgardistene skal bistå USAs føderale innvandringsmyndighet Ice og politiet.
Dermed dreier det seg om totalt 4000 soldater fra Californias nasjonalgarde som skal settes inn etter flere dager med protester mot Trumps deportasjon av migranter.
Fra før har Trump beordret 2000 nasjonalgardister til Los Angeles. 300 av dem er utplassert i storbyen.
– De første 2000 har ikke fått mat eller vann. Bare rundt 300 er utplassert. Resten av dem sitter der, uvirksomme, uten ordrer, i føderale bygninger, skriver Newsom.
Han kaller Trumps utplassering av nasjonalgardister hensynsløst og meningsløst, og sier det er «respektløst overfor våre soldater».
Mandag uttalte Trump-administrasjonen at Trump sender opptil 700 marineinfanterister til Los Angeles, der de skal bistå politiet med å slå ned protester inntil flere soldater fra nasjonalgarden er på plass. Newsom har beskrevet dette som «forrykt». (NTB)
Avsetter vaksinerådgivere
USAs helseminister avsetter alle de 17 medlemmene i en vitenskapelig komité som gir vaksineråd til landets nasjonale smittevernmyndighet CDC.
Robert F. Kennedy Jr. begrunner avsettelsene i en kronikk i The Wall Street Journal. Der anklager han de 17 for å være involvert i for mange interessekonflikter.
– I dag prioriterer vi å gjenopprette offentlig tillit fremfor en spesifikk agenda for eller mot vaksiner, sier Kennedy i en uttalelse.
– Allmennheten må vite at upartisk forskning, vurdert gjennom en åpen prosess og skjermet fra interessekonflikter, ligger til grunn for anbefalingene fra våre helseinstitusjoner, sier han.
Kennedy varsler at han skal erstatte de 17 med nye medlemmer som han selv skal velge.
Komiteen ACIP (Advisory Committee on Immunization Practices) er et organ som gir vaksineråd til Centers for Disease Control and Prevention (CDC, som er USAs svar på det norske Folkehelseinstituttet). Komiteen har aldri sagt nei til noen vaksine, hevder Kennedy.
Men beslutninger om godkjenning av vaksiner er ikke noe ACIP foretar. Det er et ansvarsområde som tilhører det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA (Food and Drug Administration). ACIPs rolle er å gi råd til CDC om hvilke grupper av befolkningen som kan ha størst nytte av vaksiner som allerede er blitt godkjent. (NTB)
Odesa og Kyiv under droneangrep
En person er drept i et russisk droneangrep som rammet et sykehus og boliger i havnebyen Odesa, sier guvernør Oleg Kiper. Også Kyiv var under angrep i natt.
– Fienden angrep Odesa i stort omfang med droner, skriver Odesas guvernør Oleg Kiper i meldingstjenesten Telegram.
Han sier angrepet førte til branner og ødeleggelse på sivil infrastruktur.
– Russerne angrep en fødeklinikk, en akuttmedisinsk klinikk og boligbygninger, skriver Kiper, som også har lagt ut bilder.
Han legger til at ingen er verken drept eller såret på sykehuset, og at pasienter og ansatte ble evakuert.
Derimot ble en person drept og minst fire såret i droneangrep som rammet boligbygninger i sentrum av byen, ifølge en senere oppdatering fra Kiper.
I Kyiv melder byens militæradministrasjon om et omfattende droneangrep som førte til ødeleggelser på boliger, kontorbygninger og industribygg i seks bydeler.
Ved 5-tiden tirsdag morgen var faren over, opplyste militæradministrasjonen på Telegram.
Tidligere natt til tirsdag russiske luftfartsmyndigheter meldte om et ukrainsk droneangrep mot Moskva og som førte til at trafikken via hovedstadens fire flyplasser ble midlertidig innstilt.
Ifølge russiske nyhetsbyråer skjøt russisk luftvern ned 76 ukrainske droner over Russland i løpet av en to timers periode sent mandag kveld.
Meldingene natt til tirsdag kom ett døgn etter at Russland ifølge Ukrainas luftforsvar sendte 479 droner og 20 raketter mot landet natt til mandag, krigens hittil største droneangrep ifølge Ukraina. 460 av dronene og 12 av rakettene ble skutt ned, ifølge luftforsvaret. (NTB)
Debatt
Arkitektur og skyggeboksing
Sikkerhet er et av argument for et nytt, dyrt regjeringskvartal. Hva legger man i det?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Debatten om «sikkerhet» som et argument i utbyggingen av et 20 milliarders regjeringskvartal i Oslo, avdekker en mulig utfordring i dagens planleggings-Norge, mangelen på tverrfaglig kompetanse.
Hvis det er slik at utbyggingen drives frem under et kamuflasjedekke omtalt som «sikkerhet», så blir vi jo alle lurt.
Les også: 22. juli-markering uten klemmer: – Jeg synes det er ganske trist
Men det kan jo faktisk også tenkes at «sikkerhet» er et velment motiv sett i lys av hva Norge har opplevd på akkurat denne tomten. Noen vil hevde at det ikke bare er velment, men absolutt nødvendig.
