LEDER:Hva? Nytt teater også?

Det har vært forbausende stille rundt Rogaland Teater i det siste. Ikke rundt repertoar og oppsetninger – der skjer det noe nytt hele tiden – men rundt visjonene om en ny teaterbygning. Administrasjonen på teatret satte i gang et arbeid i 2009 som munnet ut i en offentliggjøring av høringsinnspill i 2012. Parallelt med høringarbeidet er Intimscenen først stengt, og så gjenåpnet etter at en autostrada av en rømningsvei kom på plass.

Rogaland Teater, Stavanger Museum og Stavanger sykehus (i dag fylkeskommunen her) har fått tilnavnet Stavangers Akropolis. På Skjævelandstykket gjorde byens brennevinsinntekter det mulig å bygge lille Stavangers storslagne byarkitektur i mur siden Domkirken ble reist. Takket være arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff fikk Stavanger en kulturklynge nesten 100 år før den slags kom på moten. I dag stanger både Rogaland Teater og Museum Stavanger hodene i sine respektive tak. Begge institusjoner har ledere og ansatte som formelig får aktiviteten til å boble ut gjennom veggene, men nettopp tak og vegger begrenser. Det må trolig erkjennes, men Stavangers Akropolis er utgått på dato. Det kan flikkes og lappes noen år til, men teatre og museer har også sin levetid.

Protestene mot et nytt teater spretter opp så snart ordene nevnes – og det er kanskje derfor debatten foreløpig holdes i salongene. Det er jo brukt milliarder på konserthus, kulturskole, Tou Scene og kulturhovedstadsår de siste årene, og snart må vel kulturlivet ha fått sitt? Teatret fikk jo også scenetårn i 1980, produksjonslokaler i 2001 i tillegg til at Turnhallen ble overtatt i 2007? En gang må jo nok være nok – til og med for teaterlokaler fra 1883? Alle som har eid en bil vet at levetiden blir et stadig presserende spørsmål når verkstedregningene detter inn. I lengden blir det dyrt å bruke gaffateip på eksospotten og lakk på de verste ripene. De siste tiårenes utbygginger i Kannik er blant blitt til for å gi ansatte skikkelige arbeidsforhold, å innordne seg krav til brannforskrifter og universell utforming – og ikke minst å gi Barne- og ungdomsteatret spillerom. For den jevne publikummer byr teatret stadig vekk på overraskelser og opplevelser, men alle som har vært der vet at sild i tønne har god plass i forhold til publikumet i Rogaland Teaters lobby.

Stavangers Akropolis er byutvikling på høyt nivå og må sees på under ett. Hvordan skal den historiske høyden bevares, samtidig som de to institusjonene teatret og museet får utvikle seg og også utvide inntektspotensialet? Politikerne må tenke nytt og gammelt samtidig. Ryfast frigjør store kaiarealer rundt Fiskepiren. Kan et nytt teater bygges i østlig retning og gjerne trekke med seg sentrum i samme retning? Når Arkeologisk Museums utvides kan kanskje Museum Stavanger overta teatrets gamle bygninger og bli en museumsklynge som rundt Amsterdams Museumsplein?

Stavangers Akropolis er byutvikling på høyt nivå og må sees på under ett.