Hvis man i ettertid kommer til at de beste løsningene ikke ble funnet med den foreliggende planen, må vi kanskje lete etter årsakene andre steder enn blant sikkerhetssultne byråkrater som legger premissene for den brief/romprogram/planpremisser som arkitekter får seg forelagt, og som regel aksepteres uten store innvendinger.
Man biter jo sjelden hånden som gir en mat.
Et sted man kan begynne letingen etter alternative årsaker, er i måten utdannelsen innen arkitektur og byplanlegging er bygget opp på. Regjeringskvartalets utvikling kan vise seg å bli nok et eksempel på at mer tverrfaglighet er påkrevd.
Riktignok har myndighetene under planleggingen av regjeringskvartalet lagt vekt på å innhente ekspertuttalelser, arrangert høringer og konsultert en rekke ekspertpanel som utreder forskjellige sider ved saken og arkitektene har fått støtte av en rekke spesialister som de selv ikke måtte ha in-house.
Men alt dette er dessverre nødvendig fordi de prosjekterende fagfolk (byplanleggere, arkitekter og landskapsarkitekter) ikke er utstyrt med nødvendig sikkerhetskompetanse og derved verken kan opplyse eller begrense oppdragsgiverens sikkerhetskraviver.
I stedet for at denne sikkerhetskunnskapen er en integrert del av planleggingsteamets sentrale indre kjerne blir kompetansen ofte kjøpt inn som eksterne konsulenttjenester.
Les også: Hundre års hemmelighold om korona
Resultatet ser man ofte i mange slags byggeprosjekter med sikkerhetsutfordringer.
Man ender opp med en kompakt bunkerlignende løsning. Når sikkerhet settes opp mot arkitektur og byplanlegging og ofte underbygges med informasjon i konfidensielle dokumenter, som av sikkerhetshensyn naturlig nok er unntatt offentlighet, blir det vanskelig å føre en opplyst debatt internt i planleggingsteamet.
Det blir mest skyggeboksing.
Denne utfordringen har vi som utdanner arkitekter og byplanleggere lenge sett og også forsøkt å adressere. Svaret er mer tverrfaglighet, mer cross over, mer helhetlig tenkning for at planleggere skal kjenne begrepsapparatet, den verdenen som sikkerhetsekspertene operer i og kunne forstå den for å omgjøre totalkunnskapen til gode innovative løsninger som til enhver tid bruker den mest relevante metode for å øke sikkerheten.
Noen ganger er ikke løsningen bunkers, men smart teknologi, dingser som «leser» situasjoner, varsler og stenger ned gater og bygninger.
Les også: Feires mens livsverket står ribbet og klar til slakt
Andre ganger ligger løsningen et sted mellom bunkersen og dingsen, men for å føre en fornuftig dialog med oppdragsgiveren kreves kompetanse om muligheter og begrensinger og et tilhørende språk som gjør at alle sider skjønner hverandre. Nettopp dette kan se ut til å være en mangel i dag.
Ved universitetet i Stavanger har det teknisk naturvitenskapelige fakultet et Institutt for Sikkerhet, Økonomi og Planlegging (ISØP).
Planleggingsdelen består av By- og regionplanlegging hvor vi hvert år utdanner 20-25 mastergrads byplanleggere, i tillegg til at vi veileder PhD studenter.
Da vi i samme institutt har en kjent Samfunnssikkerhets avdeling som har gjort seg godt bemerket internasjonalt har det lenge vært naturlig for oss å arbeide mellom de to fagene som ellers ofte opptrer som avgrensede sfærer.
Vi har utviklet masterkurs som ser på byplanleggerens rolle i et sikkerhetsperspektiv. De siste års terroraksjoner og nå nok en pandemi, har gitt oss forsterket tro på at samarbeidet gir bedre by- og regionplanleggere.
Masterkursene (BYG 610 og BYG 640) har gitt studentene innsikt i nettopp de dilemma som kommer til syne i regjeringskvartalet.
Les også: – Det er interessant å se hvordan det har gått med Utøya-generasjonen i etterkant
Vi har de siste årene hatt en rekke studenter som har skrevet sin masteroppgave om relasjonen mellom byplanlegging og samfunnssikkerhet.
For å ytterligere understreke viktigheten av dette tverrfaglige samarbeidet og for å respondere på den økende etterspørselen har de to faggruppene for Byplanlegging og Samfunnssikkerhet utarbeidet et helt nytt Bachelor kurs, BYSAM, som planlegges oppstartet høsten 2021.
Vi håper med dette å bidra til bedre byplanlegging med en mer presis forståelse av sikkerhetsaspektet og hvordan det kan løses som en innovativ del av totaloppgaven.
Dette er også en kompetanse som arkitektskolene etterlyser og som må tas på alvor for at byene våre skal både bli gode å oppholde seg i, trygge og mindre konfliktfylte. Vi kan ikke være fornøyd før vi tar hensyn til alle disse tre forholdene og for å lykkes med det kreves mer tverrfaglighet.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
